Reductions in greenhouse gas emissions in Norway : calculations for the Low Emission Commission

Denne rapporten beskriver numeriske modellberegninger som er foretatt for Lavutslippsutvalget (LUU). Oppdraget har gått ut på å beregne effekter i norsk økonomi og effekter på klimagassutslipp av en konkret tiltakspakke utarbeidet av LUU. LUU antar blant annet at tiltakene fases inn i løpet av en lang tidsperiode, og at andre land ikke implementerer noen nye politikktiltak på miljøområdet. 14 tiltak er del av LUUs pakke, sammen med antakelser om kostnader, produktivitetsøkninger og utslippsreduksjoner. Det har ikke vært noen del av Statistisk sentralbyrås (SSBs) prosjekt å foreta noen vurdering av disse tallene. SSBs beregningsmodell MSG-6, som er en generell likevektsmodell, er brukt i analysen. For noen av tiltakene er ikke denne beregningsmodellen så godt egnet for analysen. Derfor er svært forenklede fremgangsmåter benyttet for å få implementert disse tiltakene. Innfasingen av de 14 politikktiltakene til LUU, kalt lavutslippbanen, blir sammenliknet med en referansebane som i høy grad er basert på Finansdepartementet (2004). Sammenlikning av lavutslippsbanen med referansebanen viser at klimagassutslippene på lang sikt (dvs. i 2050) er redusert fra 66,9 til 20 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er imidlertid slik at det meste av denne utslippsreduksjonen er bestemt eksogent, dvs. før modellberegningene, siden LUUs politikktiltak dreier seg om påbud om implementering av ny (og mindre forurensende) teknologi for de større forurenserne i norsk økonomi. Sammenliknet med referansebanen øker bruttonasjonalproduktet (BNP) med 0,1 prosent og privat konsum reduseres med 0,1 prosent i 2050 (målt i faste 1999-priser). Dette er små endringer. Økningen i BNP skyldes LUUs tiltak ”energieffektivisering i boliger”, "energieffektivisering i næringsbygg" og "effektivisering av transportarbeidet". Disse tiltakene innfører produktivitetsøkninger. Den positive effekten på BNP av disse produktivitetsøkningene oppveier den negative effekten på BNP av utvalgets kostnader knyttet til alle tiltakene. Det er større effekter på næringsnivå. __ Abstracts: This report describes numerical model calculations undertaken for the Low Emission Commission (LEC). The task has consisted in calculating the effects on the Norwegian economy and on greenhouse gas (GHG) emissions of a concrete policy package drawn up by LEC. Important assumptions made by LEC are that the policy measures are phased in over a long time period and that other countries do not implement any new environmental policy measures. 14 policy measures are part of LEC's package, together with assumptions regarding costs, productivity increases and emission reductions. Evaluation of these assumptions has not been part of Statistics Norway's task. Statistics Norway's computable general equilibrium (CGE) model MSG-6 is employed in the calculations. Concerning some of the policy measures, the CGE model is not very suitable for the analysis. Therefore, very simplified procedures have been employed in order to implement these policy measures. The phasing in of LEC's 14 policy measures, called the low emission scenario, is compared with a baseline scenario, which is to a high degree based on Ministry of Finance (2004). Comparing the low emission scenario with the baseline scenario shows that GHG emissions in the long run (i.e. 2050) are brought down from 66.9 to 20 million tons of CO2-equivalents. However, most of this emission reduction is determined exogenously, i.e. before the model calculations, since LEC's policy measures are characterised by command and control regarding implementation of new (and less pollutive) technologies covering the major pollutants in the Norwegian economy

Reduksjon av klimagassutslipp i Norge : beregninger for Lavslippsutvalget

Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Artiklene er tilgjengelig på internett: www.ssb.no/oaSSB har fått en konkret tiltakspakke fra Lavutslippsutvalget (LUU) med antakelser om kostnader, effektiviseringer (gevinster) og utslippsreduksjoner som følge av påbud om innføring av ny og mindre forurensende teknologi. SSB har så ved hjelp av likevektsmodellen MSG-6 beregnet makroøkonomiske effekter i norsk økonomi og effekter på klimagassutslipp i Norge gitt denne informasjonen fra LUU. En viktig antakelse gjort av LUU er at tiltakene fases inn i løpet av en lang tidsperiode. SSBs beregninger viser at effektene på bruttonasjonalproduktet (BNP), privat konsum og bruttorealinvesteringer er små sett i forhold til situasjonen uten implementering av LUUs tiltak. Det er større effekter på næringsnivå. Som følge av påbudet om innføring av ny og mindre forurensende teknologi, reduseres klimagassutslippene fra om lag 67 til 20 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2050

Reductions in greenhouse gas emissions in Norway : calculations for the Low Emission Commission

