Adler, S. & Å.S. Randby. 2005. Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk. Grønn kunnskap e 9(115H):1-6

Effekten av tre ulike konserveringsmetoder for bygg på fôropptak og melkekvalitet i økologisk landbruk ble testet i et fôringsforsøk med cross over design med tre perioder á en uke. Kyrne ble tildelt 6,0 kg TS (førstekalvskyr 5,0 kg TS) av enten tørket bygg (Arve), valset bygg ensilert med melasse, eller valset bygg ensilert med syrer. I tillegg til bygg ble kyrne tildelt grassurfôr ad libitum og en mineral/vitamin-blanding. Forsøket ble gjennomført i Bodø i mars 2004. Alle de tre metodene konserverte bygget godt. Konserveringsmetoden hadde ingen innvirkning på det totale fôropptaket. Kyrne var i sen laktasjon og melkeproduksjonen var lav, men det var ingen forskjell i ytelse mellom konserveringsmetodene for bygg. Innholdet av råprotein var lavt i grassurfôret og derfor også i den totale fôrrasjonen. Dette resulterte i ekstremt lavt innhold av ammonium i vomma. Når kyrne fikk bygg ensilert med syrer hadde de et noe lavere proteininnhold i melka enn når de fikk tørka eller melasseensilert bygg. Bare én av 12 prøver av kveldsmelk fra kyr som fikk bygg ensilert med melasse hadde redusert sensorisk kvalitet. Følgelig ble, i motsetning til tidligere forsøk, ingen negative effekter av ensilert bygg på sensorisk melkekvalitet observert

Tørket eller ensilert bygg til kyr i økologisk landbruk

Ensilert bygg ble sammenlignet med tørket bygg som eneste kraftfôr til melkekyr i økologisk landbruk. Melkeproduksjonen har vært moderat i gruppen med 40% kraftfôr og lav i gruppen med 10% kraftfôr. Både tørking og ensilering konserverte bygget godt, med antydning til mugg på toppen av sekker med det ensilerte. Begge fôrslag hadde omtrent samme virkning på fôropptak og produksjon. Det har vist seg at bygg alene er for lite smakelig når det gis større mengder. Proteininnholdet i bygg var for lavt når det ble gitt som eneste kraftfôr til et surfôr med lavt proteininnhold

Ballastrensing, vedlikehold og sporkvalitet

10000-01-0

Quantum criticality of magnetic catalysis in two-dimensional correlated Dirac fermions

We study quantum criticality of the magnetic field induced charge density wave (CDW) order in correlated spinless Dirac fermions on the $\pi$-flux square lattice at zero temperature as a prototypical example of the magnetic catalysis, by using the infinite density matrix renormalization group. It is found that the CDW order parameter $M(B)$ exhibits an anomalous magnetic field $(B)$ scaling behavior characteristic of the $(2+1)$-dimensional chiral Ising universality class near the quantum critical point, which leads to a strong enhancement of $M(B)$ compared with a mean field result. We also establish a global phase diagram in the interaction-magnetic field plane for the fermionic quantum criticality.Comment: 8 pages, to be published in Phys. Rev. Researc

