Osloungdom - rus og kriminalitet i et tiårsperspektiv

No Abstrac

Osloungdom - rus og kriminalitet i et tiårsperspektiv

No Abstrac

Ungdom og bruk av tobakk

No abstrac

Ung i Oslo

Våren 2006 blei det gjennomført en ny omfattende ungdomsundersøkelse i Oslo - 10 år etter den første. Det er sett på familieforhold, ulike former for kriminell og antisosial atferd, bruk av rusmidler, fattigdom, tilpasning og mestring av skolen og helserelaterte spørsmål. Videre har vi vært opptatt av fordelingseffekter. Er det fremdeles slik at levekår, helse og livssjanser er ujevnt fordelt, ikke bare mellom ulike sosiale grupper, men også ut fra hvor i byen den enkelte bor? Enda et tema er endring. Hvilke endringer har skjedd i et tiårsperspektiv - fra 1996 til 2006? Et overordna trekk er at ungdom, med noen unntak, har blitt mindre utagerende og sosialt mer tilpassa. Dette mønsteret går igjen i en rekke ulike sammenhenger. De unge ruser seg mindre, begår mindre kriminalitet, oppfører seg bedre på skolen, er mer knytta til nærmiljøet der de bor, og de har et bedre forhold til foreldrene sine. Samtidig er det ikke noe som tyder på at gapet mellom øst og vest har blitt mindre. Tvert om, kontrastene i ungdomsmiljøene ut fra slike geografiske dimensjoner har blitt større. Spesielt har vi fått en forsterkning av en egen Indre Øst-problematikk. Mønsteret bekrefter at det kan være formålstjenelig å forholde seg til to geografiske motpoler i analyser av bydelsforskjeller - øst-vest og sentrum-omegn

Ung i Oslo 2012

Det primære målet med denne rapporten er – ved hjelp av et bredt spektrum av variabler – å gi en oversikt over ulike sider ved osloungdoms levekår og oppvekstsituasjon. I tillegg inneholder rapporten to andre sentrale målsettinger. For det første å vise hvilke endringer som har skjedd over tid, og for det andre å foreta en sammenlikning av ungdomsmiljøet i Oslo med resten av landet. Sentrale variabler i beskrivelsen er kjønn, etnisitet og bydel. Vestkanten danner langt på veg en kontrast til østkant og sentrum. Fra 1996 til 2012 er det en markert nedgang i andelen unge som siste året har drukket seg tydelig beruset. Samtidig er det en tendens i retning av at omfanger av ulike psykiske plager og problemer øker. Det er generelt forbausende små forskjeller mellom Oslo og resten av landet. Likevel bruker unge i Oslo mer tid på lekser, de prioriterer i større grad skole og utdanning, og rapporterer i større grad om ulike psykiske plager og problemer

Ung i Oslo 2012

Det primære målet med denne rapporten er – ved hjelp av et bredt spektrum av variabler – å gi en oversikt over ulike sider ved osloungdoms levekår og oppvekstsituasjon. I tillegg inneholder rapporten to andre sentrale målsettinger. For det første å vise hvilke endringer som har skjedd over tid, og for det andre å foreta en sammenlikning av ungdomsmiljøet i Oslo med resten av landet. Sentrale variabler i beskrivelsen er kjønn, etnisitet og bydel. Vestkanten danner langt på veg en kontrast til østkant og sentrum. Fra 1996 til 2012 er det en markert nedgang i andelen unge som siste året har drukket seg tydelig beruset. Samtidig er det en tendens i retning av at omfanger av ulike psykiske plager og problemer øker. Det er generelt forbausende små forskjeller mellom Oslo og resten av landet. Likevel bruker unge i Oslo mer tid på lekser, de prioriterer i større grad skole og utdanning, og rapporterer i større grad om ulike psykiske plager og problemer

Innvandrerungdom - marginalisering og utvikling av problematferd

11 425 Oslo-ungdommer i alderen 14-17 år deltok våren 1996 i ungdomsundersøkelsen i Oslo (Ung i Oslo 1996). Blant disse var det et stort antall ungdommer med innvandrerbakgrunn. Målet med denne rapporten er å analysere forskjeller mellom første og andregenerasjon unge innvandrere når det gjelder omfanget av rus og asosiale handlinger. Er tendensene til kriminalitet og vold primært knyttet til en overgangssituasjon der de unge møter nye sosiale omgivelser, og nye krav og standarder for atferd? Alternativt kan det være slik at andre generasjon unge innvandrere gjennomgår en marginaliseringsprosess, sosialt og kulturelt, som gjør at de er spesielt utsatt for å utvikle ulike typer problematferd. I rapporten legges det stor vekt på å finne årsaker til de endringene som finner sted. Norske ungdommer er brukt som referanse og sammenlikningsgrunnlag

Ungdom og bruk av tobakk

No abstrac

Innvandrerungdom - integrasjon og marginalisering

This report seeks to penetrate the reasons why immigrant youth are more delinquent and asocial than Norwegian youth. The report is based on data from Young in Norway 2002. As in previous surveys, immigrant youth score higher on a measure of criminality. This is above all true of second-generation immigrants, and the differences are particularly large where violence is concerned. The issue is brief: Is the greater delinquency of immigrant youth due in part to weaker integration and weaker bonds to Norwegian society? All in all a varied picture is presented. It is difficult to draw any firm conclusion as to who are better integrated - Norwegians or immigrants. But the differences stand firm when other explanatory variables are introduced. Immigrant youth, and especially those in the second generation, are more delinquent than Norwegian youth. The main point and the main conclusion is that differences between Norwegians and immigrants in terms of propensity to commit serious crimes cannot be fully explained by a theory that Norwegian youth are better integrated in Norwegian society. Moreover, a difference persists between first- and second-generation immigrant youth in the sense that second-generation youth are more delinquent. This difference too is not readily explainable in terms of poor integration. On the contrary, there are a number of indications that second-generation immigrants are better integrated than their predecessors