Vurdering av økologisk tilstand og tilgroing i Altervatn og Loddvatnet

Prosjektleder Marit MjeldeHensikten med prosjektet har vært å vurdere økologisk tilstand og tilgroing i Altervatn og Loddvatn. Samlet økologisk tilstand var dårlig for Altervatn og moderat for Loddvatn. Det bør settes i gang tiltak for å redusere næringstilførsler fra jordbruksområdene langs bekken til Altervatn. Mulige tilførsler fra nærområdene til Loddvatn bør vurderes nærmere. Begge innsjøene er omkranset av kraftige helofyttbelter. Vannstandssenkning er hoved-årsaken til tilgroingen i Loddvatn. Tilgroingen i Altervatn er muligens naturlig. Tilgroingen ser imidlertid ut til å ha stoppet opp eller går nå svært sakte i begge innsjøene. Mulige restaureringstiltak skal vurderes i en fase 2 av prosjektet, men i forkant av det anbefaler vi at det foretas en analyse av fugledata. Behovet for fiskeundersøkelser bør også vurderes.Statsforvalteren i NordlandpublishedVersio

Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og nedre Buskerud. Konsekvenser for naturreservatet i Fiskumvannet

Årsliste 2001Et uttak på 200 l/s og samme utnyttelse som i dag vil få liten effekt på makrovegetasjonen. Ved uttak på 1200 og 2400 l/s forventer vi i et normalår ingen endringer i indre grense for de viktigste vannplantene vasspest og stivt brasmegras. Ytre grense for sjøsivaks vil ved uttak på 1200 og 2400 l/s sannsynligvis kunne etablere seg på et nivå ca. 10-20 cm dypere enn idag. Vi antar imidlertid at endringene vil føre til liten arealøkning av helofytter. For fuglefaunaen i Fiskumvannet er et uttak av 1200 l/s samlet sett det gunstigste alternativet. Dette vil gi bedre betingelser for rastende vadefugler under høsttrekket, samtidig som det ikke medfører noen fare for tørrlegging av vannfuglreir i løpet av hekkesesongen. Uttak av 200 l/s vil ikke gi noen påviselige endringer for fuglelivet i forhold til dagens situasjonen, mens uttak av 2400 l/s i ekstreme tørrår kan føre til at vannfuglreir blir liggende på tørt land mens fuglene fortsatt ligger på reir - noe som gir økt fare for predasjon fra rev.Vestfold interkommunale vannverk (VIV

Vannvegetasjon i ferskvann. Bakgrunnsrapport

Prosjektleder: Marit MjeldeRapporten gir en lettfattelig oversikt over vannvegetasjonen i Norge og inngår som en av bakgrunnsrapportene for brukere av Natur i Norge (NiN). Den vil være nyttig både for forvaltningen og for de som skal kartlegge naturtyper. Rapporten inkluderer definisjon og inndeling av vannplanter, omtale av ulike vegetasjonstyper, oversikt over viktige gradienter for artsantall og utbredelse i innsjøer, samt forskjellig klassifisering av innsjøer basert på vannvegetasjonen. Den omfattende referanselista gir utfyllende kunnskap om vannvegetasjon.ArtsdatabankenpublishedVersio

Tiltaksorientert overvåking av vann og vassdrag i Nord-Odal kommune. Årsrapport for 2003

Årsliste 2004Nord-Odal kommune har f.o.m. 2001 startet opp overvåking av sine vassdrag. I 2003 ble det foretatt biologiske feltobservasjoner i følgende seks åer/bekker: Magasinbekken, Evja, Fjellsåa, Grøna, Størja og Trøa. Øvre del av Størja, Grøna, Fjellsåa og Trøa var fortsatt noe forsuret. Nedre del av Trøa blir kalket. Der vassdragene passerer jordbruksområder med fast bosetting var de påvirket av jordpartikler og økt tilførsel av næringssalter. Mest påvirket var nedre del av Størja der det var stor forekomst av makrovegetasjon. Tilførsel av næringsrike jordpartikler skapte også grunnlag for økt forekomst av makrovegetasjon i mer stilleflytende partier og da særlig i utløpsosene til Størja, Trøa og Grøna. Forurensede strekninger med synlig heterotrof begroing og vond lukt forelå i Evja like oppstrøms Granerudtjernet og særlig i nederste del av Magasinbekken. Disse lokaliteter hadde dårlig og meget dårlig biologisk status, og her må en begrense/stoppe tilførslene av forurensninger.Nord-Odal kommune

Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2012

Høsten 2012 ble det tatt bunndyr- og begroingsprøver på fem stasjoner i Glomma og én i Vorma. I Øyeren ble det tatt prøver av planteplankton og vannkjemi. Gjennomsnittlig konsentrasjon av total fosfor og klorofyll a var henholdsvis 9.5 µg/l og 2.45 µg/l, tilsvarende svært god økologisk tilstand. Algesammensetningen viste et stort mangfold med lave konsentrasjonen av blågrønnalger. Ved Høyegga i Glomma ble det påvist høye konsentrasjoner av kobber (6 prøver: 4.6-6.4 µg/l), tilsvarende sterkt forurenset tilstand (Klif 1997). På de fleste stasjonene i Glomma var det forholdsvis lave konsentrasjoner av suspenderte partikler (<0.8-4.3 mg/l), totalt fosfor (3-14 µg/l) og totalt nitrogen (200-555 µg/l). De høyeste konsentrasjonene ble påvist på de nederste stasjonene. Basert på alge­begroing hadde de tre øverste stasjonene (Prestfoss, Gjølstadfoss, Bingsfoss) i Glomma svært god-, og de to nederste god tilstand (Solbergfoss, Sarpsfoss). Det var god økologisk tilstand ved Svanfoss i Vorma. Basert på bunndyrsamfunnet var den økologiske tilstanden på øverste stasjon svært god, moderat ved Solbergfoss og god på de øvrige. Den økologiske tilstanden ved Svanfoss var god. Det biologiske mangfoldet uttrykt som antall EPT-arter i bunnfaunaen varierte fra 18 ved Prestfoss til 10 ved Bingsfoss. Bunndyr og algebegroing viste samme tilstandsklasse på tre av seks stasjoner i 2012. På de øvrige stasjonene ga bunndyrindeksen en dårligere tilstand. Basert på vannvegetasjonen karakteriseres undersøkte områder i Vorma som svært gode i forhold til eutrofiering.FM i Oslo og Akershus, Hedmark og Østfol

Kunnskapsoppsummering om marine områder som er viktige for karbonlagring

Prosjektleder: Gunhild BorgersenDenne rapporten presenterer en kunnskapsoppsummering om marine områder og naturtyper som er viktige for karbonlagring i Norge. Oppsummeringen omfatter sammenstilling av eksisterende kunnskap om naturtypenes utbredelse og evne til å binde og lagre karbon, mulige trusler mot disse naturtyper, samt identifisering av kunnskapshull. Marine naturtyper som omtales er tareskog, tang, ålegrasenger, helofytt-saltvannssump, bløtbunnsområder, plante- og dyreplankton, fisk og pattedyr. Arbeidet inkluderer i tillegg et online kartverktøy som sammenfatter informasjon om arealutbredelser og karbonlagring knyttet til de ulike naturtypene fremhevet i rapporten. Kartverktøyet er tilgjengelig som selvstendig webapplikasjon, mens bruken og mulighetene er beskrevet i rapporten.MiljødirektoratetpublishedVersio

Økologisk tilstand i Liavatnet på Frosta

Prosjektleder/Hovedforfatter Marit MjeldeLiavatn er en eutrofiert kalkrik innsjø, som er foreslått inkludert blant kalksjøer «utvalgt naturtype». Hensikten med prosjektet har vært å vurdere økologisk tilstand basert på planteplankton og vannvegetasjon. Undersøkelsene i 2021 viste god økologisk tilstand for planteplankton, mens vannvegetasjonen viste dårlig økologisk tilstand. Vi antar at de små biomassene av planteplankton først og fremst skyldes at mye av næringen tas opp og lagres i vannvegetasjon. Tilstanden er omtrent den samme som tidligere år, med noe variasjon i planteplankton. Vi foreslår videre overvåking i både innsjøen og tilførselselvene.publishedVersio

