Stochastic utility-efficient programming of organic dairy farms

Opportunities to make sequential decisions and adjust activities as a season progresses and more information becomes available characterise the farm management process. In this paper, we present a discrete stochastic two-stage utility efficient programming model of organic dairy farms, which includes risk aversion in the decision maker’s objective function as well as both embedded risk (stochastic programming with recourse) and non-embedded risk (stochastic programming without recourse). Historical farm accountancy data and subjective judgements were combined to assess the nature of the uncertainty that affects the possible consequences of the decisions. The programming model was used within a stochastic dominance framework to examine optimal strategies in organic dairy systems in Norway

Stochastic Utility-Efficient Programming of Organic Dairy Farms

Opportunities to make sequential decisions and adjust activities as a season progresses and more information becomes available characterize the farm management process. In this paper, we present a discrete stochastic two-stage utility efficient programming model of organic dairy farms, which includes risk aversion in the decision maker's objective function as well as both embedded risk (stochastic programming with resource) and non-embedded risk (stochastic programming without recourse). Historical farm accountancy data and subjective judgments were combined to assess the nature of the uncertainty that affects the possible consequences of the decisions. The programming model was used within a stochastic dominance framework to examine optimal strategies in organic dairy systems in Norway.agriculture, risk analysis, stochastic programming, stochastic dominance, organic farming, Livestock Production/Industries, Q12, C61,

