Genetisk og økologisk status for elvemuslingbestander i Innlandet. Sammenstilling av eksisterende data og nye analyser

Abstract

Magerøy, J.H. & Wacker, S. 2025. Genetisk og økologisk status for elvemuslingbestander i Innlandet. Sammenstilling av eksisterende data og nye analyser. NINA Rapport 2571. Norsk institutt for naturforskning. Alle elvemuslinglokaliteter har verneverdi. Gitt begrensede ressurser til tiltak for å bevare elvemuslingen, er det likevel nødvendig å prioritere mellom muslinglokalitetene når tiltak skal finansieres. Når man skal prioritere mellom muslinglokaliteter er det nødvendig å vurdere bestandenes status. Tidligere har rekrutteringsnivå vært den faktoren som blitt lagt mest vekt på når man evaluerer status, men man har også lagt vekt på bestandsstørrelse, tetthet og utbredelse ved lokalitetene. De to siste blir lagt mindre vekt på i dag. For å vurdere den samlede statusen til elvemuslingbestander på en god måte er det også nødvendig å vurdere den genetiske statusen. Store elvemuslingbestander med stor genetisk variasjon og liten innavl har størst mulighet til å opprettholdes på sikt, samtidig som genetisk unike bestander inneholder et genetisk materiale som ikke er til stede i andre bestander. Dermed har bestander med slike egenskaper høy genetisk status. Nye undersøkelser og sammenstilling av genetiske data fra elvemuslinglokaliteter i Innlandet og referanselokaliteter på Østlandet viser at det er stor variasjon i genetisk variasjon blant muslingbestandene i fylket. Bestanden i Fallselva har stor genetisk variasjon og liten innavl, noe som tyder på stor genetisk levedyktighet. Flere av de andre bestandene i Drammensvassdraget har også relativt høy genetisk variasjon, mens bestandene i Glommavassdraget og Vänernvassdraget har lavere genetisk variasjon. Graden av innavl var høy i de fleste bestandene og spesielt høy i Begna, Finnsrudelva og Hunnselva, noe som kan tyde på reduksjon i levedyktighet. Undersøkelsene av genetisk differensiering viser at denne er stor for de aller fleste bestandene, noe som tyder på stor genetisk verneverdi. Sammenstilling av økologiske data for elvemusling i Innlandet viser at det er stor variasjon i den økologiske statusen til bestandene ved lokalitetene. Finnsrudelva har svært høy status, mens Kjerkesjøåa har høy og Høgsjøbekken har moderat til høy status. Begna, Østre Bjonelva, Bråtaåa, Etna, Fallselva, Hunnselva og Lomsdalselva har høy status, mens Gjera og Røgden/Løvhaugsåa har lav til moderat status. Trysilelva har svært lav til lav status, mens Kynna og Minnelva har svært lav status. Disse tre bestandene er dårlig kartlagt, og den økologiske statusen er usikker. Vår sammenstilling av genetisk og økologisk status for elvemuslinglokalitetene i Innlandet viser at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom de to vurderingene av status. Dette gjør det vanskeligere å vurdere samlet status for elvemuslingbestander. I tillegg vil det ikke være et én-til-én-forhold mellom genetisk og økologisk status, men man må gjøre en helhetlig vurdering av hvor høyt man skal prioritere å gjennomføre tiltak for å ta vare på bestanden. Det kan for eksempel være ønskelig å prioritere bestander som har høy genetisk og lav økologisk status, fordi de har stort evolusjonært potensiale, eller bestander med høy økologisk og lav genetisk status, da det vil være lettere å bevare en bestand som har høy rekruttering. Det er behov for mere kunnskap om betydning av genetisk status for levedyktigheten av elvemuslingbestander, på generelt grunnlag. I tillegg er det ikke samlet inn DNA-prøver fra bestandene ved flere av lokalitetene i Innlandet, og det finnes flere lokaliteter der muslingen kun er påvist med miljø-DNA. Ved noen lokaliteter er det også tatt for få DNA-prøver. Mange lokaliteter mangler eller har begrensede økologiske data, og for de fleste lokalitetene er det for gamle økologiske data. Derfor er det et stort behov for ytterligere genetiske og økologiske undersøkelser av elvemuslingbestandene i fylket. Vi foreslår at man prioriterer lokalitetene med minst data.Magerøy, J.H. & Wacker, S. 2025. Genetic and ecological conservation status of freshwater pearl mussel populations in Innlandet County. Evaluation of existing data and new analyses. NINA Report 2571. Norwegian Institute for Nature Research. All freshwater pearl mussel (FPM) populations have conservation value. However, given the limited resources available for management actions for the mussel, it is necessary to prioritize between mussel localities when actions are planned. When prioritizing between localities, it is necessary to evaluate the status of the populations. Recruitment has normally been considered the most important factor when evaluating status, but population size, density and distribution has also been considered. To evaluate the overall status of FPM populations more accurately, it is also necessary to evaluate the genetic status. Large FPM populations with high genetic variation and limited inbreeding have the greatest potential to be maintained long-term, while genetically unique populations contain genetic information that is not present in other populations. Thus, populations with such qualities have high genetic conservation status. New analyses and compilation of genetic data from FPM populations in Innlandet County and reference populations in eastern Norway show that there is great variability in the genetic variation among the mussel localities in the county. The river Fallselva has high variation and no signs of inbreeding, indicating high genetic viability. Otherwise, the genetic variation is high in the watercourse Drammensvassdraget, but low in the others studied. The degree of inbreeding is high at most of the locations and especially high in the rivers Begna, Finnsrudelva and Hunnselva, possibly indicating low viability. The genetic differentiation was high for most of the localities, indicating high genetic conservation value. Compilation of ecological data for FPM in Innlandet shows that there is great variation in the ecological status of the populations at the different localities. The river innsrudelva has very high status, while the river Kjerkesjøåa has high status and the stream Høgsjøbekken has moderate to high status. The rivers Begna, Østre Bjonelva, Bråtaåa, Etna, Fallselva, Hunnselva and Lomsdalselva have moderate status, while the Gjera and Røgden/Løvhaugsåa have low status. The river Trysilelva has very low to low status, while the rivers Kynna and Minnelva have very low value. However, due to limited surveys, the status of these three populations is uncertain. Our compilation of genetic and ecological status for the FPM localities in Innlandet show that genetic and ecological status does not necessarily correspond. This makes it more difficult to evaluate overall conservation status for FPM populations. In addition, there is not a one-to-one relationship between genetic and ecological status. This necessitates a comprehensive evaluation of how high one should prioritize management actions to aid the conservation of a population. It could be warranted to prioritize populations with high genetic and low ecological status, due to their great evolutionary potential, or populations with high ecological and low genetic status, due to the likely of conservation success is greater in a population with high recruitment. There is a need for a better understanding of the overall impact of genetic status on the viability of FPM populations. In addition, DNA samples have not been collected from several localities in Innlandet and there are several localities where only eDNA indicate the presence of the mussel. At some localities, too few DNA samples have been taken. Many localities lack or have limited ecological data and most of the locations have too old ecological data. Thus, further genetic and ecological studies of the mussel populations in the county are necessary. We recommend that the localities with the least information are prioritized.Statsforvalteren i Innlande