Sjømat og handelsrestriksjoner. Metoder for å forenkle handelen

Sentrale spørsmål i denne rapporten er: Hvordan har handelsrestriksjoner på norsk sjømat kommet til uttrykk i noen utvalgte case? Hvilke faktorer har spilt inn i forbindelse med problemene mellom ulike lands reguleringssystemer, og hvordan har man arbeidet for å komme fram til løsninger i disse sakene? Våre utvalgte case er knyttet til problemer med handelen på markedene i den Europeiske Union (EU), Sør-Korea og Russland. […]publishedVersio

Tid for satsing på landbruk i Afrika

Dette notatet drøfter behovet for forretningsmessige investeringer i jordbruket i Afrika sør for Sahara, og noen forutsetninger for at slike investeringer kan gi utviklingseffekt. Notatet presenterer noe av bakgrunnen for å forstå Norfunds strategi på jordbruksområdet. […]publishedVersio

Gender and power relations. - A case study from Mozambique

With this thesis I aim to contribute to the gender debate in Mozambique. I have found that resources controlled by married women in rural northern Zambézia have a positive influence on their intra-household bargaining power. Ownership of land, the most important asset and means of livelihood in the study area, is positively associated with the probability that the wife takes a decision individually in agricultural production related decisions. Land controlled by men, on the other side, are negatively associated with the probability that the wife takes a decision individually. This result is overall robust in decisions related to both the domestic and the production sphere of the household. This implies that the unitary household model can be rejected. Sammendrag Jeg ønsker med denne oppgaven å bidra til likestillingsdebatten i Mosambik. Ved å ta utgangspunkt i kooperativ forhandlingsteori for å analysere maktforholdet mellom gifte menn og kvinner i nordlige Zambézia, har jeg funnet ut at individuelt eierskap til jord er positivt assosiert med sannsynligheten for at kvinnen tar en beslutning. Det som kanskje er mer interessant er at jeg har funnet ut at når mannen eier jord, er dette negativt assosiert med sannsynligheten for at kvinnen tar en beslutning. Disse funnene peker i retning at individuelt eierskap til jord og andre eiendeler har en betydning for kvinners beslutningsmakt. Jeg har brukt fem empiriske modeller som tar for seg fem ulike beslutningssfærer i rurale hushold. Beslutningsmakt blir målt som sannsynligheten for at kvinnen tar en bestemmelse. Data materialet brukt i analysene er tverrsnitt data som ble samlet inn i Lioma, et område nord i Zambezia. Hypotesene som ble testet var at jord og human kapital i form av utdanning har en positiv effekt på kvinners beslutningsmakt i hjemmet. Jeg fant en assosiasjon mellom utdanning og sannsynligheten for at kvinnen tar en beslutning i bestemmelser over barnas skolegang, men dette funnet er ikke robust. Årsakene til dette kan være at det finnes nærmest ingen muligheter for å finne arbeid som krever utdanning i Lioma; og kvinnens status kan være knyttet opp mot eierskap av jord. Det kan også være feil med dataene, de har kanskje ikke målt det de skulle. Denne oppgaven må tolkes i lys av de lokale forholdene som preger Lioma. Beslutningsmakt er også dynamisk og påvirkes av utfallet i tidligere forhandlingsrunder. Funnene er likevel interessante, og burde testes på nasjonalt nivå med panel data som korrigerer for endogenitetsproblemer. De antyder at man kan forkaste modellen som analyserer husholdet som en sammensveiset enhet. Hvis dette viser seg å være gjeldene utover nordlige Zambézia, vil politikere ha et bedre grunnlag for å utarbeide politikk og virkemidler for å skape økonomisk vekst og utvikling samtidig som kvinners rettigheter styrkes, slik blant andre FNs tusenårsmål og Mosambiks plan for reduksjon av fattigdom politikk (PARPA II) har satt seg som mål

Gjennomgang av de direkte og kostnadssenkende tilskuddene over reindriftsavtalen

I forbindelse med ny reindriftsavtale for perioden 01.07.2012–30.06.2013 bestemte avtalepartene at det skulle gjennomføres en gjennomgang av de kostnadssenkende og direkte tilskuddene over reindriftsavtalen. Det første hovedformålet med denne rapporten var å besvare følgende spørsmål: I. Hvordan endringer i kostnadssenkende og direkte tilskudd har påvirket verdiskapning og markedsrettet produksjon? II. Hvordan tilskuddene har påvirket likestilling i reindriften? III. Hvordan har tilskuddene lagt til rette for de som har reindrift som hovednæring? IV. Hvordan har tilskuddene virket i forhold til inntektsfordeling mellom områdene? Det andre hovedformålet med denne rapporten var å besvare følgende spørsmål: I. Hvilke endringer kan være hensiktsmessig for å bedre reindriftens verdiskapning, samt legger til rette for økt markedsrettet produksjon? II. Hvordan kan muligheten til å ha reindrift som hovednæring styrkes? III. Hvordan kan kvinners posisjon i reindriften bedres? IV. Hvordan kan distriktstilskuddet endres for bedre å legge til rette for distriktenes arbeid med arealsaker? Rapporten har kommet med en rekke forslag til endringer av virkemidler og drøftinger av disse endringene. Summen av disse forslagene kan være større enn rammen for reindriftsavtalen. Hvilke endringer som eventuelt bør bli gjennomført, er selvsagt et politisk spørsmål og et forhandlingsspørsmål.publishedVersio

Klimatiltak i landbruket – En gjennomgang av tiltak i Klimakur 2020

Regjeringen har som mål å redusere klimagassutslipp i landbruket med 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen. I den forbindelse har kostnadseffektiviteten ved en rekke klimatiltak i jordbruket blitt beregnet ved flere anledninger. I 2010 kom Klima- og forurensningsdirektoratet med rapporten «Klimakur 2020 - Sektorrapport for jordbruk. Tiltak og virkemidler for reduserte utslipp av klimagasser». Formålet med dette notatet har vært å vurdere tre av de elleve tiltakene som er utredet i denne rapporten. Notatet har særlig vurdert usikkerheten ved beregningene som er gjort. De tre tiltakene som er vurdert innbefatter redusert norm for gjødsling og tiltak for drenering og jordpakking, stans i nydyrking og restaurering av myr og bruk av biokull. […]publishedVersio

Handlingsrommet for konkurransedyktige verdikjeder for mat

Norsk jordbruk har høy produktivitetsvekst og omstillingstakt. Investeringene er økende de siste årene. Matindustrien har gjennomført omfattende endringer i anleggsstrukturen, og er investeringstakten relativt høy. Samlet utgjør primærleddet, industrien, underleverandører av fôr, dyre- og plantemateriale, kunnskap og rådgivning osv., et av Norges mest helhetlige næringsmiljøer. Matindustrimiljøet møter økende konkurransepress fra utlandet. Norske kostnader øker relativt til kostnadsnivået i våre naboland. EU-medlemsland får økende mulighet til å levere til norske dagligvarekjeder på relativt gunstige vilkår. Industri- og dagligvarehandel ser voksende potensial for å utnytte nye produktresepter og mer foredlede matvarer til import på gunstige vilkår. Dagligvarekjedene tar også økt kontroll med industriprosesser og merkevarebygging. Å møte dette presset med økte overføringer over statsbudsjettet vil være utfordrende. Importvernet er samtidig en bærebjelke under landbrukspolitikken med stadig flere tegn på sviktende bæreevne. Norsk import av matvarer øker derfor raskt, mens norsk produksjon av helt sentrale råvarer som korn, melk og storfekjøtt er stagnerende og dels fallende. [...]publishedVersio