Risiko og risikohandtering i økologisk jordbruksproduksjon

Ofte får gardbrukere erfare at produksjon og inntekt ikke blir som en hadde tenkt seg på forhånd. En gardbruker har aldri full kontroll over de tallrike faktorene som påvirker drifta, og usikre framtidige konsekvenser innebærer risiko. Mange tenker mest på de ugunstige situasjonene en kan bli utsatt for, og som blant anna skyldes avlingssvikt, naturkatastrofer, prisfall og uheldige politikkendringer. I verste fall kan slike forhold rasere inntekter og formuesverdier til gardbrukere. Få driftsøkonomiske studier innen økologisk jordbruk har tatt hensyn til risiko. Dette gjelder nasjonalt så vel som internasjonalt. Hovedmålet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om risiko og risikohandtering innenfor økologisk jordbruksproduksjon i Norge. Med utgangspunkt i hovedmålet ble følgende delmål opprinnelig formulert for prosjektet: 1. Belyse omfang av risiko, spesielt avlings-, avdråtts-, dyrehelse-, pris- og inntektsrisiko knyttet til økologisk gardsdrift. 2. Belyse hvilke strategier økologiske produsenter nytter for å handtere risiko. 3. Utvikle gardsmodeller for å analysere økonomisk optimal tilpassing ved usikkerhet i økologisk jordbruk. I tillegg til å belyse disse delmåla, har prosjektet også gitt informasjon om forskjeller i driftspraksis og holdninger hos tidlige og nye økologiske brukere, potensialet for omlegging til økologisk drift samt drift og risikooppfatninger hos heltids- og deltidsbrukere. I denne rapporten er det gitt en oversikt over datakilder og metoder som er nyttet i prosjektet og viktige resultat som er oppnådd. Flere detaljer fra undersøkelsene finnes i de vitenskapelige utgivelsene fra prosjektet. En rekke av disse artiklene er vedlagt rapporten. Første halvår 2003 ble det gjennomført en landsomfattende spørreundersøkelse blant gardbrukere om risiko i jordbruket. Utvalget ble avgrenset til mjølke- og planteprodusenter. Spørreundersøkelsen ble sendt representative utvalg av konvensjonelle brukergrupper samt alle kontrollerte og godkjente økologiske produsenter innen de to driftsgreinene. Nesten 1700 spørreskjema ble sendt ut, og mer enn 1000 kom tilbake i utfylt stand. Opplysninger fra spørreundersøkelsen ble koplet med data fra produksjonstilskottsregisteret, husdyrkontrollen og helse¬kortordninga. Dataene ble undersøkt på mange forskjellige måter, inkludert flere studier som sammenliknet grupper av økologiske og konvensjonelle brukere. Spørreundersøkelsen viste at det viktigste målet for økologiske brukere var å drive miljøvennlig og bærekraftig (å ta vare på kulturlandskapet inkludert). På andreplass kom produksjon av kvalitetsmat. Viktigst for de konvensjonelle brukerne var å ha en sikker og stabil inntekt, foran det å produsere kvalitetsmat. Størst mulig inntekt ble rangert lågt, og lågest hos de økologiske brukerne. Flere økologiske enn konvensjonelle brukere uttrykte vilje til å ta risiko. Både økologiske og konvensjonelle brukere oppfattet politikk som alvorligste kilde til risiko. Politisk risiko handlet om mer enn usikre priser og tilskott. Skatte- og avgiftspolitikk, mjølkekvoteregelverk, dyrevelferdskrav, miljøkrav, osv. ble også rangert høgt. Økologiske brukere var svært opptatt av risikokilder tilknyttet rammevilkår for økologisk drift (økologiske tilskott, merpris og regelverk for økologisk drift). Flere konvensjonelle enn økologiske brukere var engstelige for usikkerhet om priser på innkjøpte drifts- og anleggsmidler og dyrevelferdskrav. For å moderere gardbrukernes frykt for politisk risiko synes det viktig at vilkår for næringsdrift er langsiktige, stabile og forutsigbare. God likviditet ble sett på som viktigste tiltak for å handtere risiko. Å forebygge sjukdommer og skadedyr hos dyr og planter kom på andreplass. Andre viktige tiltak var kjøp av landbruksforsikring samt å produsere til låg kostnad. Økologiske og konvensjonelle brukere hadde ganske like syn på strategier for å styre risiko. De gardbrukerne som var mest bekymret for politisk risiko var mest opptatt av økonomiske tiltak som å ha god likviditet, lite gjeld og å produsere til låg kostnad. Færre økologiske enn konvensjonelle kyr ble registrert med sjukdomsbehandlinger. Spørreundersøkelsen viste at økologiske husdyrbrukere gjorde mer bruk av alternativ behandling og oftere utførte egenbehandling enn de konvensjonelle. Ved å korrigere for forskjeller i egen helsehandtering, ble antall «faktiske» sjukdomstilfeller til økologiske mjølkekyr om lag som i konvensjonelle buskaper. Mastitt forekom sjeldnere ved økologisk drift, men dette ble forklart av en lågere mjølkeavdrått i økologiske besetninger. Det var derfor ingen klare tegn på at økologisk drift utover et lågere avdråttsnivå, ga helsegevinster. Forskjeller mellom økologiske mjølkeprodusenter gruppert etter omleggingstidspunkt ble undersøkt. De nye økologiske mjølkeprodusentene (omlagt i 2000 eller senere) hadde et mer pragmatisk syn på økologisk drift og filosofi enn de som var tidlig ute (omlagt i 1995 eller tidligere). De tidlige hadde gjerne ei allsidig gardsdrift, mens mange nykommere drev mer spesialisert og intensivt. De som var tidlig ute med å legge om la stor vekt på miljøhensyn samt økologisk ideologi og filosofi som motiv for økologisk drift. Hos nykommerne var bedre lønnsomhet og ekstra tilskott til økologisk drift ei mye viktigere drivkraft for å legge om, men også hos disse var flertallet mest opptatt av miljøhensyn, bærekraft og kvalitetsmat. Bare 4 % av de konvensjonelle brukerne ga i spørreundersøkelsen uttrykk for at de hadde planer om å legge om hele eller deler av garden til økologisk drift innen 2009. Nesten 75 % utelukket å legge om, mens 18 % uttrykte at de var usikre. Bare 2 % av de økologiske bøndene uttrykte et ønske om gå tilbake til konvensjonell drift. For å nå landbrukspolitiske mål om 10 % økologisk jordbruksareal innen 2009 og 15 % av matproduksjonen som økologisk i 2015, må de som uttrykte at de vil legge om og mange av de usikre virkelig legge om. Gardbrukerne rapporterte at de viktigste grunnene til å arbeide utenfor bruket var å øke og stabilisere husholdsinntekten. Sammenlikninga av deltids- og heltidsbrukere viste forskjellige mål med gardsdrifta, risikooppfatninger og strategier for risikostyring. Arbeid utenfor bruket var viktigste risikostrategi for planteprodusenter på deltid. Flere deltidsbrukere enn heltidsbrukere hadde planer om å produsere mindre på garden. En optimeringsmodell av typen diskret stokastisk programmering ble utviklet for å undersøke optimal tilpassing under usikkerhet på økologiske mjølkebruk. Modellen er en årsplan med start om våren, og den tar hensyn til avlings- og prisrisiko. Paneldata fra økologiske mjølkebruk i driftsgranskingene til NILF kombinert med subjektive ekspertanslag ble benyttet for å berekne historisk samvariasjon i de usikre variablene. Modellen maksimerer forventa nytte ved ulike holdninger til risiko hos gardbrukeren. Optimeringsmodellen ble brukt for å undersøke hva som skjer når alt fôr må være økologisk, og at det fra august 2005 ikke lenger kunne nyttes inntil 15 % av fôret som billigere ikke-økologisk fôr. To brukstyper under flatbygdvilkår ble undersøkt. Begge brukstypene hadde en mjølkekvote på 100 000 liter, men arealgrunnlaget var forskjellig. Den ene brukstypen erstattet alt konvensjonelt kraftfôr med økologisk, den andre produserte mindre mjølk. Begge brukstypene fikk et inntektstap på nærmere 20 000 kr i året på grunn av det nye fôrkravet. En stokastisk simuleringsmodell ble spesifisert for å sammenlikne risiko ved økologiske, integrerte og konvensjonelle driftssystem i planteproduksjonen. Avlingsdata (1991-1999) fra systemforsøka med åkervekstene korn og potet ved Planteforsk Apelsvoll forskingssenter ble benyttet. Det ble supplert med priser og arbeidstall fra andre datakilder. Simuleringsmodellen tar hensyn til usikkerhet i avling og pris for vekster og til samvariasjon mellom usikre variable innen et dyrkingssystem. I modellen blir det bereknet sannsynlighetsfordelinger for gardbrukers inntekt. Avlingene i det økologiske driftssystemet var 60-65 % av det konvensjonelle. Men økologiske avlinger og inntekter varierte mer mellom år. Med nåværende tilskottsordninger og økologiske pristillegg svarte det seg likevel best økonomisk med økologisk dyrking, også for gardbrukere med sterk motvilje mot å ta risiko. Sjøl om tilskott til økologisk drift falt bort, kunne økologisk drift fortsatt være fordelaktig. Dersom pristillegga også forsvant, ble økologisk drift klart minst gunstig i optimeringsmodellen. Integrert og konvensjonell dyrking kom omtrent likt ut økonomisk. Avslutningsvis blir det i rapporten pekt på flere områder og vinklinger for videre forsking. Det aller mest interessante og utfordrende området synes å være politisk (institusjonell) risiko. Gardbrukerne oppfattet politiske forhold som viktigste risikokilde, men det er forsket lite på politisk risiko i jordbruket i Norge så vel som andre land

