Assessing Evolutionary Significant Units (ESU) of the Endangered Freshwater Pearl Mussel (Margaritifera margaritifera) in Southeast Norway on the Basis of Genetic Analysis

A total of 312 specimens of freshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera) were sampled from 11 populations, located in four different river systems in Southeast Norway, and analyzed for 11 simple sequence repeat (SSR) (microsatellite) markers. All study populations have landlocked brown trout (Salmo trutta) as the only possible host. Several populations had experienced recruitment failure, probably due to low pH (about 6.0) and calcium concentration. STRUCTURE clustering analysis revealed two genetic clusters, of which one cluster occurred mainly in the western river systems, and totally dominated in one population (Fallselva (A-FAL)) that had higher genetic diversity than the others. Cluster 2 completely dominated in the populations of the eastern river systems, and all of them had low genetic diversity. Bottleneck events were indicated in all populations and the inbreeding coefficient FIS was significant in all populations, except for the southernmost population (Sørkedalselva (B-SØR)), which was the only population with genotypes in Hardy–Weinberg equilibrium. FIS were especially high in the populations of the eastern river systems, and maximum shell length was negatively correlated to FIS. If artificially breeding and stocking should become necessary for future preservation, it should be based on single populations; alternatively, the eastern populations should be based on cross-breeding of populations within the cluster to increase their genetic diversity.publishedVersio

Frie fiskeveger

Frie fiskeveger Etablering av frie fiskevegerRevidert rapport om frie fiskeveger gir veiledning for samferdselssektoren om hvordan man kan ivareta fiskens frie vandring. Den dekker lovverk, saksbehandling og viktigheten av å opprettholde vandringsveger for fisk. Den presenterer også praktiske tilnærminger for etablering av frie fiskeveger ved bygging av nye bruer, kulverter og stikkrenner, samt avbøtende tiltak for eksisterende konstruksjoner

Influence of Hydromorphology and Freshwater Pearl Mussels (Margaritifera margaritifera) on Benthic Invertebrate Communities - In River Hoenselva and River Skorgeelva, Southeastern Norway

Benthic habitats and their benthic fauna, including the freshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera), have been investigated monthly in two small rivers in Southeast Norway from June to October 2023. Due to large variations in hydromorphological conditions in running water, 3 different stations were investigated in both rivers, River Hoenselva and River Skorgeelva. By the Surber sampling method, we found 77 taxa in River Hoenselva and 79 taxa in River Skorgeelva. Dominant taxa groups were Chironomidae larvae (42%), particularly abundant in June, and Baetis rhodani (16%). We also performed surface counting of freshwater pearl mussel, as well as substrate digging to investigate potential recruitment. Average water temperature was equal in both rivers, 14.3°C in River Hoenselva and 15.1°C in River Skorgeelva. There was a significant difference in water velocity between the two rivers, 0.31 and 0.36 m s-1 respectively, while highest velocities were observed in June, i.e. 0.59 m s- 1 in Hoenselva, and 0.49 m s-1 in Skorgeelva. During the investigated period, the water depth at the 3 stations in Hoenselva varied between 23.6 – 34.0 cm, compared with 19.0 – 24.0 cm in Skorgeelva. There was no significant difference in substrate index between the two rivers. All 6 investigated riverbed sites were dominated by gravel and cobble. As pH earlier has been documented to be ≥ 6.4 already more then 20 years ago, pH should not be critical for recruitment of freshwater pearl mussels in the rivers. Thus, the redox potential (EH) in sediments at 5 cm depth were measured and documented significant lower redox potential conditions in Skorgeelva (573 mV), compared to Hoenselva (609 mV), but redox values below 400 mV were never recorded. According to the NMDS modeling, the temperature, redox potential in the substrate, and the substrate index contributed to grouping of the benthic macroinvertebrate community. Based on further correlation analysis, temperature was significantly negatively correlated with the Shannon index. We also revealed a weak significant positive correlation between redox potential and the Shannon index. Accordingly, the lower redox potential in River Skorgeelva sediments, might be a contributor to the lower diversity index in this river compared with River Hoenselva. We were unable to identify a relationship between the density and/or diversity of benthic organisms and the density of freshwater pearl mussels. Due to data limitations, it was not possible to further test the interactions with more advanced statistical models. However, both rivers were classified with good ecological condition based on our results. To better assess the relationship between freshwater pearl mussels and the benthic community, more data would be necessary, preferably from multiple rivers and longer time series. A different approach, such as a stratified study design focusing on areas with high and low mussel densities, could also improve the results

