Merkevarelojalitet – hvordan skapes det? Historien om merkevaren Kaptein Sabeltann sin eventyrlige suksess

Case-studiet av mediefenomenet Kaptein Sabeltann som denne artikkelen bygger på, har hatt som mål å bygge et teoretisk rammeverk for å forstå merkevarelojaliteten til Kaptein Sabeltann blant norske barn. Merkevarebyggingens strukturer og prosesser har blitt analysert med kvalitative forskningsmetoder – og ved å studere fenomenet i lys av globaliseringen og kommersialiseringen av mediene generelt. Analysene har resultert i tre nøkkelbegreper, som fremstår som spesielt sentrale i forhold til merkevarens kommunikasjonsstrukturer og konkrete tekster/produkter: synergier, inklusjon og merkevarekontroll. Synergier er effekter av egenskapene til merkevaren på tvers av medier og deres organisatoriske nettverk. Forbruk av fenomenet gjennom et bredt spekter av kanaler muliggjøres, og legger grunnlaget for en sterkere totalopplevelse. Inklusjons-komponenten forklarer merkevarens evne til å involvere et publikum av sammensatt karakter: gjennom (inter)tekstuelle assosiasjoner, og gjennom tilstedeværelse og identifikasjonskilder. (Merkevare-)kontroll-komponenten kan betraktes som hovedforutsetningen for merkevarelojaliteten. Kontrollen er fremtredende både på organisasjons- og tekstnivå. Dersom Kaptein Sabeltann globaliseres, må kontrollkomponenten gape over større områder, og lojaliteten blant publikum vil kunne utfordres

Consumption of a light meal affects serum concentrations of one-carbon metabolites and B-vitamins. A clinical intervention study

The transfer of one-carbon units between molecules in metabolic pathways is essential for maintaining cellular homeostasis, but little is known about whether the circulating concentrations of metabolites involved in the one-carbon metabolism are affected by the prandial status. Epidemiological studies do not always consistently use fasting or non-fasting blood samples or may lack information on the prandial status of the study participants. Therefore, the main aim of the present study was to investigate the effects of a light breakfast on serum concentrations of selected metabolites and B-vitamins related to the one-carbon metabolism; i.e. the methionine-homocysteine cycle, the folate cycle, the choline oxidation pathway and the transsulfuration pathway. Sixty-three healthy adults (thirty-six women) with BMI ≥ 27 kg/m2 were included in the study. Blood was collected in the fasting state and 60 and 120 min after intake of a standardised breakfast consisting of white bread, margarine, white cheese, strawberry jam and orange juice (2218 kJ). The meal contained low amounts of choline, betaine, serine and vitamins B2, B3, B6, B9 and B12. Serum concentrations of total homocysteine, total cysteine, flavin mononucleotide, nicotinamide and pyridoxal 5’-phosphate were significantly decreased, and concentrations of choline, betaine, dimethylglycine, sarcosine, cystathionine and folate were significantly increased following breakfast intake (P < 0·05). Our findings demonstrate that the intake of a light breakfast with low nutrient content affected serum concentrations of several metabolites and B-vitamins related to the one-carbon metabolism.publishedVersio

Five salmon dinners per week were not sufficient to prevent the reduction in serum vitamin D in autumn at 60° north latitude: A randomised trial

Low serum concentrations of several vitamins have been linked to increased risk of diseases including insulin resistance and type 2 diabetes (T2D). Fish is a good source of several vitamins, and the prevalence of T2D is low in populations with high fish intake. The aim of the present study was to investigate the effects of high fish intake on vitamins in serum from adults in autumn in South-Western Norway at 60° north latitude. In this randomised clinical trial, sixty-three healthy participants with overweight/obesity consumed 750 g/week of either cod (n 22) or salmon (n 22) as five weekly dinners or were instructed to continue their normal eating habits but avoid fish intake (Control group, n 19) for 8 weeks. The estimated vitamin D intake was significantly increased in the Salmon group when compared with the Cod group (P = 6·3 × 10−4) and with the Control group (P = 3·5 × 10−6), with no differences between groups for estimated intake of vitamins A, B1, B2, B3, B6, B9, C and E. Serum 25-hydroxyvitamin D3 concentration was decreased in all groups after 8 weeks; however, the reduction in the Salmon group was significantly smaller compared with the Cod group (P = 0·013) and the Control group (P = 0·0060). Cod and salmon intake did not affect serum concentrations of the other measured vitamins. The findings suggest that 750 g/week of salmon was not sufficient to prevent a decrease in serum 25-hydroxyvitamin D3 in autumn in South-Western Norway in adults with overweight/obesity.publishedVersio

