The Future of the Internet III

Presents survey results on technology experts' predictions on the Internet's social, political, and economic impact as of 2020, including its effects on integrity and tolerance, intellectual property law, and the division between personal and work lives

Media Innovations, User Innovations, Societal Innovations

As the Journal of Media Innovations comes into existence, this article reflects on the first and most obvious question: just what do we mean by “media innovations”? Drawing on the examples of a range of recent innovations in media technologies and practices, initiated by a variety of media audiences, users, professionals, and providers, it explores the interplay between the different drivers of innovation and the effects of such innovation on the complex frameworks of contemporary society and the media ecology which supports it. In doing so, this article makes a number of key observations: first, it notes that media innovation is an innovation in media practices at least as much as in media technologies, and that changes to the practices of media both reflect and promote societal changes as well – media innovations are never just media technology innovations. Second, it shows that the continuing mediatisation of society, and the shift towards a more widespread participation of ordinary users as active content creators and media innovators, make it all the more important to investigate in detail these interlinked, incremental, everyday processes of media and societal change – media innovations are almost always also user innovations. Finally, it suggests that a full understanding of these processes as they unfold across diverse interleaved media spaces and complex societal structures necessarily requires a holistic perspective on media innovations, which considers the contemporary media ecology as a crucial constitutive element of societal structures and seeks to trace the repercussions of innovations across both media and society – media innovations are inextricably interlinked with societal innovations (even if, at times, they may not be considered to be improvements to the status quo)

Samhandling med IKT (SIKT) 229623: Sluttrapport til Forskningsrådet

Samhandlingsreformen har som mål å sikre bedre helhet og mer sammenheng i helse- og omsorgstjenestene. Et av virkemidlene for å nå dette målet er økt bruk av IKT. I den sammenheng understreker reformen at elektronisk kommunikasjon skal være den foretrukne måten å kommunisere på i sektoren: både i kommunikasjonen mellom helsearbeider/pasient og mellom tjenesteytere/helsearbeidere. I SIKT er bruken av IKT som verktøy i samhandling evaluert. Prosjektet inngår som et av flere prosjekter i Forskningsrådets forskningsbaserte følgeevaluering av samhandlingsreformen. Overordnet mål for SIKT har vært å utvikle kunnskap om hvordan bruk av IKT understøtter samhandlingsreformens mål om helhetlige pasientforløp og hvilke muligheter for forbedring som finnes ved å utnytte IKT mer effektivt. Et sentralt forskningsspørsmål har vært: Hvordan understøtter IKT informasjonsutveksling og samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren? Vi har adressert spørsmålet gjennom to arbeidspakker med hvert sitt perspektiv: 1) helsepersonellperspektivet der vi har benyttet pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) som et eksempel på IKT-verktøy som benyttes i samhandling mellom helsepersonell i sykehus og kommunal hjemmetjeneste, og 2) pasientinvolvert samhandling hvor vi har sett på bruk av videokonferanse som et medium for å kommunisere med helsepersonell, diabetespasienters behov for samhandling, og realisering av pasientinvolvering hos Distriktsmedisinske sentra. I begge arbeidspakkene har fokuset vært på dimensjonene informasjonskvalitet, pasientsikkerhet og effektivitet. Datagrunnlaget i prosjektet bygger i hovedsak på kvalitative intervjuer med helsepersonell, ledere i utvalgte helseetater og pasienter. I tillegg er det i arbeidspakke 2 gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse med pasienter som respondenter. Funnene viser at IKT-verktøy for helsepersonell i større grad er implementert og understøtter samhandling mellom disse aktørene enn IKT-løsninger myntet på pasientinvolvert samhandling. Fra et helsepersonellperspektiv viser studien at bruk av et IKT-verktøy som PLO-meldinger fungerer som en «digital bro» mellom sykehus og kommunal hjemmetjeneste. Helsepersonell er svært fornøyde med å kommunisere og samhandle elektronisk. Bruk av PLO-meldinger er godt innarbeidet i helsepersonells arbeidspraksis, det bidrar til mer effektive kommunikasjonslinjer og økt oppmerksomhet på informasjonskvalitet, samt gir – med noen forutsetninger- bedre pasientsikkerhet. Fra et pasientperspektiv ser vi at organisering av helsetjenestene er tett knyttet til bruk av IKT. Ny og innovativ bruk av IKT er avhengig av at helsetjenestene kan leveres på måter som støtter pasientinvolvering, og dette kan innebære å bryte med etablerte systemer for levering av helsetjenester. Bruk av videokonferanse og trepartskonsultasjoner (fastlege, spesialist og pasient) viser at hvordan og hvem som involveres i samhandlingen har betydning for pasientinvolvering. Etablerte IKT løsninger som videokonferanse kan åpne for større grad av pasientinvolvering og være mer effektive hvis man samtidig er villige til å finne andre systemer for samhandling enn sekvensiell konsultasjon med henvisninger. Videre finner vi at det er grunn til å være aktsom med tanke på pasienters behov og rolle i samhandlingen. Ønsket om og behovet for involvering varierer fra pasient til pasient. Konklusjon: SIKT-prosjektets resultater viser to forskjellige suksesshistorier når det handler om bruk av IKT som et virkemiddel for å understøtte samhandling i helsesektoren. Teknologien alene er ikke avgjørende for graden av suksess for innføring av IKT for å understøtte samhandling i helsesektoren. Det handler også om tilpassing av teknologi, arbeidspraksis, regler og lovverk og brukerrollene for å forme en integrert helhet

