Determination of Chlorinated Paraffins by Bromide-Anion Attachment Atmospheric-Pressure Chemical Ionization Mass Spectrometry

A novel method for the quantitative determination of chlorinated paraffins (CPs) was developed using bromide-anion attachment atmospheric-pressure chemical ionization mass spectrometry (APCI-MS). Bromoform was used to enhance ionization of CPs. Near exclusive formation of stable bromide adduct ions ([M + Br]⁻) enabled accurate detection of individual CP congener groups (C_<i>n</i>Cl_<i>m</i>) with only a moderate-resolution quadrupole time-of-flight mass spectrometer. Furthermore, the method was free from interference commonly observed with chloride-anion attachment methods (e.g., decomposition ions [M + Cl – HCl]⁻) that require deconvolution. Together with a C_<i>n</i>Cl_<i>m</i>-response-factor algorithm for quantifying short-chain CPs and a C_<i>n</i>Cl_<i>m</i>-pattern-reconstruction algorithm for quantifying medium- and long-chain CPs, method applicability was demonstrated on biota and sediment samples. These data were generated significantly faster and with improved selectivity and sensitivity versus those of conventional measurements by chloride-anion attachment APCI-MS

Observed serum concentrations pmol/g lipid weight (LW) of BDE-209 during vacations in two rubber mixers

<p><b>Copyright information:</b></p><p>Taken from "Apparent Half-Lives of Hepta- to Decabrominated Diphenyl Ethers in Human Serum as Determined in Occupationally Exposed Workers"</p><p>Environmental Health Perspectives 2005;114(2):176-181.</p><p>Published online 21 Sep 2005</p><p>PMCID:PMC1367828.</p><p>This is an Open Access article: verbatim copying and redistribution of this article are permitted in all media for any purpose, provided this notice is preserved along with the article's original DOI.</p> The lines indicate the predicted decline between days 10 and 34. The corresponding calculated half-lives were 14 days for mixer E and 16 days for mixer F

Disruption of Oxidative Phosphorylation (OXPHOS) by Hydroxylated Polybrominated Diphenyl Ethers (OH-PBDEs) Present in the Marine Environment

Hydroxylated polybrominated diphenyl ethers (OH-PBDEs) are of growing concern, as they have been detected in both humans and wildlife and have been shown to be toxic. Recent studies have indicated that OH-PBDEs can be more toxic than PBDEs, partly due to their ability to disrupt oxidative phosphorylation (OXPHOS), an essential process in energy metabolism. In this study, we determined the OXPHOS disruption potential of 18 OH-PBDE congeners reported in marine wildlife using two in vitro bioassays, namely the classic rat mitochondrial respiration assay, and a mitochrondrial membrane potential assay using zebrafish PAC2 cells. Single OH-PBDE congeners as well as mixtures were tested to study potential additive or synergistic effects. An environmental mixture composed of seven OH-PBDE congeners mimicking the concentrations reported in Baltic blue mussels were also studied. We report that all OH-PBDEs tested were able to disrupt OXPHOS via either protonophoric uncoupling and/or inhibition of the electron transport chain. Additionally we show that OH-PBDEs tested in combinations as found in the environment have the potential to disrupt OXPHOS. Importantly, mixtures of OH-PBDEs may show very strong synergistic effects, stressing the importance of further research on the in vivo impacts of these compounds in the environment

Organic Contaminants in Chinese Sewage Sludge: A Meta-Analysis of the Literature of the Past 30 Years

The production of sewage sludge is increasing in China but with unsafe disposal practices, causing potential risk to human health and the environment. Using literature from the past 30 years (<i>N</i> = 159), we conducted a meta-analysis of organic contaminants (OCs) in Chinese sludge. Most data were available from developed and populated regions, and no data were found for Tibet. Since 1987, 35 classes of chemicals consisting of 749 individual compounds and 1 mixture have been analyzed, in which antibiotics and polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) were the most targeted analytes. For 13 classes of principal OCs (defined as chemicals detected in over five studies) in sludge, the median (expressed in nanograms per gram dry weight) was the highest for phthalate esters (27 900), followed by alkylphenol polyethoxylates (12 000), synthetic musks (5800), antibiotics (4240), PAHs (3490), ultraviolet stabilizers (670), bisphenol analogs (160), organochlorine pesticides (110), polybrominated diphenyl ethers (100), pharmaceuticals (84), hormones (69), perfluorinated compounds (21), and polychlorinated biphenyls (15). Concentrations of PAHs in sludges collected between 1998 and 2012 showed a decreasing trend. Study findings suggest the need for a Chinese national sewage sludge survey to identify and regulate toxic OCs, ideally employing both targeted as well as nontargeted screening approaches

Sjørøye – økologisk og/eller genetisk segregering?

