Bradalsmyra testsenter. Overvåkning av metallkonsentrasjoner i bekker og grunnvannsig i perioden 2004-2022.

Prosjektleder: Asle ØkelsrudBradalsmyra er Nammo Raufoss AS sitt testsenter for utprøving av ny ammunisjon, etablerte serieprodukter, rakettmotorer og andre fremdriftssystemer. Området avvannes av Veltmannåa, og to mindre bekker. Vi fortsetter her rapportering av overvåkingen av metaller, som har pågått siden 1991. Prøvetaking foregår månedlig i den isfrie perioden. I 2022 ble det ikke observert noen overskridelser av hverken de prioriterte eller vannregionspesifikke stoffene i de tre utgående bekkene. Disse er derfor i «god økologisk tilstand» og i «god kjemisk tilstand». Påvirkning av kjemisk tilstand nedstrøms feltet vurderes derfor som liten. Fra 2022 er det også målt konsentrasjoner av klorid og aluminium ved alle stasjoner, for å undersøke mulig påvirkning av brenning av eksplosivavfall. Resultatet fra 2022 viser at det er liten påvirkning på de lokale stasjonene målt som klorid og aluminium, som kan knyttes opp mot denne aktiviteten. Det er liten sannsynlighet for toksiske effekter av aluminium i bekker og vannansamlinger inne på, eller nedstrøms testsentret. Den månedlige overvåkningen har den fordelen at eventuelle økte utslipp kan stanses på et tidlig tidspunkt, og hindre negative effekter på biota nedstrøms testsenteret.Nammo Raufoss ASpublishedVersio

Overvåking av vannforekomster i Ringsaker kommune i 2022

Prosjektleder: Asle ØkelsrudÅtte stasjoner i elver og bekker i Ringsaker kommune er undersøkt med fokus på eutrofieringsparametere (næringssalter) samt organisk belastning og hygieniske forhold (E. coli og intestinale enterokokker). I tillegg til de konvensjonelle måleparametere for eutrofiering, ble det gjort analyser av stabile isotoper i elvemose, og målinger av konsentrasjoner av koffein i vann for vurdering av kilder til påvirkning. Det er ikke gjort forsøk på en klassifisering av økologisk tilstand utfra resultatene, men utfra målte middelverdier er to stasjoner (i Skvaldra) og en stasjon i Trevlebekken i moderat tilstand mht. fosfor (Tot-P), mens de resterende stasjonene har middelverdier tilsvarende god tilstand. Alle stasjoner har middelverdier av nitrogen (Tot-N) tilsvarende svært god tilstand. Til tross for relativt lave konsentrasjoner av næringssalter, har alle stasjoner tidvis høye verdier av tarmbakterier, som indikerer fersk fekal forurensing. Med bakgrunn i resultater fra undersøkelsen og informasjon om arealbruk, framstår Blekabekken som mest sannsynlig påvirket av urenset avløp fra hyttefelt. Forhøyede fosforverdier på elvestasjoner uten hytter i nedbørfeltet, tyder på at fekal forurensing fra beitedyr bidrar til økt fosfortilførsel og redusert vannkvalitet. Denne undersøkelsen sannsynliggjør at kilder til redusert vannkvalitet i undersøkte vannforekomster i Ringsakerfjellet, skyldes både tilførsler fra urenset avløp fra hytter og husdyr på beite.Ringsaker kommunepublishedVersio

Notodden Lufthavn - Sedimentundersøkelser i forbindelse med planlagt utfylling i Heddøla

Prosjektleder: Asle ØkelsrudI forbindelse med utvidelse av Notodden Lufthavn vil det være behov for å fylle ut deler av Heddøla. I den sammenheng har NIVA undersøkt et utvalg miljøgifter i sediment fra tre prøvetakingsstasjoner i Heddøla. Det var lave konsentrasjoner av målte miljøgifter på alle tre undersøkte stasjoner, og det var ingen målinger tilsvarende klasse III eller dårligere. Samlet sett viser undersøkelsen en lav grad av forurensing i sedimentet ved de undersøkte stasjonene i Heddøla, og økologisk risiko forbundet med de undersøkte sedimentene anses som lav.Notodden Lufthavn ASpublishedVersio

Effekter av ekstremværet «Hans» på vannkvaliteten i Mjøsa

Prosjektleder: Jan-Erik ThraneEkstremværet «Hans» rammet store deler av Sør-Norge i august 2023, og førte til storflom i Gudbrandsdalslågen og rekordhøy vannstand i Mjøsa. Denne rapporten presenterer hvordan ekstremværet påvirket vannkvaliteten i Mjøsa de etterfølgende månedene. Resultatene er basert på overvåkingsdata innsamlet gjennom den tiltaksrettede overvåkingen i vannområde Mjøsa, finansiert av Vassdragsforbundet, samt to ekstra prøvetakingstokt i september og oktober, finansiert av Miljødirektoratet.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselverpublishedVersio

