Do we Really Know What we are Building? Raising Awareness of Potential Sustainability Effects of Software Systems in Requirements Engineering

Integrating novel software systems in our society, economy, and environment can have far-reaching effects. As a result, software systems should be designed in such a way as to maintain or improve the sustainability of the socio-technical system of their destination. However, a paradigm shift is required to raise awareness of software professionals on the potential sustainability effects of software systems. While Requirements Engineering is considered the key to driving this change, requirements engineers lack the knowledge, experience and methodological support for doing so. This paper presents a question-based framework for raising awareness of the potential effects of software systems on sustainability, as the first step towards enabling the required paradigm shift. A feasibility study of the framework was carried out with two groups of computer science students. The results of the study indicate that the framework helps enable discussions about potential effects that software systems could have on sustainability

Software Sustainability in the Age of Everything as a Service

The need for acknowledging and managing sustainability as an essential quality of software systems has been steadily increasing over the past few years, in part as a reaction to the implications of ``software eating the world\u27\u27. Especially the widespread adoption of the Everything as a Service (*aaS) model of delivering software and (virtualized) hardware through cloud computing has put two sustainability dimensions upfront and center. On the one hand, services must be sustainable on a technical level by ensuring continuity of operations for both providers and consumers despite, or even better, while taking into account their evolution. On the other hand, the prosuming of services must also be financially sustainable for the involved stakeholders

Using Ethical Guidelines for Defining Critical Quality Requirements of AI Solutions

Artificial Intelligence (AI) has become a fast-growing trend and an increasing number of companies are interested in developing AI solutions. Many companies have realised that black box nature of AI technologies can raise ethical questions. And they are defining ethical guidelines which can be utilised when developing AI solutions. The goal of this thesis was to explore how companies can solve potential ethical issues of AI solutions during requirements engineering activities. The main research method used in this thesis was a multiple-case study approach. Semi-structured interviews and document analysis were carried out to discover the AI ethical guidelines in three Finnish companies. The results are based on the open coding of the interview data and the ethical guidelines of the case companies. The ethical guidelines developed by the case companies focus on solving potential ethical issues like accountability, fairness, privacy, safety, security, transparency and trust. All three case companies devised ethical guideline relating to fairness, transparency and trust. To capture different views on critical ethical issues, two of the case companies recommend using multi-disciplinary development teams consisting of experts like data scientists, designers, and sociologists. The results of this thesis suggest that companies can utilise the ethical guidelines of AI solutions to identify and prioritise the essential quality requirements of AI solutions

Digitalt samfunnsansvar

De senere årene har vi sett en eksponentiell vekst i utviklingen av digitale teknologier. På grunn av denne veksten og fordi teknologi er formbar, altså den kan brukes til godt og ondt, blir det vanskeligere å forutse konsekvensene av utviklingen. Det er derfor i ferd med å vokse frem en forståelse av viktigheten omkring å bevisstgjøre om ansvar-lighet knyttet til digitalisering. Som følge av dette har det vokset frem et nytt fenomen, digitalt samfunnsansvar. Digitalt samfunnsansvar er praksis og atferd som hjelper virk-somheter med å bruke data og digitale teknologier på måter som oppfattes som sosialt, økonomisk og miljømessig ansvarlig. Denne studien ser nærmere på begrepet digitalt samfunnsansvar ved å undersøke hvordan norske IT-bedrifter anvender data og digitale teknologier og hvordan de følger bærekraftige praksiser. Formålet med denne undersø-kelsen er å besvare problemstillingen: Hvordan tar norske IT-bedrifter digitalt sam-funnsansvar? Vi har anvendt en kvalitativ tilnærming med semi-strukturerte intervjuer som forsk-ningsmetode hvor vi intervjuet elleve eksperter fra norske IT-bedrifter. Funnene indi-kerer at norske IT-bedrifter tar digitalt samfunnsansvar ved å være åpne og rapportere på bærekraft, ha et fokus på å utvikle teknologi som er inkluderende og likestilt, vurde-re økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser i beslutningsprosesser og redusere teknologiens påvirkning på klima og miljø. Forskningen vår legger til rette for en videreutvikling av prinsipper for å identifisere hvordan digitalisering kan påvirke sosiale, miljø, og økonomiske faktorer. Den gir inn-sikt i hvilke etiske prinsipper som er lagt mest vekt på blant informantene, og hvilke områder som krever ytterligere arbeid og forståelse. Funnene kan dermed gi grunnlag for beslutninger og praksisutvikling knyttet til digitalt samfunnsansvar. Dette kan også danne utgangspunkt for teoriutvikling innen forskningsfeltet informasjonssystemer og være grunnlag for videre forskning innen forskningsfeltet