Økt egetprodusert fôr i økologisk husdyrhold. Utredning

I mars 2017 ble det innstramminger i økologiregelverket for bruken av egetprodusert fôr. Til fjørfe og svin er det krav om at minimum 20 % av fôret skal komme fra egen virksomhet eller være produsert i regionen. Dette omfatter også kraftfôret som blir levert av fôrvirksomheter. Med region menes Norge og nærliggende områder i Norges naboland. Til drøvtyggere er kravet 60 % fôr fra egen virksomhet eller region, men da omfattes ikke fôr fra fôrvirksomhetene. Med dette som bakgrunn har Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) laget en utredning om hva kravet betyr for ulike økologiske husdyrproduksjoner og produksjon av økologiske råvarer til kraftfôr i Norge. Grunnlag for beregningene er opplysninger fra produksjonstilskuddsregisteret, Debio, Landbruksdirektoratet, Ingris, kukontrollen og tidligere publikasjoner om temaene. Det er enklere å dyrke karbohydratråvarer til kraftfôr i form av korn enn proteinråvarer i Norge. Derfor er det konsekvensen for andelen norskprodusert korn ved ulike krav til andel egetprodusert fôr det er gjort beregninger for. For drøvtyggerne er konsekvensene for et strengere regelverk til egetprodusert fôr vurdert. Enkeltproduksjoner omtales først før vi mot slutten av utredningen ser alle produksjonen samlet. Siden det er innført et nytt krav til andel egetprodusert fôr til fjørfe og svin og kraftfôrfirmaene kan oppfylle kravet, er det nyttig å vurdere disse to produksjonene samlet. Hvis en kun ser på økologisk egg- og slaktegrisproduksjon uten å ta hensyn til kraftfôrbehovet andre økologiske husdyrproduksjoner har, viser våre beregninger at det i 2016 var nok norskprodusert økologisk korn til å dekke kravet om 20 % egetprodusert fôr til disse produksjonene. Det forutsettes at antallet økologiske verpehøner og slaktegriser og antatt arealfordeling av kornarter er slik de var i 2016. Videre er det regnet med at 53 % av kraftfôret til høner og 65 % av kraftfôret til slaktegriser består av karbohydrater. Det var også nok økologisk korn til å dekke 20 % egetprodusert fôr om antallet økologiske høner og slaktegriser øker og utgjør hhv. 7 og 5 % av totalt antall høner og slaktegriser i 2016. Med krav om 30 % egetprodusert fôr og økte andeler økologiske høner og slaktegriser slik at de utgjør henholdsvis 7 % og 5 % av totalt antall i 2016, må arealet med økologisk fôrhvete være minst 1,5 ganger større enn det var i 2016 og økologiske byggavlinger må være i nærheten av 330 kg/daa for å dekke kravet. Ut fra de internasjonale prinsippene for økologisk landbruk og fra kraftfôrfirmaene er det ønskelig å ha norskproduserte råvarer i kraftfôret til drøvtyggere også, selv om det ikke er et krav i regelverket. Når kravet om 20 % egenproduserte kraftfôrråvarer var dekket for økologiske høner og griser var det ikke nok norskproduserte karbohydratråvarer til kraftfôret til de økologiske drøvtyggerene i 2016. I forhold til 35 915 tonn solgt kraftfôr i 2016, så øker behovet for økologisk kraftfôr med 107 % hvis både antall økologiske høner, griser, melkekyr, ammekyr og sauer skal utgjøre 5 % av totalt antall av disse dyreslagene i 2016. Dersom det blir en innskjerping av kravet til egetprodusert fôr til drøvtyggere blir det ikke noe problem for ammeku- og saueprodusenter før kravet overstiger 90 %. Mange melkeprodusenter må gjøre tiltak hvis kravet til egetprodusert fôr blir mer enn 70 %. Da må innkjøpet av kraftfôr reduseres. Dette gir dårligere økonomi for enkeltprodusenter hvis de ikke har mulighet til å leie areal og dyrke eget kraftfôr i form av korn til modning eller krossing og sørge for grovfôr av god kvalitet for å kompensere for reduksjonen i kraftfôr. Innskjerpelse av kravet kan også føre til at det blir mer krevende for konvensjonelle melkeprodusenter å legge om til økologisk drift. Behov for mer økologisk korn er det allerede nå, og med økende etterspørsel etter økologiske husdyrprodukter blir det behov for å dyrke mye mer økologisk korn her i landet. Da kreves det omlegging av konvensjonelle arealer i de beste korndyrkingsområdene for å dekke behovet. Det anses ikke som realistisk å bli selvforsynt med proteinvekster, men det er fullt mulig å øke produksjonen betydelig, først og fremst gjennom dyrking av erter og åkerbønner. I år med lave økologiske kornavlinger kan kraftfôrindustrien i Norge ha vanskeligheter med å oppfylle kravene om norskprodusert fôrandel. Problemet øker hvis produksjonen av økologiske husdyrprodukter øker uten at en samtidig øker omfanget av den norske økologiske kornproduksjonen. Det er derfor viktig for kraftfôrfirmaene at det er åpnet for å hente kraftfôrråvarer fra våre nærmeste naboland og at dette er innenfor det som defineres som egetprodusert

Kandidatundersøkelsen 2005

Kandidatundersøkelsen kartlegger hovedaktivitet, arbeidsledighet, vansker med å finne passende arbeid, lønnsutvikling, osv. I 2005 omfattet undersøkelsen alle kandidater med en høyere grad, siviløkonomer fra offentlige læresteder samt et utvalg av høgskoleingeniørene/bachelor i ingeniørfag. I overkant av 4900 kandidater fikk tilsendt spørreskjema

Korn til mat - lokale verdikjeder

Utgangspunkt for rapporten er et ønske fra et bakeri om å etablere en lokal verdikjede for korn til mat i Møre og Romsdal. Aktører fra verdikjeden har sammen med veiledere sett på ulike løsninger som er etablert i Trøndelag. I tillegg er det tatt kontakt med andre gards- og bygdemøller i Midt-Norge for å innhente opplysninger om hva som finnes. For å støtte opp om en videre utvikling i Møre og Romsdal foreslår vi å gjennomføre feltforsøk innen bygg og havre, og i tillegg følge opp det nettverket som er etablert

Post weld heat treatment of welded low alloyed steel pipes : Use of AISI 4130 steel in hydrogen sulfide environment and its post weld heat treatment conditions

Master's Thesis Civil and Constructional Engineering BYG508 - University of Agder 2019Based on the results from pre-projectand workcovered by this thesis, no better alternatives to AISI 4130 material was found, neither could it be safely concluded for removal of NACE MR0175/ISO 15156 requirementsin any parts of high-pressure drilling fluid system. SinceAISI 4130 hasshown to be the optimal choice for the system,it was decided to look forimprovementsof welding procedure by optimization ofpost weld heat treatmentforthis steel.Heat treatment is an expansive and time-consuming procedure that,if not done correctly,could weaken the materialand jeopardize the safetyof the system.Inthis thesis, whith the help of theoretical research, experimental heat treatment and microscopyanoptimal temperature of 650 °C with holding time of 150 minutes wereproposedfor PWHT of AISI 4130 steel pipes.It is further suggested to look into increasing of preheatingand interpass temperature to maximum allowed value of 250 °C, which is expected toreduce cooling rate,allowing for less brittle and tougher material structure.This thesis includespreparation and examination of test pieces, including hardness test and microscopy. Thus giving a good foundation forthe developmentofa welding procedure for AISI 4130 pip

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem – avlingseffektar

I fleirårige, fastliggande forsøk på Planteforsk Apelsvoll og Kvithamar undersøker ein kva traktortyngde, pløyedjup og køyremåte ved pløying har å seie for jordstruktur og avlingar i økologisk korndyrking. Etter to år er det framleis ikkje store utslag for forsøksfaktorane. Avhengig av vekst og tildels traktortyngde er det sikre utslag for pløyedjup, men avlingsvariasjonen innan felt og delvis mellom år er stort sett større. Djup pløying gav gjennomgåande større kornavlingar enn grunn pløying, men for bygg etter grønngjødsling på Kvithamar, som verken var tilført husdyrgjødsel eller mineralgjødsel, vart avlingane størst med grunn pløying