Tumor Necrosis Factor and the Tenacious α.

Source: doi: 10.1001/jamadermatol.2015.4322</a

Single use negative-pressure wound therapy compared to standard care in patients after carbon dioxide laser surgery for hidradenitis suppurativa

Negative pressure wound therapy is a commonly used treatment modality for surgi-cal wounds healing by secondary intention. In an open, split side study with12 patients, we compared low negative pressure wound therapy to conventionalfoam dressing the first postoperative week after carbon dioxide laser vaporization ofhidradenitis suppurativa lesions. The primary outcome was time to complete woundhealing, comparing the two intervention sites. Secondary endpoints included percep-tion of pain during intervention period and patient registered impact of the regimeson daily life activities. Low negative pressure wound therapy the first postoperativeweek tended to reduce the time to complete wound healing. Patients reported signif-icant lower pain levels from wounds treated with a negative pressure wound devicethe first postoperative week. Eleven out of 12 study participants had a preference tothe negative pressure wound therapy regime to a conventional regime with foamdressings

Toll-like receptor-mediated inflammatory responses in keratinocytes

Toll-liknende reseptor-mediert inflammasjon i keratinocytter Gjennom arbeidet i denne avhandlingen har vi ønsket å finne mer ut av hvordan hudcellen selv setter i gang reparasjonsmekanismer etter ytre påvirkning, gjennom aktivering av hudcellens eget medfødte immunforsvar. Vi har hatt fokus på Tollliknende reseptorer (TLR), som er en særlig viktig del av dette immunforsvaret Det medfødte immunforsvaret gjenkjenner molekyler som evolusjonsmessig har som fellesnevner at de er assosierte med fare for organismen. Både fremmede molekyler fra mikrober og egne molekyler som varsler om skade kan gjenkjennes av det medfødte immunforsvaret. Aktivering av det medfødte immunsystemet setter i gang betennelsesreaksjoner. For å iverksette en effektiv betennelsesreaksjon, skiller aktiverte hudceller ut signalmolekyler, kalt cytokiner, som aktiverer flere andre celletyper og dessuten er med på å regulere betennelsesprosessens videre forløp Vi begynte arbeidet med å analysere cytokinprofiler i sårvæske fra akutte sår. I tillegg så vi på hvordan celler i et sårmiljø reagerte på stimulering med ulike TLRligander og betennelsesfremmende cytokiner som er tilstede ved akutt betennelse. Analysene involverte i tillegg til hudceller også endotelceller (blodkarceller), fibroblaster (bindevevsceller), monocytter og nøytrofile ganulocytter (hvite blodceller). Et hovedfunn var at hudceller er særs følsomme for en syntetisk TLR3-ligand, polyI:C. Denne liganden er en analog av dobbeltrådet RNA, som man blant annet finner i enkelte virus. Stimulering med polyI:C utløste kraftige produksjon og frigjøring av de fleste av de 27 molekylære mediatorer vi undersøkte for. Øvrige sentrale TLR-ligander utløste liten eller ingen frigjøring av disse signalmolekylene fra hudceller. Dette funnet la grunnlaget for de videre studiene vi har gjort i denne avhandlingen, hvor vi forsøkte å finne mer ut av hvorfor hudceller er så følsomme for polyI:C, og hvordan polyI:C-stimulering fører til frigjøring av signalmolekyler viktige for igangsetting av betennelsesreaksjon. Vi gikk videre med å karakterisere hvordan polyI:C stimulering virker så å si utelukkende gjennom TLR3-reseptoren, til tross for at det finnes andre potensielle reseptorer og signaleringsmekanismer for denne liganden. Vi fant videre at TLR3- stimulering førte til en dose-respons- avhengig celledød og samtidig frigjøring av det sentrale cytokinet CXCL-8. Celledød kan skje på ulike måter, og vi har beskrevet morfologiske karakteristika som gjorde det vanskelig å klassifisere celledøden som apoptose eller nekrose. Vi spekulerte i muligheten for at denne celledøden kunne passe med en tredje kategori; pyroptose. Dette er en type programmert celledød som karakteriseres av caspase-1 aktivering, men ikke de apoptotiske caspasene -8, -9 og -3/7. Vi fant også at stimulering med polyI:C sammen med en annen nukleinsyre beskyttet mot både toksisitet og inflammatorisk respons. Denne effekten kunne vi tilskrive utkonkurrering av reseptor-mediert opptak av polyI:C i cellen. I det siste arbeidet rettet vi fokus på hvordan TLR3-responser er avhengige av caspase-4-aktivering. Caspase-4 er et protein som inngår i programmert celledød og i inflammasjon. Vi fant at TLR3-stimulering i hudceller førte til en kraftig aktivering av gener assosiert med betennelsesprosesser, herunder proformen av det viktige cytokinet interleukin-1β og bestanddeler i andre medfødte immunforsvarssystemer (NLRP3 og caspase-1). Ved å blokkere caspase-4, blokkerte vi både frigjøring av IL-1β og celledød. Caspase-1-hemming blokkerte også for IL-1β-frigjøring, men mindre effektivt enn caspase-4-hemming. Dette plasserer caspase-4 oppstrøms for caspase-1 i kaskaden for IL-1β-frigjøring. Videre fant vi at spesifikk hemming av caspase-4, men ikke caspase-1, beskyttet mot celledød. TLR3 stimulering førte også til en tidlig aktivering av både den inflammatoriske caspase-1 og de apoptotiske caspasene-8, -9 og -3/7. Denne typen celledød av keratinocytter involverer således mekanismer som man observerer både ved apoptose og pyroptose. Ny og viktig viten om det medfødte immunforsvaret publiseres så å si daglig. I denne avhandlingen har vi demonstrert nye mekanismer for hvordan hudcellen igangsetter betennelsesreaksjoner gjennom TLR3-aktivering