Denne rapporten beskriver numeriske modellberegninger som er foretatt for Lavutslippsutvalget (LUU). Oppdraget har gått ut på å beregne effekter i norsk økonomi og effekter på klimagassutslipp av en konkret tiltakspakke utarbeidet av LUU. LUU antar blant annet at tiltakene fases inn i løpet av en lang tidsperiode, og at andre land ikke implementerer noen nye politikktiltak på miljøområdet. 14 tiltak er del av LUUs pakke, sammen med antakelser om kostnader, produktivitetsøkninger og utslippsreduksjoner. Det har ikke vært noen del av Statistisk sentralbyrås (SSBs) prosjekt å foreta noen vurdering av disse tallene. SSBs beregningsmodell MSG-6, som er en generell likevektsmodell, er brukt i analysen. For noen av tiltakene er ikke denne beregningsmodellen så godt egnet for analysen. Derfor er svært forenklede fremgangsmåter benyttet for å få implementert disse tiltakene. Innfasingen av de 14 politikktiltakene til LUU, kalt lavutslippbanen, blir sammenliknet med en referansebane som i høy grad er basert på Finansdepartementet (2004). Sammenlikning av lavutslippsbanen med referansebanen viser at klimagassutslippene på lang sikt (dvs. i 2050) er redusert fra 66,9 til 20 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er imidlertid slik at det meste av denne utslippsreduksjonen er bestemt eksogent, dvs. før modellberegningene, siden LUUs politikktiltak dreier seg om påbud om implementering av ny (og mindre forurensende) teknologi for de større forurenserne i norsk økonomi. Sammenliknet med referansebanen øker bruttonasjonalproduktet (BNP) med 0,1 prosent og privat konsum reduseres med 0,1 prosent i 2050 (målt i faste 1999-priser). Dette er små endringer. Økningen i BNP skyldes LUUs tiltak ”energieffektivisering i boliger”, "energieffektivisering i næringsbygg" og "effektivisering av transportarbeidet". Disse tiltakene innfører produktivitetsøkninger. Den positive effekten på BNP av disse produktivitetsøkningene oppveier den negative effekten på BNP av utvalgets kostnader knyttet til alle tiltakene. Det er større effekter på næringsnivå. __ Abstracts: This report describes numerical model calculations undertaken for the Low Emission Commission (LEC). The task has consisted in calculating the effects on the Norwegian economy and on greenhouse gas (GHG) emissions of a concrete policy package drawn up by LEC. Important assumptions made by LEC are that the policy measures are phased in over a long time period and that other countries do not implement any new environmental policy measures. 14 policy measures are part of LEC's package, together with assumptions regarding costs, productivity increases and emission reductions. Evaluation of these assumptions has not been part of Statistics Norway's task. Statistics Norway's computable general equilibrium (CGE) model MSG-6 is employed in the calculations. Concerning some of the policy measures, the CGE model is not very suitable for the analysis. Therefore, very simplified procedures have been employed in order to implement these policy measures. The phasing in of LEC's 14 policy measures, called the low emission scenario, is compared with a baseline scenario, which is to a high degree based on Ministry of Finance (2004). Comparing the low emission scenario with the baseline scenario shows that GHG emissions in the long run (i.e. 2050) are brought down from 66.9 to 20 million tons of CO2-equivalents. However, most of this emission reduction is determined exogenously, i.e. before the model calculations, since LEC's policy measures are characterised by command and control regarding implementation of new (and less pollutive) technologies covering the major pollutants in the Norwegian economy

Virkninger av merverdiavgiftsreformen og fjerningen av investeringsavgiften

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.noEn merverdiavgiftsreform ble gjennomført i Norge i løpet av 2001. Reformen innebar i praksis at noen flere tjenester ble merverdiavgiftspliktige. Den generelle momssatsen ble økt fra 23 til 24 prosent. For næringsmidler ble satsen redusert til 12 prosent. Investeringsavgiften ble fjernet 1. oktober 2002. I denne artikkelen benytter vi en empirisk, generell likevektsmodell for norsk økonomi til å analysere virkninger av hhv. merverdiavgiftsreformen og fjerningen av investeringsavgiften. Vi ser på virkninger på enkeltnæringer og makroøkonomiske variable, samspillseffekter mellom ulike markeder og virkninger på samfunnsøkonomisk effektivitet. De makroøkonomiske effektene er forholdsvis små. Dette gjelder særlig merverdiavgiftsreformen. Det er større endringer på næringsnivå for de to reformene. Når det gjelder samfunnsøkonomisk effektivitet, gir merverdiavgiftsreformen et lite tap, mens fjerningen av investeringsavgiften gir en liten gevinst

Fordelingseffekter av merverdiavgiftsreformer

Vi analyserer fordelingseffekter mellom husholdninger som følge av to merverdiavgiftsreformer. Den første er en provenynøytral versjon av 2001-reformen, som innførte merverdiavgift på flere tjenester, økte satsen fra 23 til 24 prosent og halverte satsen på næringsmidler. Dette førte til et fall i provenyet, som i vår analyse er kompensert ved å øke merverdiavgiftssatsen med ytterligere ett og et halvt prosentpoeng. Den andre reformen innfører merverdiavgift på alle tjenester, fjerner investeringsavgiften og øker merverdiavgiftssatsen med om lag ett prosentpoeng for å oppnå provenynøytralitet. Resultatene viser at den første reformen fører til en jevnere fordeling av levestandard mellom husholdningene, mens fordelingseffekten er nær null for den andre reformen. I analysen har vi kombinert en generell likevektsmodell og en mikrosimuleringsmodell

