Risk and Income Risk Management Issues for Organic Crops in Greece

Drawing upon a comparative case study of organic and conventional farming in Western Greece, the aim of this study is threefold: firstly, to explore the organic and conventional farmers’ profile through a factor analysis. Secondly, to assess the economic viability of organic cultivation with respect to profitability and risk behaviour, through a Monte Carlo stochastic simulation model. Thirdly, to discuss the necessity for additional income insurance schemes. Research findings indicate that the organic cropping system currently stands out as the most economically viable alternative under the assumption of the existing payments; without payments, however, conventional agriculture would be preferred by all farmers, regardless of their degree of risk aversionorganic crops, income variability, risk analysis, SERF, agricultural policy,

The Consequences of Global Educational Expansion

Draws on evidence from empirical studies in sociology, demography, economics, political science, and anthropology to examine the consequences of achieving universal primary and secondary education

An overview of decision table literature 1982-1995.

This report gives an overview of the literature on decision tables over the past 15 years. As much as possible, for each reference, an author supplied abstract, a number of keywords and a classification are provided. In some cases own comments are added. The purpose of these comments is to show where, how and why decision tables are used. The literature is classified according to application area, theoretical versus practical character, year of publication, country or origin (not necessarily country of publication) and the language of the document. After a description of the scope of the interview, classification results and the classification by topic are presented. The main body of the paper is the ordered list of publications with abstract, classification and comments.

TESTING FOR THE PRESENCE OF FINANCIAL CONSTRAINTS IN U.S.

It is commonly argued in the literature that agricultural cooperatives are financially constrained because they are unable to acquire sufficient risk capital to invest in productive assets. This study examines whether agricultural cooperatives' investment is constrained by estimating neoclassical and cash flow augmented Q investment models. Panel data regression results suggest that cooperative physical capital investment responds positively and significantly to both the marginal profitability of capital and cash flow. Results also indicate that all cooperative sub-samples face binding financial constraints when making investment decisions, but some cooperatives appear to be less financially constrained than others. The empirical analysis of the cooperative financial constraint hypothesis suggests that eliminating restrictions on residual claims might be a necessary condition for the attenuation of capital constraints in agricultural cooperatives.Agribusiness,

Modeling Lifetime Earnings Paths: Hypothetical versus Actual Workers

To assess the distributional effects of social security reform proposals, it is essential to have good information on real-world workers’ lifetime earnings trajectories. Until recently, however, policymakers have relied on hypothetical earnings profiles for policy analysis. We use actual lifetime earnings data from the Health and Retirement Study (HRS) to compare actual workers’ covered earnings profiles to these hypothetical profiles. We show that the hypothetical profiles do not track earnings patterns of current retirees; thus lifetime pay levels are much higher than for most HRS workers. Therefore, using hypothetical profiles could misrepresent benefits paid and taxes collected under such reforms.

Economic Performance of Organic Farms in Europe

Economic aspects are increasingly determining the acceptance and further expansion of organic farming in Europe. Drawing on data and studies from the 15 EU member states and three non-EU countries (Norway, Switzerland and Czech Republic), this book provides a comprehensive overview of the economic performance of organic farms in Europe. The analysis of yields, costs, prices and support payments offers an insight into the profits of organic farms of various types and in different countries. Specific attention is paid to the impact of the 1992 CAP reform on the profitability of organic farming. This book is aimed at policy makers, the private sector, researchers and students in the field of organic farming

A Dynamic Macroeconomic Model for Short-Run Stabilization in India.