Problemkartlegging og overvåking av kransalgesjøer i vannområde Hadeland

Årsliste 2009Vannkvaliteten (totalfosfor, algemengde) viste moderat eller bedre økologisk tilstand i Grunningen, Langtjern, Rokotjern og Vassjøtjern, mens Kårstadtjern hadde god tilstand. I forhold til total nitrogen var tilstanden dårligere for alle innsjøene. Innløpsbekkene til Langtjern, Rokotjern og Vassjøtjern (nordre) var eutrofiert. Bakterieinnholdet indikerte kloakk­forurensninger og/eller forurensninger fra husdyrbesetninger. Intern­gjødsling ble påvist både i Grunningen og Vassjøtjern. Basert på trofiindeksen TIc kan tilstand for vannvegetasjonen karakteriseres som meget god eller god i Glorudtjern, Høybytjern, Korsrudputten, Velotjern, Storetjern og Vesletjern, mens Bråtåtjern og Orentjern har moderat tilstand. Vientjern har dårlig tilstand. I Storetjern og Vesletjern finnes dessuten store bestander med vasspest, som reduserer til­standen. Undersøkelse av økologisk tilstand i de resterende kransalge­sjøene i området bør prioriteres. Forslag til priori­teringsliste er gitt i rapporten. Vannkjemiske forhold i alle kransalgesjøene bør kartlegges. Dessuten trengs det oppfølgende under­søkelser for å kartlegge årsakene i innsjøer med moderat eller dårligere tilstand. Kransalgevegetasjonen i de viktigste innsjøene bør overvåkes jevnlig. Før innsjøinterne tiltak i forhold til interngjødsling iverksettes bør tilførslene fra eksterne kilder være på et minimum.Lunner kommune, Gran kommun

Årsrapport krypsivovervåking 2015

Overvåkingsprogrammet for krypsiv i Agder ble startet i 2014, og en videreutvikling og videreføring av programmet ble utført i 2015. Nytt av året er utlegging av trykkloggere samt innhenting av data fra andre kilder som kan knyttes til overvåkingsprogrammet. Resultatene fra selve overvåkingen viser ingen statistisk signifikante endringer i krypsivveksten fra 2014 til 2015, og det var heller ingen signifikant forskjell i vann- eller porevannskjemi mellom problemvekst- og referansestasjonene i 2015. Det anbefales at dagens overvåkingsprogram fortsetter med undersøkelsene og analysene som ble utført i 2015, men med noen nye undersøkelser i tillegg

Utvikling av krypsiv - Juncus bulbosus - i Øvre og Nedre Lundetjenn

Årsliste 2004I perioden 1999-2001 ble Nedre Lundetjenn i Grimstad kommune gjødslet med fosfor, som et ledd i forskningsprosjektet NITRAP. Øvre Lundetjenn tjente som referanseinnsjø. Utvikling av vannvegetasjon, først og fremst krypsiv (Juncus bulbosus), ble undersøkt i begge innsjøene i perioden 1997-2001. I løpet av gjødslingsperioden ble arealdekningen av krypsiv i Nedre Lundetjenn redusert fra 20-25% til ca. 1%. I Øvre Lundetjenn var det ingen nevneverdige endringer i dekningen av krypsivbestandene. Mulige forklaringsfaktorer for tilbakegangen av krypsiv i Nedre Lundetjenn er diskutert, men årsaken til selve sammenbuddet er fortsatt uavklart. Det ser ut til at økt næringsinnhold i innsjøer kan virke hemmende på veksten av krypsiv. Dette kan være svært nyttig ved framtidig vurdering av ulike tiltak for å hindre eller redusere forekomst av krypsiv. Imidlertid er det en rekke uklarheter som må løses før gjødsling i det hele tatt kan vurderes som mulig tiltak. Det er først og fremst viktig å få sikkerhet i at gjødslingen er årsaken og dernest å få klarhet i hvorfor denne redusjonen skjer, samt i hvilke typer lokaliteter vi kan forvente en slik utvikling.Norges forskningsråd (NFR