Overvåking av vannforekomster i Ringsaker kommune i 2021

Prosjektleder Asle ØkelsrudRapporten klassifiserer miljøtilstanden i Midtvangsbekken, Steinsrudbekken, Skolla og Kittilåa i Ringsaker kommune i 2021, med hensyn til eutrofiering (overgjødsling). Stasjoner opp- og nedstrøms hyttefelt ble undersøkt med hensyn til eutrofiering og organisk belastning. Resultatene fra undersøkelsen av begroingsalger ga fra svært god til god økologisk tilstand på undersøkte stasjoner, men målte konsentrasjoner av total-fosfor gjør at samlet økologisk tilstand varierer fra moderat til god. I tillegg til de konvensjonelle måleparametere for eutrofiering, ble det gjort analyser av stabile isotoper i elvemose, og målinger av konsentrasjoner av koffein i vann for vurdering av kilder til påvirkning. Med bakgrunn i resultater fra undersøkelsen og informasjon om arealbruk, framstår nedstrøms stasjon i Midtvangsbekken som mest sannsynlig påvirket av urenset avløp fra hyttefelt. Forhøyede fosforverdier på elvestasjoner uten hytter i nedbørfeltet, tyder på at fekal forurensing fra beitedyr bidrar til økt fosfortilførsel og redusert vannkvalitet. Det relative bidraget fra ulike kilder er allikevel ikke mulig å kvantifisere utfra denne undersøkelsen, men tidligere undersøkelser viser at nedstrøms innsjøresipienter er negativt påvirket mht. eutrofiering, som resultat av oppstrøms arealbruk.Ringsaker kommunepublishedVersio

Miljøtilstanden i Mjøsa med tilløpselver 2021

Prosjektleder Jan-Erik ThraneEn samlet vurdering av planteplankton, fosforkonsentrasjon og siktedyp ved fire stasjoner i Mjøsa viser at hovedvannmassene i Norges største innsjø var i god økologisk tilstand i 2021. Ved hovedstasjonen (Skreia) og i Furnesfjorden var det likevel noe mer alger enn ønskelig, med alge-biovolum i moderat tilstand. I juli var det en oppblomstring av blågrønnalger (cyanobakterier) i store deler av innsjøen. Det ble tatt ekstra vannprøver for analyser av algegiftstoffer (cyanotoksiner), men ingen giftstoffer ble påvist. Arten (Dolichospermum lemmermannii) var den samme som blomstret opp i 2019. Totalfosfor-konsentrasjonene i 2021 var lave (4,5–5,5 μg/l) og i god tilstand ved alle stasjoner. Generelt var konsentrasjonene av totalfosfor høyere rundt første halvdel av 2010-tallet, sammenliknet med perioden 2002–2008. Dette skyldes periodevis store tilførsler av næringsstoffer, spesielt i forbindelse de store flommene i 2011, 2013 og 2014. Siden 2017 har konsentrasjonene av fosfor være noe lavere igjen. Siktedypet var høyere enn det lokale miljømålet på 8 m ved Skreia og Kise (svært god tilstand), og i god tilstand i Furnesfjorden. I alle tilløpselvene var fosforkonsentrasjonen innenfor god eller svært god tilstand, men nivåene av nitrogen og fekale indikatorbakterier (E. coli) var høye, med unntak av i Lågen. Høy nitrogen- og E.coli-konsentrasjon er tegn på forurensing fra jordbruk og/eller avløp. Biologiske undersøkelser viste moderat tilstand for begroing eller heterotrof begroing i Vikselva og nedre deler av Hunnselva og Svartelva, men god eller svært god tilstand ved de resterende stasjonene og i Lågen. Nivåene av de allestedsnærværende stoffene kvikksølv og PBDE i fisk fra Hunnselva og Vikselva overskred vanndirektivets grenseverdier, men nivåene av kvikksølv var EUs omsetningsgrense.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselverpublishedVersio

Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport fra 2022.

Prosjektleder: Jan-Erik ThraneRapporten presenterer de viktigste resultatene fra overvåkingen i vannområde Mjøsa i 2022, samt tidstrender for de viktigste vannkvalitetsparameterne. Samlet sett indikerte overvåkingen god økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering ved alle fire stasjoner i Mjøsa. Planteplanktonbiomassen indikerte god tilstand, selv om konsentrasjonen av klorofyll a var litt høyere enn det lokale miljømålet. Også artssammensetningen av planktonalger indikerte god tilstand. Det ble observert lite cyanobakterier i prøvene fra de sentrale vannmassene i Mjøsa, men det ble rapportert om forekomster langs land bl.a. i Tangenvika, ved Hamar og i Furnesfjorden. Ingen toksiner ble detektert i prøver fra disse områdene. Konsentrasjonene av total-fosfor (Tot-P) var blant de laveste som er målt gjennom tidsserien, og indikerte svært god eller god tilstand ved alle stasjoner. Også tilførslene av fosfor via tilløpselvene var lave i 2022, noe som i stor grad skyldes tørt vær og uvanlig lav vanntransport i de fleste tilløpselvene utenom Lågen. Konsentrasjonene total-nitrogen (Tot-N) indikerte god tilstand ved Brøttum og Kise, og moderat tilstand ved hovedstasjonen Skreia og i Furnesfjorden. Siktedypet var høyt og tilfredsstilte det lokale miljømålet på 8,0 m i Mjøsas sentrale vannmasser. Lenaelva og Hunnselva hadde de høyeste konsentrasjonene av Tot-P (moderat tilstand). Tot-N konsentrasjonene i disse elvene, samt i Svartelva og Flagstadelva, indikerte dårlig eller svært dårlig tilstand. I Flagstadelva, Stokkelva, Lena og Vorma ble det gjort undersøkelser av bunndyr og begroing for vurdering av økologisk tilstand.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselverpublishedVersio

Environmental contaminants in freshwater food webs, 2021

Prosjektledere: Morten Jartun, Asle ØkelsrudThis report presents monitoring data from freshwater food webs and abiotic samples from Lake Mjøsa and Femunden within the Milfersk programme. Studies and monitoring of legacy and emerging contaminants have been carried out through this programme for several years, focusing on the pelagic food web. This is the first report in the monitoring program focusing on a benthic food chain (Chironomids, ruffe, roach and perch) in addition to inputs to Lake Mjøsa by analysis of lake sediments, surface waters, stormwater, effluent and sludge from a wastewater treatment plant (WWTP). The analytical programme includes the determination of a total of ̴ 260 single components.Environmental contaminants in freshwater food webs, 2021MiljødirektoratetpublishedVersio

Miljøtilstanden i Mjøsa med tilløpselver 2018

Prosjektleder Anne Lyche SolheimKonklusjonen på overvåkingen av Mjøsa i 2018 er at innsjøen er i god økologisk tilstand. Biomassen av planteplankton var lav på alle måle-stasjonene med unntak av i september, da det var betydelig mer kiselalger på alle stasjonene. Algemengdene målt som klorofyll a var lave (2 μg/l) ved alle prøvestasjonene gjennom mesteparten av vekstsesongen. Kiselalger, svelgflagellater og gullalger dominerte planteplanktonet, og det var svært lite cyanobakterier (blågrønnalger). Samlet klassifisering av planteplankton ga god tilstand på alle stasjonene, men var nær grensen til moderat tilstand i Furnesfjorden. Konsentrasjonen av total-fosfor var innenfor tilstandsklasse god ved alle stasjonene, men har vært høyere i perioden 2009-2018 enn i perioden 2002-2008. Dette skyldes periodevis store tilførsler av næringsstoffer fra nedbørfeltet, spesielt i forbindelse med flommer i 2011, 2013, 2014 og 2016. Sommeren 2018 var imidlertid svært varm og tørr, noe som ga små fosfor-tilførsler. Siktedyp og total-fosfor var også innenfor de lokale miljømålene, som er noe strengere enn vannforskriften. Samlet sett var Mjøsas miljøtilstand god iht. vannforskriften i 2018. Flere av tilløpselvene hadde i 2018 høye konsentrasjoner av total-nitrogen og tarmbakterier, mens konsentrasjonen av total-fosfor var generelt lav. Den økologiske tilstanden basert på begroingsalger og bunndyr var moderat i nedre deler av Hunnselva og Vikselva, men god ved den øverste målestasjonen. I Lågen og Svartelva ble den økologiske tilstanden funnet å være god på alle de tre undersøkte målestasjonene basert på de samme kvalitetselementene.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselverpublishedVersio

Bradalsmyra testsenter. Overvåkning av metallkonsentrasjoner i bekker og grunnvannsig i perioden 2004-2021.

Bradalsmyra er Nammo Raufoss AS sitt testsenter for utprøving av ny ammunisjon, etablerte serieprodukter, rakettmotorer og andre fremdriftssystemer. Området avvannes av Veltmannåa, og to mindre bekker. Vi fortsetter her rapportering av overvåkingen av metaller, som har pågått siden 1991. Prøvetaking foregår månedlig i den isfrie perioden. I 2021 var det overskridelser av gjeldende miljøkvalitetsstandard (EQS) for kobber og sink ved stasjon 8, som ligger nedstrøms stasjon 9 ved rakettstandplass. Vannforekomsten oppnår dermed ikke miljømålet om god økologisk tilstand. Det ble ikke observert overskridelser av EQS for de vannregionspesifikke stoffene ved stasjonene i de to andre utgående bekkene, hhv. stasjon 4 Veltmannåa og stasjon 7 nedenfor verkstedsområdet. Disse er derfor i «god økologisk tilstand». Det ble ikke observert overskridelser av EQS for de prioriterte stoffene bly, kadmium og nikkel i noen av de tre utgående bekker. Disse er dermed i «god kjemisk tilstand». Påvirkning av kjemisk tilstand nedstrøms feltet vurderes derfor som liten. Den månedlige overvåkningen har den fordelen at eventuelle økte utslipp kan stanses på et tidlig tidspunkt, og hindre negative effekter på biota nedstrøms testsenteret