Ofte får gardbrukere erfare at produksjon og inntekt ikke blir som en hadde tenkt seg på forhånd. En gardbruker har aldri full kontroll over de tallrike faktorene som påvirker drifta, og usikre framtidige konsekvenser innebærer risiko. Mange tenker mest på de ugunstige situasjonene en kan bli utsatt for, og som blant anna skyldes avlingssvikt, naturkatastrofer, prisfall og uheldige politikkendringer. I verste fall kan slike forhold rasere inntekter og formuesverdier til gardbrukere.
Få driftsøkonomiske studier innen økologisk jordbruk har tatt hensyn til risiko. Dette gjelder nasjonalt så vel som internasjonalt. Hovedmålet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om risiko og risikohandtering innenfor økologisk jordbruksproduksjon i Norge.
Med utgangspunkt i hovedmålet ble følgende delmål opprinnelig formulert for prosjektet:
1. Belyse omfang av risiko, spesielt avlings-, avdråtts-, dyrehelse-, pris- og inntektsrisiko knyttet til økologisk gardsdrift.
2. Belyse hvilke strategier økologiske produsenter nytter for å handtere risiko.
3. Utvikle gardsmodeller for å analysere økonomisk optimal tilpassing ved usikkerhet i økologisk jordbruk.
I tillegg til å belyse disse delmåla, har prosjektet også gitt informasjon om forskjeller i driftspraksis og holdninger hos tidlige og nye økologiske brukere, potensialet for omlegging til økologisk drift samt drift og risikooppfatninger hos heltids- og deltidsbrukere.
I denne rapporten er det gitt en oversikt over datakilder og metoder som er nyttet i prosjektet og viktige resultat som er oppnådd. Flere detaljer fra undersøkelsene finnes i de vitenskapelige utgivelsene fra prosjektet. En rekke av disse artiklene er vedlagt rapporten.
Første halvår 2003 ble det gjennomført en landsomfattende spørreundersøkelse blant gardbrukere om risiko i jordbruket. Utvalget ble avgrenset til mjølke- og planteprodusenter. Spørreundersøkelsen ble sendt representative utvalg av konvensjonelle brukergrupper samt alle kontrollerte og godkjente økologiske produsenter innen de to driftsgreinene. Nesten 1700 spørreskjema ble sendt ut, og mer enn 1000 kom tilbake i utfylt stand. Opplysninger fra spørreundersøkelsen ble koplet med data fra produksjonstilskottsregisteret, husdyrkontrollen og helse¬kortordninga. Dataene ble undersøkt på mange forskjellige måter, inkludert flere studier som sammenliknet grupper av økologiske og konvensjonelle brukere.
Spørreundersøkelsen viste at det viktigste målet for økologiske brukere var å drive miljøvennlig og bærekraftig (å ta vare på kulturlandskapet inkludert). På andreplass kom produksjon av kvalitetsmat. Viktigst for de konvensjonelle brukerne var å ha en sikker og stabil inntekt, foran det å produsere kvalitetsmat. Størst mulig inntekt ble rangert lågt, og lågest hos de økologiske brukerne.
Flere økologiske enn konvensjonelle brukere uttrykte vilje til å ta risiko.
Både økologiske og konvensjonelle brukere oppfattet politikk som alvorligste kilde til risiko. Politisk risiko handlet om mer enn usikre priser og tilskott. Skatte- og avgiftspolitikk, mjølkekvoteregelverk, dyrevelferdskrav, miljøkrav, osv. ble også rangert høgt. Økologiske brukere var svært opptatt av risikokilder tilknyttet rammevilkår for økologisk drift (økologiske tilskott, merpris og regelverk for økologisk drift). Flere konvensjonelle enn økologiske brukere var engstelige for usikkerhet om priser på innkjøpte drifts- og anleggsmidler og dyrevelferdskrav. For å moderere gardbrukernes frykt for politisk risiko synes det viktig at vilkår for næringsdrift er langsiktige, stabile og forutsigbare.
God likviditet ble sett på som viktigste tiltak for å handtere risiko. Å forebygge sjukdommer og skadedyr hos dyr og planter kom på andreplass. Andre viktige tiltak var kjøp av landbruksforsikring samt å produsere til låg kostnad. Økologiske og konvensjonelle brukere hadde ganske like syn på strategier for å styre risiko. De gardbrukerne som var mest bekymret for politisk risiko var mest opptatt av økonomiske tiltak som å ha god likviditet, lite gjeld og å produsere til låg kostnad.
Færre økologiske enn konvensjonelle kyr ble registrert med sjukdomsbehandlinger. Spørreundersøkelsen viste at økologiske husdyrbrukere gjorde mer bruk av alternativ behandling og oftere utførte egenbehandling enn de konvensjonelle. Ved å korrigere for forskjeller i egen helsehandtering, ble antall «faktiske» sjukdomstilfeller til økologiske mjølkekyr om lag som i konvensjonelle buskaper. Mastitt forekom sjeldnere ved økologisk drift, men dette ble forklart av en lågere mjølkeavdrått i økologiske besetninger. Det var derfor ingen klare tegn på at økologisk drift utover et lågere avdråttsnivå, ga helsegevinster.
