Offshore Wind Licensing in Norway - An Analysis of the Rules Concerning Authorization and Licensing of Offshore Wind Pursuant to the Offshore Energy Act and proposed regulation

The topic of the thesis is the licensing process for offshore wind electricity generation in Norway. Since the Offshore Energy Act in 2010 there has not been much development for the Norwegian offshore wind regulation until the summer of 2019 when the Ministry of Petroleum and Energy submitted a proposal for a new regulation to the Act for public consultation. Along with the proposal for new a regulation is also a proposal to open two, possibly three, zones for license application. This thesis will present an overview and analysis of both the current and newly proposed regulation, and in so look to answer three research questions. The first one is: What are the existing rules concerning authorization and licensing of offshore wind farms pursuant to the Norwegian legislation and in particular the Offshore Energy Act, and what is their scope and sufficiency? Next the thesis will inquire: What novelty is brought by the proposed new regulation to the Offshore Energy Act with regard to the licensing procedure for offshore wind farms and does this overcome the gaps left by the in-force legislation? Lastly, the thesis will analyze: Whether the already existing legislation along with the proposed regulation are adequate to fulfill its own statutory objective by facilitating to an open and fair process when exploiting renewable energy sources at sea.MasteroppgåveJUS399MAJUR-2MAJU

Offshore Wind Licensing in Norway - An Analysis of the Rules Concerning Authorization and Licensing of Offshore Wind Pursuant to the Offshore Energy Act and proposed regulation

The topic of the thesis is the licensing process for offshore wind electricity generation in Norway. Since the Offshore Energy Act in 2010 there has not been much development for the Norwegian offshore wind regulation until the summer of 2019 when the Ministry of Petroleum and Energy submitted a proposal for a new regulation to the Act for public consultation. Along with the proposal for new a regulation is also a proposal to open two, possibly three, zones for license application. This thesis will present an overview and analysis of both the current and newly proposed regulation, and in so look to answer three research questions. The first one is: What are the existing rules concerning authorization and licensing of offshore wind farms pursuant to the Norwegian legislation and in particular the Offshore Energy Act, and what is their scope and sufficiency? Next the thesis will inquire: What novelty is brought by the proposed new regulation to the Offshore Energy Act with regard to the licensing procedure for offshore wind farms and does this overcome the gaps left by the in-force legislation? Lastly, the thesis will analyze: Whether the already existing legislation along with the proposed regulation are adequate to fulfill its own statutory objective by facilitating to an open and fair process when exploiting renewable energy sources at sea

«I åttende startet det hele». En kvalitativ analyse av elevers holdninger til matematikk

Hensikten med oppgaven er å få en dypere forståelse for hvilke faktorer som påvirker elevers holdninger til matematikk gjennom skoleløpet. Inspirasjon til oppgaven er hentet fra studien «Me and Maths», som er gjennomført av Di Martino og Zan (2009). Prosjektet omhandler en klasse med P-matematikk (praktisk matematikk), som takket ja til å dele sine matematikkhistorier. Samlet inn i to omganger, skrev de først om tiden før videregående skole, deretter beskrev de det første halvåret på videregående. Første datainnsamling skjedde i starten av 1. semester på VG1, andre datainnsamling skjedde i starten av 2. semesteret samme år. I tillegg ble to av elevene intervjuet. Innholdet i matematikkhistoriene og intervjuene ble deretter analysert. Studien viser at det er flere faktorer som er påvirker elevenes holdninger til matematikk gjennom skoleløpet, hvor ulike overganger er en av dem. Overgangen fra additive til multiplikative strukturer, samt overgangen fra aritmetikk til algebra viser seg å være krevende for en del elever. Også overganger mellom skoler blir omtalt, og spesielt synes overgangen fra barne- til ungdomsskolen å være en utfordrende. Funn fra studien kan tyde på at det er summen av alle endringene i denne overgangen som gjør den krevende, hvor blant annet innføring av algebra og karaktergivning kan se ut til å være to av dem. Fra tiden på videregående skole trekker noen elever frem at økning i undervisningstempo er en utfordring, selv om det virker som om de fleste ikke synes faget er blitt noe vanskeligere. Elevene som fra starten av året hadde valgt T-matematikk, opplevde derimot at det faglige spranget fra ungdomsskolen ble for stort, og valgte dermed å bytte til P-matematikk. I tillegg kan det se ut som fokuset på karakterer er større på VGS enn tidligere, noe som kan se ut til å fungere som en motivasjonsfaktor for enkelte, og en stressfaktor for andre. Analysen tyder også på at deler av matematikkhistoriene er følelsesbasert. Dette kommer til uttrykk gjennom bruk av følelsesladde ord, som for eksempel «gøy» og «kjedelig». Ordene blir oftest knyttet til elevens opplevelse av mestring, men brukes også til å beskrive læreren eller timene. Analysene av samtlige matematikkhistorier og intervjuer, viser at det er mange faktorer som påvirker elevene sin holdning til faget gjennom skoleløpet, men at faktoren «mestring» ser ut til å påvirke eleven i aller høyest grad. Både elevenes direkte beskrivelse av mestring, mestring sin indirekte funksjon i de ulike påvirkningsfaktorene, samt elevenes karakterfokus er noe av det som tyder på dette