Effects of high intake of cod or salmon on gut microbiota profile, faecal output and serum concentrations of lipids and bile acids in overweight adults: a randomised clinical trial

Purpose To explore whether high intake of cod or salmon would affect gut microbiota profile, faecal output and serum concentrations of lipids and bile acids. Methods Seventy-six adults with overweight/obesity with no reported gastrointestinal disease were randomly assigned to consume 750 g/week of either cod or salmon, or to avoid fish intake (Control group) for 8 weeks. Fifteen participants from each group were randomly selected for 72 h faeces collection at baseline and end point for gut microbiota profile analyses using 54 bacterial DNA probes. Food intake was registered, and fasting serum and morning urine were collected at baseline and end point. Results Sixty-five participants were included in serum and urine analyses, and gut microbiota profile was analysed for 33 participants. Principal component analysis of gut microbiota showed an almost complete separation of the Salmon group from the Control group, with lower counts for bacteria in the Bacteroidetes phylum and the Clostridiales order of the Firmicutes phyla, and higher counts for bacteria in the Selenomonadales order of the Firmicutes phylum. The Cod group showed greater similarity to the Salmon group than to the Control group. Intake of fibres, proteins, fats and carbohydrates, faecal daily mass and output of fat, cholesterol and total bile acids, and serum concentrations of cholesterol, triacylglycerols, non-esterified fatty acids and total bile acids were not altered in the experimental groups. Conclusion A high intake of cod or salmon fillet modulated gut microbiota but did not affect faecal output or serum concentrations of lipids and total bile acids. Clinical trial registration This trial was registered at clinicaltrials.gov as NCT02350595.publishedVersio

Skaper samfunnsansvarlige merkevarer samfunnsansvarlige virksomheter? : Om forholdet mellom merkevarebygging og organisasjonsutvikling

Merkevarebygging blir mer og mer sentralt for kommersielle aktører både for å skape unikhet i tilbudsjungelen og legitimitet i storsamfunnet. Det å bygge samfunnsansvar inn i merkevaren er en del av denne utviklingen. Samtidig er skillet mellom intern og ekstern kommunikasjon i ferd med å viskes ut i moderne virksomheter. Dette viser et behov for å koble markedsføringsteori med organisasjonsteori for å lære mer om forholdet mellom merkevarebygging og organisasjonsutvikling. I dette notatet skal jeg skissere et forskningsprosjekt for å studere hvordan merkevarebygging påvirker organisasjonsutvikling. Det gjør jeg ved å se på organisasjonsutvikling som et resultat av spenningen mellom organisasjonskultur og merkevarebygging. Denne spenningen utbroderer jeg ved å diskutere forholdet mellom begrep som organisasjonsidentitet, image, interessenter, omdømme, felt og symbolsk kapital

Do Socially Responsible Brands Lead to Socially Responsible Companies? Understanding Change in Expressive Organizations.