Risk and Income Risk Management Issues for Organic Crops in Greece

Drawing upon a comparative case study of organic and conventional farming in Western Greece, the aim of this study is threefold: firstly, to explore the organic and conventional farmers’ profile through a factor analysis. Secondly, to assess the economic viability of organic cultivation with respect to profitability and risk behaviour, through a Monte Carlo stochastic simulation model. Thirdly, to discuss the necessity for additional income insurance schemes. Research findings indicate that the organic cropping system currently stands out as the most economically viable alternative under the assumption of the existing payments; without payments, however, conventional agriculture would be preferred by all farmers, regardless of their degree of risk aversionorganic crops, income variability, risk analysis, SERF, agricultural policy,

Assessing agricultural policy incentives for Greek organic agriculture: A Real options approach

The adoption of organic agriculture or livestock involves risk and uncertainty, and to overcome this, well designed schemes are required. Are the current support measures attractive for farmers who wish to convert to organic? At first, this study tries to assess the optimal investment trigger for a new comer into organic dairy sheep farming system and secondly, to evaluate the investment profitability of an existing organic farmer in his attempt to improve his farm. Results indicate that the framework of real options analysis is an appropriate form of analysis if the question of investment profitability is examined under risk and uncertainty and the role of economic subsidies offered to organic farmers is assessed.organic agriculture, dairy sheep farming, real options, agriculture policy, Agricultural and Food Policy, Farm Management, Land Economics/Use,

Risk programming analysis with imperfect information

A Monte Carlo procedure is used to demonstrate the dangers of basing (farm) risk programming on only a few states of nature and to study the impact of applying alternative risk programming methods. Two risk programming formulations are considered, namely mean-variance (E,V) programming and utility efficient (UE) programming. For the particular example of a Norwegian mixed livestock and crop farm, the programming solution is unstable with few states, although the cost of picking a sub-optimal plan declines with increases in number of states. Comparing the E,V results with the UE results shows that there were few discrepancies between the two and the differences which do occur are mainly trivial, thus both methods gave unreliable results in cases with small samples

MODELLING ECONOMIC ALTERNATIVES FOR TOBACCO PRODUCERS: THE CASE OF SHEEP FARMING

After the introduction of the new tobacco regime, many regions in Greece, formerly specialized in tobacco cultivation, are now facing serious threats of economic and social decline. Sheep farming is considered by many analysts as a viable alternative to tobacco. This study analyses the financial performance of sheep production and the risk that producers are taking. Through a stochastic efficiency analysis with respect to a function we explore the economic viability of conventional and organic sheep farming; key factors determining the economic outcome of these activities are also investigated. Both organic and conventional sheep farming appear as viable alternatives. The viability of organic farming lies, mainly, in organic payments. Conventional farming generates a slightly lower but less uncertain net return.organic farming, dairy sheep, risk analysis, SERF, agricultural policy, Agricultural and Food Policy, Farm Management, Livestock Production/Industries, Risk and Uncertainty,

Determinants of Organic Dairy Farm Profitability: Some Evidence from the Northeast United States

Organic dairy, Farm profitability, Performance determinants, Northeast US, Farm Management, Livestock Production/Industries,

ORGANIC FARMING IN DENMARK-PRODUCTIVITY, TECHNICAL CHANGE AND MARKET EXIT

This paper attempts to quantitatively measure the change in the productivity of Danish organic farming in recent years. Based on a translog production frontier framework the technical and scale efficiency on farm level is analysed by following a time trends as well as a general index model specification. We further try to analyse the significance of subsidies for promoting long term growth in organic production by estimating a bootstrapped bivariate probit model with respect to factors influencing the probability of organic market exit. The results revealed significant differencies in the organic farms' technical efficiencies, no significant total factor productivity growth and even a slightly negative rate of technical change in the period investigated. We found evidence for a positive relationship between subsidy payments and an increase in farm efficiency, technology improvements and a decreasing probability of organic market exit which was also confirmed for off farm income.Organic Farming, Total Factor Productivity, Market Exit, Agribusiness, Productivity Analysis,