Verdsettelse og strategisk analyse av Fred Olsen Energy

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Høgskolen i Bodø, 2010Oppgaven starter med ett metodekapittel der et blir gjort rede for metode og teknikker for å utføre en fundamental verdsettelse. Det blir også presentert et rammeverk for å utføre en fundamental verdsettelse. Etter følge en beskrivelse av bransjen og bransjekomparativene og historikk samt informasjon om Fred. Olsen Energy blir presentert. Deretter blir det utført en strategisk analyse, som bygger på kjente modeller for intern og ekstern analyse av selskap og industri. Det blir også sett på risikofaktorer i markedet, og utvalgte makrovariabler. Jeg finner at Fred. Olsen Energy opererer i en syklisk bransje, med mange sterke konkurrenter. Bransjen påvirkes av oljeprisen og utviklingen av oljefelt internasjonalt. Dette etterfølges av en beskrivelse av teori rundt avkastningskrav samt en analyse av historisk avkastningskrav. Som en del av analysen dekomponeres avkastningskravet i sine deler og også disse blir analysert. Som en naturlig etterfølgelse av dette blir regnskapet til Fred. Olsen Energy omgruppert og analysert. Regnskapsanalysen bunner ut i en syntetisk rating av selskapet og bransjen som begge får kredittratingen A. Videre blir lønnsomheten til selskapet og bransjen analysert og det blir beregnet et femtidig avkastningskrav. Lønnsomhet og vekstanalysen viser at FOE er mer lønnsom enn bransjen, men har vokst i et lavere tempo. Som et grunnlag for verdsettelsen blir det utarbeidet et fremtidsregnskap basert på regnskapsanalysen, den strategiske analysen og lønnsomhets og vekstanalysen. I forkant av fremtidsregnskapet blir avkastningskravet for fremtiden utledet og et vektet gjennomsnittlig krav beløper seg til 5,45 %. Fremtidsregnskapet baserer seg på tidligere analyser og forutsetninger om fremtidig markedssituasjon. Gjennom analysen av Fred Olsen Energy kommer jeg frem til et kursmål på 311 kroner på bakgrunn av den fundamentale verdsettelsen. For den komparative verdsettelsen gjort for å supplementere den fundamentale verdsettelsen kommer jeg frem til et kursmål på 305,4 kroner, noe som medfører en anbefaling om å kjøpe aksjen

Rett antibiotika til rett pasient

Abstract Objective: To evaluate the adherence to national guidelines for antibiotic treatment, during the initial treatment of infections in the emergency department of Akershus University Hospital. Background: In 2013, the Norwegian Directorate of Health issued guidelines regarding empirical treatment of microbial infections. The main goal of this study was to evaluate how infections are treated before and after local implementation of the guidelines. In addition, we have studied the degree of microbiological testing during diagnosing, and how doctors document their choice of treatment. Method: Data were retrospectively extracted from the journals of 300 patients treated with antibiotics in the emergency department of Ahus in 2015, 2016 and 2017. Surgical patients were not included, nor were patients with ongoing antibiotic treatment. Key data were choice of treatment regime, clinical assessment and tentative diagnosis, microbiological testing and results, and quality of documentation for diagnosis and treatment. Results: Of 420 antibiotics given, 85 did not conform with the guidelines. 40 of these were unfounded deviations, while 31 were mentioned in the guidelines, but considered too broadspectrum. Cefuroxime and Cefotaxime stood for most deviations from the guidelines. Unfounded prescription of Cefuroxime declined from 2015 to 2017, while no change was registered in the prescription of Cefotaxime. 36% of patients did not receive adequate microbiological testing during their initial assessment. Documentation was overall satisfactory, but could be improved upon in a third of cases. Discussion: The results may point to an unfounded use of Cefotaxime in cases where treatment with narrow-spectrum antibiotics are not contraindicated

Implementering av Fast Track-system for å redusere ventetiden i kirurgisk akuttmottak. Et kvalitetsforbedringsprosjekt ved Akershus universitetssykehus

Bakgrunn: Offentlige helserapporter har vist at helsehjelpen som gis ved flere av landets akuttmottak er uforsvarlig og påvirker pasientsikkerheten. Lang ventetid angis som en av de viktigste medvirkende faktorene. Et Fast Track-system er blant tiltakene som trekkes frem for å redusere ventetiden. I dette kvalitetsforbedringsprosjektet vil vi undersøke gjeldende praksis i kirurgisk akuttmottak ved Akershus universitetssykehus, samt se på muligheter for å implementere et Fast Track-system for å forkorte ventetiden. Kunnskapsgrunnlag: Vi har basert kunnskapsgrunnlaget på litteratursøk i PubMed, lovverk og offentlige helsetilsyn- og rapporter, samt strukturelle intervju med helsepersonellet som jobber på akuttmottaket. Dagens praksis: Initial triagering av sykepleiere. Tid til legetilsyn, oftest av LIS1, baseres på prioriteringsgraden som tildeles avhengig av tilstandens alvorlighet. Pasienter med lav triageringsgrad er mest utsatt for lang ventetid. LIS1 har konfereringsplikt med LIS2/LIS3 som ikke alltid er til stede i akuttmottaket. Mål, tiltak og indikatorer: Å redusere ventetiden i kirurgisk akuttmottak med følgende tiltak: implementering av Fast Track, skiftestue i mottak, bemanning av skiftestue som del av LIS3-vaktplan og mulighet for å henvise pasienter til poliklinisk øyeblikkelig-hjelpstime. Prosessindikatorer er ventetid til henholdsvis første legetilsyn og kvalifisert legetilsyn. Resultatindikatorer er andel pasienter med liggetid over 4 timer og gjennomsnittlig oppholdstid i mottak. Prosess, ledelse og organisering: Møte i en prosjektgruppe bestående av en representant fra helsepersonellgruppene som berøres av tiltaket. Her diskuteres fordeling av arbeidsoppgaver og organiseringen av tiltaket, samt håndtering av eventuell motstand i henhold til PUKKmodellen. Diskusjon og konklusjon: Lange ventetider i akuttmottaket kan forverre sykdomstilstanden til pasientene. Implementering av Fast Track-system er et tiltak som kan redusere ventetiden i akuttmottaket. Kvalitetsforbedringsarbeidet gir derfor grunnlag for å anbefale tiltaket