     I en økonomi kjennetegnet av stadig mer ekspressive bedrifter og tiltagende globalisering er næringslivets samfunnsansvar blitt kommersialisert og en del av merkevaren. En samfunnsansvarlig merkevare gir bedriften legitimitet og bidrar til å opprettholde interessen fra kunder. Et tredje aspekt ved bruken av sosiale verdier i merkevarebygging som har fått mindre oppmerksomhet, er den tilbakevirkende kraften budskapet har på bedriften som sender det. Interne interessenters fortolkning og meningsskaping av et eksternt budskap kan være en drivkraft for organisasjonsendring. Med bakgrunn i en longitudinell case studie av den norske vareprodusenten HÅG diskuterer jeg hvordan ekstern kommunikasjon av samfunnsansvar kan virke som en drivkraft for organisasjonsendring. For å analysere forholdet mellom ekstern kommunikasjon og organisasjonsendring bruker jeg begrep som auto kommunikasjon, corporate saga og enactment. Jeg argumenterer for at HÅGs bruk av ikke-kommersielle verdier i merkevarebyggingen handler om bedriftens ambisjon om å fremstå som en proaktiv industriell aktør. Gjennom profileringen har HÅG selv bidratt aktivt til å skape de omgivelsene bedriften må forholde seg til. Paradoksalt nok har den omfattende bruken av miljøverdier i merkevarebyggingen og den eksponerte identitetsfortellingen både fremmet og hindret miljøarbeidet i bedriften. På den ene siden har imaget som proaktiv stimulert til selvoppfyllende prosesser og inkrementell miljøinnovasjon. På den andre siden har det ført til selvforføring og hemmet den radikale miljøinnovasjonen som den modige språkbruken impliserer. Avhandlingen representerer en kritikk av det dominerende entitetsperspektivet i organisasjonsteorien. Omgivelser er ikke en gitt størrelse som eksisterer på utsiden av en organisasjon, men er et resultat av hvordan aktører i organisasjonen definerer omgivelsene og handler på bakgrunn av denne definisjonen. Ekstern kommunikasjon fra en bedrift spiller en nøkkelrolle i konstruksjonen av omgivelser ved at den utgjør en del av informasjonen fortolkningen av omgivelsene er basert på og ved at den skaper forventninger hos eksterne interessenter. Implikasjoner av avhandlingen er at det er behov for mer forskning på effekten av at stadig flere bedrifter fremstiller seg som proaktive og på hvilke faktorer som skaper skiftet fra selvoppfyllende prosesser til selvforføring når auto kommunikasjon stimulerer til organisasjonsendring. Nyttige perspektiv på slike problemstillinger kan finnes ved å kombinere innsikter fra organisasjonsteori og markedsføringsteori

Forutsetninger for radikal innovasjon i etablert virksomhet: Hvordan møte Faktor 10-utfordringen?

Ledende forskere snakker om at vi i løpet av en generasjon vil måtte forbedre ressurs og energiforbruket i samfunnet med en faktor på 10. Bakgrunnen for påstanden er den negative påvirkning den økonomiske aktiviteten har på miljøet i dag, utsiktene til sterk befolkningsøkning, skjevfordelingen av ressurser og kommende vekst i både vestlige og ikke-vestlige økonomier. Hvordan kan etablert virksomhet møte et slikt krav om radikal økoinnovasjon? Hva er kritiske faktorer for radikal økoinnovasjon i etablert virksomhet? For å belyse spørsmålene viser jeg hvordan innovasjon fungerer som drivkraft i den økonomiske utviklingen og hvordan innovasjon blir brukt som forklaring på overgangen fra en samfunnstype til en annen i den historiske utviklingen. Radikal økoinnovasjon – innovasjon der redusert energi og ressursforbruk er et sentralt kvalitetskriterium, vil utgjøre bindeleddet mellom dagens økonomi og en Faktor 10 økonomi. I etablerte virksomheter forutsetter radikal økoinnovasjon at kritiske roller blir fylt, at det kreative potensialet i grupper blir utnyttet og det utvikles et Modell 2 læringsmiljø. Oppfinner- og entreprenørtyper må ta tak i utfordringen, samtidig som ledere og ildsjeler er med på å legge forholdene til rette for radikal innovasjon. Gode innovasjonsprosesser krever også et læringsmiljø der det er rom for å stille spørsmål ved etablerte sannheter og grupper med heterogen kompetanse med evne til å utnytte den kreative spenningen i mangfoldet

Skaper samfunnsansvarlige merkevarer samfunnsansvarlige virksomheter?: Om forholdet mellom merkevarebygging og organisasjonsutvikling

Merkevarebygging blir mer og mer sentralt for kommersielle aktører både for å skape unikhet i tilbudsjungelen og legitimitet i storsamfunnet. Det å bygge samfunnsansvar inn i merkevaren er en del av denne utviklingen. Samtidig er skillet mellom intern og ekstern kommunikasjon i ferd med å viskes ut i moderne virksomheter. Dette viser et behov for å koble markedsføringsteori med organisasjonsteori for å lære mer om forholdet mellom merkevarebygging og organisasjonsutvikling. I dette notatet skal jeg skissere et forskningsprosjekt for å studere hvordan merkevarebygging påvirker organisasjonsutvikling. Det gjør jeg ved å se på organisasjonsutvikling som et resultat av spenningen mellom organisasjonskultur og merkevarebygging. Denne spenningen utbroderer jeg ved å diskutere forholdet mellom begrep som organisasjonsidentitet, image, interessenter, omdømme, felt og symbolsk kapital