Cyber Analogies

This anthology of cyber analogies will resonate with readers whose duties call for them to set strategies to protect the virtual domain and determine the policies that govern it. Our belief is that learning is most effective when concepts under consideration can be aligned with already-existing understanding or knowledge. Cyber issues are inherently tough to explain in layman's terms. The future is always open and undetermined, and the numbers of actors and the complexity of their relations are too great to give definitive guidance about future developments. In this respect, historical analogies, carefully developed and properly applied, help indicate a direction for action by reducing complexity and making the future at least cognately manageable.US Cyber CommandIntroduction: Emily O. Goldman & John Arquilla; The Cyber Pearl Harbor:James J. Wirtz: Applying the Historical Lessons of Surprise Attack to the Cyber Domain: The Example of the United Kingdom:Dr Michael S. Goodman: The Cyber Pearl Harbor Analogy: An Attacker’s Perspective: Emily O. Goldman, John Surdu, & Michael Warner: “When the Urgency of Time and Circumstances Clearly Does Not Permit...”: Redelegation in Nuclear and Cyber Scenarios: Peter Feaver & Kenneth Geers; Comparing Airpower and Cyberpower: Dr. Gregory Rattray: Active Cyber Defense: Applying Air Defense to the Cyber Domain: Dorothy E. Denning & Bradley J. Strawser: The Strategy of Economic Warfare: A Historical Case Study and Possible Analogy to: Contemporary Cyber Warfare: Nicholas A. Lambert: Silicon Valley: Metaphor for Cybersecurity, Key to Understanding Innovation War: John Kao: The Offense-Defense Balance and Cyber Warfare: Keir Lieber: A Repertory of Cyber Analogies: Robert Axelro

An investigation into a student-centered approach to assessment and self reporting using e-Portfolios

The major purpose for this research was to examine a student-centered approach to self-reporting using the assessment for learning process in an e-Portfolio. The key principles of effective assessment as outlined in the New Zealand Curriculum are investigated as used by a New Zealand primary school to report student progress and achievement on-line. Perceptions from students, teachers and parents were collected using both qualitative and quantitative data from focus group interviews, surveys and questionnaires

Spectrum Rights in the Telecosm to Come

The spectrum of electromagnetic frequencies impact the way individuals and society communicate. The discussion involves reforming the structures governing the spectrum, a debate that centers on the benefits of public versus private control over the resources. This article focuses on articulating governmental standards for managing and regulating public or private control of the spectrum. However, standards will not be easy to establish given the difficult cost assessments necessary to balance the public interest against communication. A regulatory agency can better govern spectrum management that accommodates both commonly and privately owned spectrum. Spectrum conflicts can be remedied easily by defining a class of per se nuisances. The article concludes by encouraging attentiveness to the costs of dispute resolution, the regulators? roles in reducing these costs, and the policy choices inherent in spectrum management. Any regulator agency that is established must play a role in resolving spectrum conflicts

Evaluering av samhandlingsreformen: Sluttrapport fra styringsgruppen for forskningsbasert følgeevaluering av samhandlingsreformen (EVASAM)

Bakgrunnen for samhandlingsreformen var erkjennelsen av at helse- og omsorgstjenestene var blitt for fragmenterte og var i ferd med å bli for kostbare. Flere utredninger har påpekt behovet for bedre samhandling og samordning, særlig mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Reformen inneholder et bredt sett virkemidler, både rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske. Disse forskjellige typene virkemidler er i fokus for evalueringen

Evaluering av samhandlingsreformen: Sluttrapport fra styringsgruppen for forskningsbasert følgeevaluering av samhandlingsreformen (EVASAM)

Bakgrunnen for samhandlingsreformen var erkjennelsen av at helse- og omsorgstjenestene var blitt for fragmenterte og var i ferd med å bli for kostbare. Flere utredninger har påpekt behovet for bedre samhandling og samordning, særlig mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Reformen inneholder et bredt sett virkemidler, både rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske. Disse forskjellige typene virkemidler er i fokus for evalueringen. Evalueringen har blitt administrert av Norges forskningsråd på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Den har hatt et samlet budsjett på 41 mill. kroner og en varighet på fem år. Forskningsrådet oppnevnte en styringsgruppe for evalueringen og vedtok mandatet for styringsgruppens arbeid. Styringsgruppen for evaluering av samhandlingsreformen har hatt ansvaret for utlysningen av prosjektmidler og utvelgelsen av de i alt seks evalueringsprosjektene som ble gjennomført i perioden 2012-15

How the Internet became commercial: innovation, privatization, and the birth of a new network

In less than a decade, the Internet went from being a series of loosely connected networks used by universities and the military to the powerful commercial engine it is today. This book describes how many of the key innovations that made this possible came from entrepreneurs and iconoclasts who were outside the mainstream--and how the commercialization of the Internet was by no means a foregone conclusion at its outset. Shane Greenstein traces the evolution of the Internet from government ownership to privatization to the commercial Internet we know today. This is a story of innovation from the edges. Greenstein shows how mainstream service providers that had traditionally been leaders in the old-market economy became threatened by innovations from industry outsiders who saw economic opportunities where others didn't--and how these mainstream firms had no choice but to innovate themselves. New models were tried: some succeeded, some failed. Commercial markets turned innovations into valuable products and services as the Internet evolved in those markets. New business processes had to be created from scratch as a network originally intended for research and military defense had to deal with network interconnectivity, the needs of commercial users, and a host of challenges with implementing innovative new services. How the Internet Became Commercial demonstrates how, without any central authority, a unique and vibrant interplay between government and private industry transformed the Internet