This paper presents a small macroeconometric model examining the determinants of Indian trade and inflation to address the effects of a reform policy package similar to those implemented in 1991. This is different from previous studies along one important dimension that we explicitly incorporate the non-stationarity of the data into our model and estimation procedures, which suggest that the stationarity assumption may be a source of misspecification in previous work. So the model has been estimated using the data from 1950 to 1995 employing fully-modified Phillips-Hansen Method of estimation to obtain the cointegrating relations and short-run dynamic model. Policy simulations using dynamic simulations method compare the dynamic responses to devaluation with the responses to tight credit policy. It is shown that the trade balance effects of tight credit policy are more enduring than those of devaluation. The simulations demonstrate that the devaluation has actually worsened the trade balance and hence devaluation is not an option in response to a negative trade shock, whereas the reduction in domestic credit produces a desirable improvement in the trade balance.ECONOMIC MODELS ; INFLATION ; FINANCIAL POLICY

Conversion to Organic Milk Production: the change process and farmers' information needs

The thesis presents a study of the process of conversion to organic milk production and the resulting information needs of farmers, and the impact of conversion on production and incomes of eight case study farms. There is a growing interest in organic farming as one of a number of alternatives to intensive agriculture. Information is considered to be important in replacing external inputs with the management of internal resources and biological/ecological processes, but there is a lack of strategic thinking about extension support. A theoretical framework for the conversion process is developed using concepts of changing practices and farmer decision-making that are compared with the experiences of the case study farms. Three key stages of Information gathering, Evaluation and adaptation and Implementation are distinguished, as well as personal, farm-specific and external factors. The empirical work used comparative case studies, in the traditions of farming systems and qualitative social science research, because no single conceptual model had been identified and the farmers’ experiences and personal goals were considered important to understand information needs. The impact of conversion on farm structure, forage and milk production was analysed and converting farmers’ information needs identified as related to growing legume-based forage crops, forage yield development, budgeting of forage and preventive health management. The analysis of the financial impact showed that through higher organic prices and reduced costs dairy farmers can compensate for output reductions in the long-term. Many dairy farmers could convert without income penalties with currently available financial support, despite increasing labour and general farming costs. Factors that influence income development during conversion were identified as farm type, structural changes, pre-conversion intensity and conversion strategy. Recommendations for dairy farmers, providers of information and advice, and future research requirements are presented