Efficiency of CO2 Foam Mobility Control with Heterogeneous Reservoir Properties

We investigate how reservoir heterogeneity affects the efficiency of CO2 mobility control in saline aquifer storage. An ensemble of reservoir models is set up for simulation of CO2 injection with a quarter-five-spot well pattern where CO2 is injected, and brine is produced for pressure control at opposite corners. Results with and without mobility control are compared. Additionally, results are generated for a modified foam model where the mobility reduction factor scales with reservoir permeability. An empirical foam model with partitioning of surfactant between the CO2 and brine phases is used.publishedVersio

En kvinne med feber, røde øyne og utbredt utslett.

En kvinne i 70-årene ble innlagt i medisinsk avdeling med spørsmål om allergi. Hun hadde feber, frostanfall, muskel- og leddsmerter, kløende utslett og bilateral konjunktival injeksjon. Det ble en langvarig innleggelse med et livstruende forløp

Efficiency of CO2 Foam Mobility Control with Heterogeneous Reservoir Properties

We investigate how reservoir heterogeneity affects the efficiency of CO2 mobility control in saline aquifer storage. An ensemble of reservoir models is set up for simulation of CO2 injection with a quarter-five-spot well pattern where CO2 is injected, and brine is produced for pressure control at opposite corners. Results with and without mobility control are compared. Additionally, results are generated for a modified foam model where the mobility reduction factor scales with reservoir permeability. An empirical foam model with partitioning of surfactant between the CO2 and brine phases is used

CCL17/TARC and CCR4 expression in Merkel cell carcinoma

Merkel cell carcinoma (MCC) is a rare, highly aggressive neuroendocrine skin cancer. In more than 80% of the cases, Merkel cell polyomavirus (MCPyV) is a causal factor. The oncogenic potential of MCPyV is mediated through its viral oncoproteins, large T antigen (LT) and small t antigen (sT). To investigate the role of cytokines in MCC, a PCR array analysis for genes encoding inflammatory cytokines and receptors was performed on MCPyV-negative and MCPyV-positive MCC cell lines, respectively. We detected an increased expression of CCL17/TARC in the MCPyV-positive MKL2 cell line compared to the MCPyV-negative MCC13 cell line. Transfection studies in MCC13 cells with LT expression plasmid, and a luciferase reporter plasmid containing the CCL17/TARC promoter, exhibited stimulated promoter activity. Interestingly, the ectopic expression of CCL17/TARC upregulated MCPyV early and late promoter activities in MCC13 cells. Furthermore, recombinant CCL17/TARC activated both the mitogen-activated protein kinase and the NF-κB pathways. Finally, immunohistochemical staining on human MCC tissues showed a strong staining of CCL17/TARC and its receptor CCR4 in both LT-positive and -negative MCC. Taken together, CCL17/TARC and CCR4 may be a potential target in MCC therapy providing MCC patients with a better overall survival outcome