Forskjeller mellom økologiske mjølkeprodusenter gruppert etter omleggingstidspunkt ble undersøkt. De nye økologiske mjølkeprodusentene (omlagt i 2000 eller senere) hadde et mer pragmatisk syn på økologisk drift og filosofi enn de som var tidlig ute (omlagt i 1995 eller tidligere). De tidlige hadde gjerne ei allsidig gardsdrift, mens mange nykommere drev mer spesialisert og intensivt. De som var tidlig ute med å legge om la stor vekt på miljøhensyn samt økologisk ideologi og filosofi som motiv for økologisk drift. Hos nykommerne var bedre lønnsomhet og ekstra tilskott til økologisk drift ei mye viktigere drivkraft for å legge om, men også hos disse var flertallet mest opptatt av miljøhensyn, bærekraft og kvalitetsmat.
Bare 4 % av de konvensjonelle brukerne ga i spørreundersøkelsen uttrykk for at de hadde planer om å legge om hele eller deler av garden til økologisk drift innen 2009. Nesten 75 % utelukket å legge om, mens 18 % uttrykte at de var usikre. Bare 2 % av de økologiske bøndene uttrykte et ønske om gå tilbake til konvensjonell drift. For å nå landbrukspolitiske mål om 10 % økologisk jordbruksareal innen 2009 og 15 % av matproduksjonen som økologisk i 2015, må de som uttrykte at de vil legge om og mange av de usikre virkelig legge om.
Gardbrukerne rapporterte at de viktigste grunnene til å arbeide utenfor bruket var å øke og stabilisere husholdsinntekten. Sammenlikninga av deltids- og heltidsbrukere viste forskjellige mål med gardsdrifta, risikooppfatninger og strategier for risikostyring. Arbeid utenfor bruket var viktigste risikostrategi for planteprodusenter på deltid. Flere deltidsbrukere enn heltidsbrukere hadde planer om å produsere mindre på garden.
En optimeringsmodell av typen diskret stokastisk programmering ble utviklet for å undersøke optimal tilpassing under usikkerhet på økologiske mjølkebruk. Modellen er en årsplan med start om våren, og den tar hensyn til avlings- og prisrisiko. Paneldata fra økologiske mjølkebruk i driftsgranskingene til NILF kombinert med subjektive ekspertanslag ble benyttet for å berekne historisk samvariasjon i de usikre variablene. Modellen maksimerer forventa nytte ved ulike holdninger til risiko hos gardbrukeren.
Optimeringsmodellen ble brukt for å undersøke hva som skjer når alt fôr må være økologisk, og at det fra august 2005 ikke lenger kunne nyttes inntil 15 % av fôret som billigere ikke-økologisk fôr. To brukstyper under flatbygdvilkår ble undersøkt. Begge brukstypene hadde en mjølkekvote på 100 000 liter, men arealgrunnlaget var forskjellig. Den ene brukstypen erstattet alt konvensjonelt kraftfôr med økologisk, den andre produserte mindre mjølk. Begge brukstypene fikk et inntektstap på nærmere 20 000 kr i året på grunn av det nye fôrkravet.
En stokastisk simuleringsmodell ble spesifisert for å sammenlikne risiko ved økologiske, integrerte og konvensjonelle driftssystem i planteproduksjonen. Avlingsdata (1991-1999) fra systemforsøka med åkervekstene korn og potet ved Planteforsk Apelsvoll forskingssenter ble benyttet. Det ble supplert med priser og arbeidstall fra andre datakilder. Simuleringsmodellen tar hensyn til usikkerhet i avling og pris for vekster og til samvariasjon mellom usikre variable innen et dyrkingssystem. I modellen blir det bereknet sannsynlighetsfordelinger for gardbrukers inntekt.
Avlingene i det økologiske driftssystemet var 60-65 % av det konvensjonelle. Men økologiske avlinger og inntekter varierte mer mellom år. Med nåværende tilskottsordninger og økologiske pristillegg svarte det seg likevel best økonomisk med økologisk dyrking, også for gardbrukere med sterk motvilje mot å ta risiko. Sjøl om tilskott til økologisk drift falt bort, kunne økologisk drift fortsatt være fordelaktig. Dersom pristillegga også forsvant, ble økologisk drift klart minst gunstig i optimeringsmodellen. Integrert og konvensjonell dyrking kom omtrent likt ut økonomisk.
Avslutningsvis blir det i rapporten pekt på flere områder og vinklinger for videre forsking. Det aller mest interessante og utfordrende området synes å være politisk (institusjonell) risiko. Gardbrukerne oppfattet politiske forhold som viktigste risikokilde, men det er forsket lite på politisk risiko i jordbruket i Norge så vel som andre land