Digitalt samfunnsansvar

De senere årene har vi sett en eksponentiell vekst i utviklingen av digitale teknologier. På grunn av denne veksten og fordi teknologi er formbar, altså den kan brukes til godt og ondt, blir det vanskeligere å forutse konsekvensene av utviklingen. Det er derfor i ferd med å vokse frem en forståelse av viktigheten omkring å bevisstgjøre om ansvar-lighet knyttet til digitalisering. Som følge av dette har det vokset frem et nytt fenomen, digitalt samfunnsansvar. Digitalt samfunnsansvar er praksis og atferd som hjelper virk-somheter med å bruke data og digitale teknologier på måter som oppfattes som sosialt, økonomisk og miljømessig ansvarlig. Denne studien ser nærmere på begrepet digitalt samfunnsansvar ved å undersøke hvordan norske IT-bedrifter anvender data og digitale teknologier og hvordan de følger bærekraftige praksiser. Formålet med denne undersøkelsen er å besvare problemstillingen: Hvordan tar norske IT-bedrifter digitalt sam-funnsansvar? Vi har anvendt en kvalitativ tilnærming med semi-strukturerte intervjuer som forsk-ningsmetode hvor vi intervjuet elleve eksperter fra norske IT-bedrifter. Funnene indike-rer at norske IT-bedrifter tar digitalt samfunnsansvar ved å være åpne og rapportere på bærekraft, ha et fokus på å utvikle teknologi som er inkluderende og likestilt, vurdere økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser i beslutningsprosesser og redusere tek-nologiens påvirkning på klima og miljø. Forskningen vår legger til rette for en videreutvikling av prinsipper for å identifisere hvordan digitalisering kan påvirke sosiale, miljø, og økonomiske faktorer. Den gir inn-sikt i hvilke etiske prinsipper som er lagt mest vekt på blant informantene, og hvilke områder som krever ytterligere arbeid og forståelse. Funnene kan dermed gi grunnlag for beslutninger og praksisutvikling knyttet til digitalt samfunnsansvar. Dette kan også danne utgangspunkt for teoriutvikling innen forskningsfeltet informasjonssystemer og være grunnlag for videre forskning innen forskningsfeltet

ICT-ala, ilmasto ja ympäristö : ICT-alan ilmasto- ja ympäristöstrategiaa valmistelevan työryhmän väliraportti

Liikenne- ja viestintäministeriö asetti työryhmän ajalle 1.11.2019–30.11.2020 valmistelemaan tieto- ja viestintäteknologia-alan (ICT-ala) ympäristö- ja ilmastostrategiaa. Tavoitteena on muodostaa yhteinen näkemys ICT-alan ilmasto- ja ympäristövaikutuksista ja suositella keinoja, joilla vaikutuksia voidaan hallita. Tämä on työryhmän väliraportti, joka koostaa yhteen tietoa ICT-alan ympäristövaikutuksista ja luo tilannekuvan, jonka perusteella voidaan jatkaa keskustelua tarvittavista toimenpiteistä. Raportissa tarkastellaan ICT-alan kahtalaista roolia ilmaston ja ympäristön kannalta. ICT-ala tarvitsee infrastruktuuria, joka aiheuttaa energian- ja materiaalinkulutusta ja päästöjä. Datamäärät kasvavat voimakkaasti uusien teknologioiden ja sovellusten myötä, ja asettavat haasteen energiatehokkaiden ratkaisujen kehittämiselle. Lisäksi ICT-päätelaitteisiin liittyy suuria materiaalivirtoja ja elektroniikkajätteen määrä kasvaa nopeasti. ICT-alalla on merkittävä rooli ilmasto- ja ympäristöystävällisemmän yhteiskunnan mahdollistajana. Päästövähennysten mahdollistamisen lisäksi ICT tukee ilmastonmuutokseen sopeutumista ja ilmaston ja ympäristön tutkimusta. ICT-alan ilmasto- ja ympäristövaikutusten vertailua ja seuraamista vaikeuttaa, että käytössä ei ole yhtenäisiä ja systemaattisia tapoja raportoida alan energiankulutuksesta ja päästöistä tai päästövähennysvaikutuksista muilla aloilla