Risiko og risikohandtering i økologisk jordbruksproduksjon

Ofte får gardbrukere erfare at produksjon og inntekt ikke blir som en hadde tenkt seg på forhånd. En gardbruker har aldri full kontroll over de tallrike faktorene som påvirker drifta, og usikre framtidige konsekvenser innebærer risiko. Mange tenker mest på de ugunstige situasjonene en kan bli utsatt for, og som blant anna skyldes avlingssvikt, naturkatastrofer, prisfall og uheldige politikkendringer. I verste fall kan slike forhold rasere inntekter og formuesverdier til gardbrukere. Få driftsøkonomiske studier innen økologisk jordbruk har tatt hensyn til risiko. Dette gjelder nasjonalt så vel som internasjonalt. Hovedmålet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om risiko og risikohandtering innenfor økologisk jordbruksproduksjon i Norge. Med utgangspunkt i hovedmålet ble følgende delmål opprinnelig formulert for prosjektet: 1. Belyse omfang av risiko, spesielt avlings-, avdråtts-, dyrehelse-, pris- og inntektsrisiko knyttet til økologisk gardsdrift. 2. Belyse hvilke strategier økologiske produsenter nytter for å handtere risiko. 3. Utvikle gardsmodeller for å analysere økonomisk optimal tilpassing ved usikkerhet i økologisk jordbruk. I tillegg til å belyse disse delmåla, har prosjektet også gitt informasjon om forskjeller i driftspraksis og holdninger hos tidlige og nye økologiske brukere, potensialet for omlegging til økologisk drift samt drift og risikooppfatninger hos heltids- og deltidsbrukere. I denne rapporten er det gitt en oversikt over datakilder og metoder som er nyttet i prosjektet og viktige resultat som er oppnådd. Flere detaljer fra undersøkelsene finnes i de vitenskapelige utgivelsene fra prosjektet. En rekke av disse artiklene er vedlagt rapporten. Første halvår 2003 ble det gjennomført en landsomfattende spørreundersøkelse blant gardbrukere om risiko i jordbruket. Utvalget ble avgrenset til mjølke- og planteprodusenter. Spørreundersøkelsen ble sendt representative utvalg av konvensjonelle brukergrupper samt alle kontrollerte og godkjente økologiske produsenter innen de to driftsgreinene. Nesten 1700 spørreskjema ble sendt ut, og mer enn 1000 kom tilbake i utfylt stand. Opplysninger fra spørreundersøkelsen ble koplet med data fra produksjonstilskottsregisteret, husdyrkontrollen og helse¬kortordninga. Dataene ble undersøkt på mange forskjellige måter, inkludert flere studier som sammenliknet grupper av økologiske og konvensjonelle brukere. Spørreundersøkelsen viste at det viktigste målet for økologiske brukere var å drive miljøvennlig og bærekraftig (å ta vare på kulturlandskapet inkludert). På andreplass kom produksjon av kvalitetsmat. Viktigst for de konvensjonelle brukerne var å ha en sikker og stabil inntekt, foran det å produsere kvalitetsmat. Størst mulig inntekt ble rangert lågt, og lågest hos de økologiske brukerne. Flere økologiske enn konvensjonelle brukere uttrykte vilje til å ta risiko. Både økologiske og konvensjonelle brukere oppfattet politikk som alvorligste kilde til risiko. Politisk risiko handlet om mer enn usikre priser og tilskott. Skatte- og avgiftspolitikk, mjølkekvoteregelverk, dyrevelferdskrav, miljøkrav, osv. ble også rangert høgt. Økologiske brukere var svært opptatt av risikokilder tilknyttet rammevilkår for økologisk drift (økologiske tilskott, merpris og regelverk for økologisk drift). Flere konvensjonelle enn økologiske brukere var engstelige for usikkerhet om priser på innkjøpte drifts- og anleggsmidler og dyrevelferdskrav. For å moderere gardbrukernes frykt for politisk risiko synes det viktig at vilkår for næringsdrift er langsiktige, stabile og forutsigbare. God likviditet ble sett på som viktigste tiltak for å handtere risiko. Å forebygge sjukdommer og skadedyr hos dyr og planter kom på andreplass. Andre viktige tiltak var kjøp av landbruksforsikring samt å produsere til låg kostnad. Økologiske og konvensjonelle brukere hadde ganske like syn på strategier for å styre risiko. De gardbrukerne som var mest bekymret for politisk risiko var mest opptatt av økonomiske tiltak som å ha god likviditet, lite gjeld og å produsere til låg kostnad. Færre økologiske enn konvensjonelle kyr ble registrert med sjukdomsbehandlinger. Spørreundersøkelsen viste at økologiske husdyrbrukere gjorde mer bruk av alternativ behandling og oftere utførte egenbehandling enn de konvensjonelle. Ved å korrigere for forskjeller i egen helsehandtering, ble antall «faktiske» sjukdomstilfeller til økologiske mjølkekyr om