The welfare effects of housing taxation in a distorted economy: A general equilibrium analysis

Abstract: Efficient capital taxation has been one of the most important objectives for large tax reforms implemented in several countries during the last decades. The Norwegian Tax reform of 1992 took a large step towards tax neutrality between the different capital types and uses. However, housing capital is still an exception. The marginal effective tax rate on housing is substantially lower than the marginal effective tax rates on other capital types and uses. In this paper the welfare effects of imposing a neutral system of housing taxation are analyzed by using an intertemporal disaggregated numerical model for the Norwegian economy. The tax reform implies a substantial increase in the tax revenue from housing taxation, and the welfare effects of different rebating alternatives for the additional tax revenue as lump sum rebating or reductions in other distortionary taxes, are considered. Keywords: Capital taxation, Housing tax reform, Dynamic equilibrium analysi

Fordelingseffekter av merverdiavgiftsreformer

Vi analyserer fordelingseffekter mellom husholdninger som følge av to merverdiavgiftsreformer. Den første er en provenynøytral versjon av 2001-reformen, som innførte merverdiavgift på flere tjenester, økte satsen fra 23 til 24 prosent og halverte satsen på næringsmidler. Dette førte til et fall i provenyet, som i vår analyse er kompensert ved å øke merverdiavgiftssatsen med ytterligere ett og et halvt prosentpoeng. Den andre reformen innfører merverdiavgift på alle tjenester, fjerner investeringsavgiften og øker merverdiavgiftssatsen med om lag ett prosentpoeng for å oppnå provenynøytralitet. Resultatene viser at den første reformen fører til en jevnere fordeling av levestandard mellom husholdningene, mens fordelingseffekten er nær null for den andre reformen. I analysen har vi kombinert en generell likevektsmodell og en mikrosimuleringsmodell

Virkninger av merverdiavgiftsreformen og fjerningen av investeringsavgiften

En merverdiavgiftsreform ble gjennomført i Norge i løpet av 2001. Reformen innebar i praksis at noen flere tjenester ble merverdiavgiftspliktige. Den generelle momssatsen ble økt fra 23 til 24 prosent. For næringsmidler ble satsen redusert til 12 prosent. Investeringsavgiften ble fjernet 1. oktober 2002. I denne artikkelen benytter vi en empirisk, generell likevektsmodell for norsk økonomi til å analysere virkninger av hhv. merverdiavgiftsreformen og fjerningen av investeringsavgiften. Vi ser på virkninger på enkeltnæringer og makroøkonomiske variable, samspillseffekter mellom ulike markeder og virkninger på samfunnsøkonomisk effektivitet. De makroøkonomiske effektene er forholdsvis små. Dette gjelder særlig merverdiavgiftsreformen. Det er større endringer på næringsnivå for de to reformene. Når det gjelder samfunnsøkonomisk effektivitet, gir merverdiavgiftsreformen et lite tap, mens fjerningen av investeringsavgiften gir en liten gevinst

The welfare effects of housing taxation in a distorted economy: A general equilibrium analysis

Efficient capital taxation has been one of the most important objectives for large tax reforms implemented in several countries during the last decades. The Norwegian Tax reform of 1992 took a large step towards tax neutrality between the different capital types and uses. However, housing capital is still an exception. The marginal effective tax rate on housing is substantially lower than the marginal effective tax rates on other capital types and uses. In this paper the welfare effects of imposing a neutral system of housing taxation are analyzed by using an intertemporal disaggregated numerical model for the Norwegian economy. The tax reform implies a substantial increase in the tax revenue from housing taxation, and the welfare effects of different rebating alternatives for the additional tax revenue as lump sum rebating or reductions in other distortionary taxes, are considered.Capital taxation; Housing tax reform; Dynamic equilibrium analysis

Combining CGE and microsimulation models: Effects on equality of VAT reforms

The effects on the degree of equality of reforms in indirect taxation are analysed by using a microsimulation model of the Norwegian economy subsequent to a CGE model. The two main reforms studied are substitution of a uniform VAT rate on all goods and services and substitution of the non-uniform Norwegian VAT reform of 2001 for the previous, differentiated system. A main characteristic of the non-uniform reform is the halving of the VAT rate on food. All reforms are made public revenue neutral by changes in the VAT rate. Producer prices, pre-tax nominal incomes, wealth and transfers are all exogenous in the microsimulation model. In this paper we feed percentage changes in corresponding variables from the CGE model into the microsimulation model in order to enrich the microsimulation analyses. The non-uniform VAT reform leads to a clear increase in equality while the change in equality concerning the uniform reform is close to 0. With the uniform VAT reform, as opposed to the non-uniform, decompositions show that taking CGE effects into account has a large impact on the degree of equality. Changed producer prices and changed pre-tax nominal incomes, wealth and transfers both contribute to this.CGE and microsimulation models; "Macro-micro" links; Indirect taxation; VAT reforms; Equality