Nedgang i fangstene av sjørøye har ført til behov for regulering av fisket, og i revideringen av elveforskriftene for fisket etter anadrom fisk de siste årene har det vært iverksatt innstramminger i fisket etter etter sjørøye. I slike sammenhenger er kunnskap om det genetiske forholdet mellom sjøvandrende og stasjonær røye innenfor et vassdrag en helt sentral og nødvendig kunnskapsbrikke for definering og evaluering av denne typen reguleringsforslag. DNA-mikrosatelitter har vist sege å være godt egnet til å bestemme både populasjonsstruktur og individers slektskap, og i de senere årene har det blitt utviklet flere mikrosatelittmarkører som egner seg godt for å påvise eventuelle genetiske forskjeller mellom ulike røyeformer i samme innsjø, samt mellom sjørøyebestander fra ulike vassdrag. I denne undersøkelsen har vi undersøkt genetisk slektskap mellom sjørøye og stasjonærrøye innen og mellom bestander fra åtte ulike vassdrag fra sør i Nordland til nord i Finnmark, for å belyse i hvilken grad sjørøye og stasjonærrøye kan oppfattes som separate forvaltningsenheter i de ulike vassdragene. I de åtte undersøkte vassdragenefant vi inntil 12 ulike slektslinjer, I fem av vassdragene med anodrom røye (Koifjordvatn, Laksvatn, Ringvatn, Strandvatn og Vassdalsvatn) fant vi "homogene" populasjoner, dvs at det neppe eksisterer noen genetisk differnesiering mellom vandrende (anadrome) og ikke-vandrende (resistent/stasjonære) individer. Det samme fant vi i Tromvikvatn, men her finnes det trolig kun stasjonær/resident røye. Røyebestandene i hvert av disse vassdragene kan derfor trolig forvaltes som én bestand. I to av vassdragene (Storvatn og Oksfjordvatn) fant vi imidlertid klare tegn på genetisk differensiering. I Storvatn i Leirfjord (Nordland) var den anadrome formen (sjørøya) klart genetisk forskjellig fra en vesentlig mer småvokst og dyptlevende form. Den genetiske forskjellen mellom mellom de to populasjonene var faktisk større enn den genetiske forskjellen mellom sjørøyebestandene i Storvatn i Nordland og Koifjordvanet i Øst-Finnmark. Bestanden i Storvatn er således unik og så vidt vi vet den eneste potensielle sjørøyebestanden i landsdelen med både en klar økologisk og genetisk bestandssplitting. Røyene fra de to populasjonene kunne også skilles på morfologiske karakterer (se forsidebildet). I Oksfjordvatn fant vi indikasjoner på at det finnes inntil 4 populasjoner av røye, der minst en av populasjonene antas å være vandrende (anadrome). På grunn av for få individer i hver gruppe var det imidlertid ikke mulig å kvantifisere den genetisk/reproduktive forskejllen mellom populasjonene. Røyebestanden i Storvatn og Oksfjordvatnet kan ikke forvaltes som én homogen bestand. Forøvrig fant vi svært begrenset genflyt mellom røye fanget i de åtte vassdragene, noe som tyder på at sjørøya stort sett gyter i hjemvassdraget. Både Storvatn og(90 m) og Oksfjordvatn (60 m) er svært dype, og det er som oftest i dype (og/eller store) innsjøer en finner økologiske og eventuelt genetiske bestandssplittinger. Kunnskapen om økologisk segregering og genetisk slektskap mellom bestander i samme vassdrag er svært mangelfull, og er derfor en stor utfordring for forvaltningen. Vi vil derfor oppfordre til en mer grundig genetisk undersøkelse av røyebestanden i Oksfjordvassdraget, der det i tillegg til å fange fisk i innsjøen, bør fanges røye også i utløpselva og i den største innløpselva, samt at det bør foretas innsamling av genetisk materiale fra sportsfiskefangstene. Det bør også iverksettes undersøkelser av røyebestanden i Storvatn, der fangstene av sjørøye har avtatt fra nærmere 2500 fisk i 1999 til bare et 100-talls fisk årlig de siste fire årene. Nord-Norge, røye, anadromi og residens, genetisk splitting, forvaltning, North-Norway, arctic charr, anadromy and residence, genetic differentiatio, managemen