lag som i konvensjonelle buskaper. Mastitt forekom sjeldnere ved økologisk drift, men dette ble forklart av en lågere mjølkeavdrått i økologiske besetninger. Det var derfor ingen klare tegn på at økologisk drift utover et lågere avdråttsnivå, ga helsegevinster. Forskjeller mellom økologiske mjølkeprodusenter gruppert etter omleggingstidspunkt ble undersøkt. De nye økologiske mjølkeprodusentene (omlagt i 2000 eller senere) hadde et mer pragmatisk syn på økologisk drift og filosofi enn de som var tidlig ute (omlagt i 1995 eller tidligere). De tidlige hadde gjerne ei allsidig gardsdrift, mens mange nykommere drev mer spesialisert og intensivt. De som var tidlig ute med å legge om la stor vekt på miljøhensyn samt økologisk ideologi og filosofi som motiv for økologisk drift. Hos nykommerne var bedre lønnsomhet og ekstra tilskott til økologisk drift ei mye viktigere drivkraft for å legge om, men også hos disse var flertallet mest opptatt av miljøhensyn, bærekraft og kvalitetsmat. Bare 4 % av de konvensjonelle brukerne ga i spørreundersøkelsen uttrykk for at de hadde planer om å legge om hele eller deler av garden til økologisk drift innen 2009. Nesten 75 % utelukket å legge om, mens 18 % uttrykte at de var usikre. Bare 2 % av de økologiske bøndene uttrykte et ønske om gå tilbake til konvensjonell drift. For å nå landbrukspolitiske mål om 10 % økologisk jordbruksareal innen 2009 og 15 % av matproduksjonen som økologisk i 2015, må de som uttrykte at de vil legge om og mange av de usikre virkelig legge om. Gardbrukerne rapporterte at de viktigste grunnene til å arbeide utenfor bruket var å øke og stabilisere husholdsinntekten. Sammenlikninga av deltids- og heltidsbrukere viste forskjellige mål med gardsdrifta, risikooppfatninger og strategier for risikostyring. Arbeid utenfor bruket var viktigste risikostrategi for planteprodusenter på deltid. Flere deltidsbrukere enn heltidsbrukere hadde planer om å produsere mindre på garden. En optimeringsmodell av typen diskret stokastisk programmering ble utviklet for å undersøke optimal tilpassing under usikkerhet på økologiske mjølkebruk. Modellen er en årsplan med start om våren, og den tar hensyn til avlings- og prisrisiko. Paneldata fra økologiske mjølkebruk i driftsgranskingene til NILF kombinert med subjektive ekspertanslag ble benyttet for å berekne historisk samvariasjon i de usikre variablene. Modellen maksimerer forventa nytte ved ulike holdninger til risiko hos gardbrukeren. Optimeringsmodellen ble brukt for å undersøke hva som skjer når alt fôr må være økologisk, og at det fra august 2005 ikke lenger kunne nyttes inntil 15 % av fôret som billigere ikke-økologisk fôr. To brukstyper under flatbygdvilkår ble undersøkt. Begge brukstypene hadde en mjølkekvote på 100 000 liter, men arealgrunnlaget var forskjellig. Den ene brukstypen erstattet alt konvensjonelt kraftfôr med økologisk, den andre produserte mindre mjølk. Begge brukstypene fikk et inntektstap på nærmere 20 000 kr i året på grunn av det nye fôrkravet. En stokastisk simuleringsmodell ble spesifisert for å sammenlikne risiko ved økologiske, integrerte og konvensjonelle driftssystem i planteproduksjonen. Avlingsdata (1991-1999) fra systemforsøka med åkervekstene korn og potet ved Planteforsk Apelsvoll forskingssenter ble benyttet. Det ble supplert med priser og arbeidstall fra andre datakilder. Simuleringsmodellen tar hensyn til usikkerhet i avling og pris for vekster og til samvariasjon mellom usikre variable innen et dyrkingssystem. I modellen blir det bereknet sannsynlighetsfordelinger for gardbrukers inntekt. Avlingene i det økologiske driftssystemet var 60-65 % av det konvensjonelle. Men økologiske avlinger og inntekter varierte mer mellom år. Med nåværende tilskottsordninger og økologiske pristillegg svarte det seg likevel best økonomisk med økologisk dyrking, også for gardbrukere med sterk motvilje mot å ta risiko. Sjøl om tilskott til økologisk drift falt bort, kunne økologisk drift fortsatt være fordelaktig. Dersom pristillegga også forsvant, ble økologisk drift klart minst gunstig i optimeringsmodellen. Integrert og konvensjonell dyrking kom omtrent likt ut økonomisk. Avslutningsvis blir det i rapporten pekt på flere områder og vinklinger for videre forsking. Det aller mest interessante og utfordrende området synes å være politisk (institusjonell) risiko. Gardbrukerne oppfattet politiske forhold som viktigste risikokilde, men det er forsket lite på politisk risiko i jordbruket i Norge så vel som andre land