Helhetlig tiltaksplan og klimasårbarhetsanalyse for Sokndalsvassdraget

I et tverrfaglig samarbeid som inkluderer ferskvanns- og restaureringsbiologi, klimaforskning, hydrologi og hydraulikk vises at vassdragsmiljøet i Sokndalsvassdraget er påvirket av en rekke fysiske inngrep og forurensing. Etter at forsuring er håndtert ved kalking vurderes finsedimentutslipp fra Sandbekkområdet som hovedpåvirkning. Utslippene har ført til svært lite skjul i elvebunn med reduserte forhold for elvemusling og svært lave fisketettheter. Flomdemping med flomtunell vil medføre virkning på miljøforhold som har blitt undervurdert i tidligere studier. Det er særlig plantevekst og sedimenteringsforhold som vil endres ved flomdemping, men også elvemorfologi vil kunne påvirkes. Miljørisikoen økes betydelig fordi det finnes allerede en storskala og langvarig finsedimentforurensing i vassdraget. Problemvekst av vannplanter og opphoping av sediment vil ved siden av miljøeffekter påvirke landbruk, ev. vannbruk, friluftsliv og kunne føre til lokal oversvømmelsesfare (krypsivproblematikk). Hydraulisk modellering viste at en flomtunell fra Lono i kombinasjon med elverestaurering og sikringstiltak vil kunne være et alternativ som gir lavere kostnader og mindre miljørisiko. Omfang av miljøpåvirkning vil avhenge hvilken type flomdemping som velges, beliggenhet av flomtunell og ved hvilken vannføring flomdemping begynnes. Miljørisiko vil være størst for flomtunnel ved Prestbro, vedvarende finsedimentustlipp og hyppig flomdemping fra 20-års flom og mindre. Det viktigste tiltaket for å avbøte negativ miljøpåvirkning av flomdemping er å stoppe ytterligere finsedimentutslipp fra Sandbekkområdet og skånsom rensing av elvebunn som er påvirket av finsediment derfra. Dette vil kunne flerdoble fisketetthetene som er svært lave i dag. Deretter vil prioritering av miljøtiltak være avhengig av valgt scenario og omfang av flomdemping. Demping av mindre flommer (Q50) samt stopp av finsedimentustlipp og rensing av elvebunn fra Sandbekk og nedover vil kunne sikre miljøforhold og fiskeproduksjon samt bedre habitatet for elvemusling i forhold til 2020. Et worst case scenario for miljøet vil være at finsedimentpåvirkningen fra Sandbekk fortsetter og det samtidig innføres en sterk flomdemping der også mindre flommer under Q20 dempes fra Prestbro. I så fall må det regnes med en sterkt redusert miljøtilstand med fare for at elvemusling forsvinner og laks- og ørretproduksjon reduseres sterkt. I tillegg må det regnes med problemvekst av planter inkludert krypsiv og opphoping av sedimenter med medfølgende konsekvenser for miljø, landbruk, friluftsliv og lokal oversvømmelsesfare nedenfor Prestbro.Helhetlig tiltaksplan og klimasårbarhetsanalyse for SokndalsvassdragetpublishedVersio

Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2022

Larsen, B.M., Magerøy, J.H. & Gosselin, M.-P. 2023. Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2022. NINA Rapport 2322. Norsk institutt for naturforskning. I «Handlingsplanen for elvemusling Margaritifera margaritifera 2019–2028» inngår kartlegging og overvåking som ett av fem prioriterte satsingsområder. Overvåkingsprogrammet for elvemusling som ble etablert i 2000, ble oppsummert og evaluert i 2017 (NINA Rapport 1350) og videreført med et nytt og revidert opplegg for perioden 2018–2023. Programmet omfatter nå 40 lokaliteter som skal undersøkes en gang hvert sjette år. Dette innebærer årlige undersøkelser av fra to til fem lokaliteter med standard overvåkingsmetodikk (totalt 20 A-lokaliteter) og fra to til fem lokaliteter med en enklere metodikk (totalt 20 B-lokaliteter). I 2022 ble det undersøkt fem lokaliteter: tre A-lokaliteter (Hestadelva, Botnelva (Marhaugelva) og Skjellbekken) og to B-lokaliteter (Halsaelva og Halsoselva). Overvåkingsprogrammet i seg selv er viktig for å dokumentere utvikling over tid. Like viktig er det at et systematisk innsamlet materiale fra mange lokaliteter vil frambringe ny generell kunnskap. Dette kan igjen initiere andre undersøkelser som er viktig for forvaltningen av elvemusling. Halsaelva (Nordland fylke) har status som B-lokalitet og er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes en tilstandsbeskrivelse fra 2007. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2022 (19 poeng i poengmodellen (en verdivurdering som bedømmer status og levedyktighet for elvemusling)). Men rekrutteringen er svak, og bestanden har avtatt på 2000-tallet. På grunn av en lav andel muslinger mindre enn 50 mm (1,3 %) og ingen muslinger mindre enn 20 mm i 2022, oppnådde Halsaelva en naturindeks på bare 0,6. Økologisk tilstand ble vurdert å være moderat. Det skal imidlertid lite til før tilstanden blir ytterligere forverret, og det er nødvendig å utrede tiltak for å oppnå miljømålene mht. elvemusling i vassdraget. Halsoselva (Nordland fylke) har status som B-lokalitet og er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes en tilstandsbeskrivelse fra 2008. Bestanden bedømmes å være sann-synlig levedyktighet i 2022, men tiltak bør utredes/gjennomføres (11 poeng i poengmodellen). På grunn av en meget svak rekruttering (henholdsvis 0 og 1,2 % muslinger mindre enn 20 og 50 mm) oppnådde Halsoselva en naturindeks på 0,6 og økologisk tilstand ble vurdert å være moderat. Da rekrutteringen er svak, er det usikkert om den er høy nok til å sikre bestanden på lang sikt. For å oppnå en økologisk tilstand der miljømålene er tilfredsstilt, må andelen muslinger mindre enn 50 mm øke og nyrekruttering må også forekomme regelmessig. Hestadelva (Nordland fylke) har status som A-lokalitet og er undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet i 2004 og 2011. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2022 (23 poeng i poengmodellen). Dette var en reduksjon i forhold til 2004 og 2011, da Hestadelva oppnådde 29 poeng. Rekrutteringen har avtatt, og dette er årsaken til at antall poeng er redusert. Hestadelva hadde fortsatt en relativt høy andel muslinger mindre enn 50 mm (18,3 %), men andelen muslinger mindre enn 20 mm (nyrekruttering) ble redusert fra henholdsvis 7 og 11 % i 2004 og 2011 til bare 1 % i 2022. Hestadelva oppnådde likevel en naturindeks på 1,0 i 2022, det samme som tidligere. Økologisk tilstand ble fortsatt vurdert å være svært god. Hestadelva opprettholder derfor et tilfredsstillende miljømål, men det er viktig å følge med på utviklingen slik at tilstanden ikke forverrer seg. Botnelva (Marhaugelva) (Nordland fylke) har status som A-lokalitet og er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes en tilstandsbeskrivelse fra 2008. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2022 (23 poeng i poengmodellen). Rekrutteringen er god, og det er ingen tydelige indikasjoner på at bestanden har avtatt de siste årene. På grunn av en høy andel muslinger mindre enn 50 mm (27,3 %), og 3,5 % muslinger mindre enn 20 mm, oppnådde Botnelva en naturindeks på 1,0. Økologisk tilstand ble også vurdert å være svært god. Rekrutteringen framstår som god nok til at bestanden er sikret på lang sikt. Skjellbekken (Troms og Finnmark, tidligere Finnmark fylke) har status som A-lokalitet og er undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet i 2003 og 2010. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2022 (21 poeng i poengmodellen). Dette var en reduksjon i forhold til 2010, da Skjellbekken oppnådde 25 poeng, men nær det samme som i 2003 da resultatet ble 20 poeng. Det er variasjonen i rekruttering mellom år som gir størst utslag. Det har vært en betydelig økning i tetthet av muslinger i løpet av 2000-tallet og estimert populasjonsstørrelse har økt fra ca. 25.000 individer i 2003 og 2010 til 68.000 individer i 2022. Selv om rekrutteringen varierer mellom år, var andelen muslinger mindre enn 50 mm fortsatt >10 % i 2022 og nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm) forekommer. Dette gjør at Skjellbekken oppnådde en naturindeks på 1,0 og økologisk tilstand ble vurdert å være svært god. Dette er uforandret sammenlignet med 2003 og 2010.Miljødirektoratet: M-2577|202

Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Auretjørnelva i Namsos kommune - Vurdering av effekter av vannuttak på fisk og bunndyr

publishedVersio

Reetablering av laks og toveis vandring for anadrom fisk og ål i Kragerøvassdraget: Kunnskapsgrunnlag og anbefalinger til supplerende undersøkelser

Denne rapporten sammenstiller nåværende kunnskapsgrunnlag med vekt på anadrom fisk og ål i vassdraget og foreslår supplerende undersøkelser der det framkommer behov for dette. Dette er i henhold til pålegg gitt av Miljødirektoratet med referanse 2024/2650 «Pålegg om å utrede tiltak for reetablering av laks og effektiv toveis vandring av anadrom fisk og ål i Kragerøvassdraget». Kjente naturlig innvandrede fiskearter i Kragerøvassdraget (Toke) er røye, ørret, laks, sik, abbor, ål og trepigget stingsild. Øvre og Nedre Toke har storørretbestand(er) ‘som har svært stor verdi’ (kategori 2) og stor ørret forekommer også i Hoseidvann (kategori 3, ‘usikre storørretlokaliteter…’. Bestandene av laks (og sjøørret) gikk tilbake i vassdraget sannsynligvis allerede fra 1500-tallet pga. dambygging (sagbruk). Kraftverksdammene fra Dalsfoss (1903) og nedstrøms er alle absolutte vandringshindre. Kjente innførte arter som forekommer i Toke er sørv, bekkerøye, karpe og dvergmalle (ikke registrert i Artsdatabanken). Det er usikkert om sørv som er en sent naturlig innvandret fisk i Norge med en sør-søtlig utbredelse, også har vandret inn naturlig til nedre deler av Telemark (Hesthagen and Sandlund 2012). Men den har uansett neppe kommet seg opp i Toke ad naturlig vei. Elvemusling er i dag ikke kjent fra vassdraget. Vannføringsregime er sterkt modifisert av regulering av Toke (siden 1903) og vannkraftproduksjon i fem kraftverk og dammer på den ca. 10 km lange strekningen fra Toke og nedstrøms (Dalsfoss, Tveitereidfoss, Langfoss, Vafoss, Kammerfoss) til elven renner ut i Kilsfjorden. Ingen av disse dammene har fisketrapp eller andre tilrettelagte oppvandringsmuligheter og laks og sjøørret. Oppstrøms Toke er vassdraget i hovedsak naturlig (bortsett fra en beskjeden regulering i sidevassdraget Suvdøla). Toke har tre større tilløpselver som er særlig interessante som fremtidige rekrutteringselver for laks (og sjøørret), samt flere mindre tilløp som bør undersøkes mht. rekrutteringsmuligheter for laks (og sjøørret). I forbindelse med tidligere vurderinger av reetablering av laks i Kragerøvassdraget er det gjennomført en faglig utredning mht. sannsynlig biologisk potensiale for lakseproduksjon (Forseth et al. 2006, Elsrud 2013). Denne er bygget på solid generell faglig kunnskap, mens den konkrete feltdelen var begrenset til to endags-befaringer, til dels på høy vannføring i øvre del av vassdraget. Det knytter seg derfor usikkerhet til vurderte vandringslengder og vandringshindre, og i enda større grad til habitat og gyte/oppvekst områder for laks oppstrøms Toke. Det foreligger ingen direkte undersøkelser av biologiske samfunn på rennende vann. Potensielle gyte- og oppvekst forhold nedstrøms Toke synes relativt godt dokumentert, også mht. hvilke tiltak som må og kan gjøres for å reetablere laks i vassdraget (stamfisk, utsettingsstrategi, tekniske løsninger). Tidligere rapporter fokuserer på elvestrekninger og laks, og vi vet mindre om andre arter og innsjøer. Et prøvefiske i Toke (2010) viste en dominans av abbor, men også ørret, sik, røye og sørv. Forslag til supplerende undersøkelser på hele anadrom strekning er derfor knyttet til produktive arealer for laks og bathymetrisk kartlegging vha. laser, prøvefiske for å dokumentere fiskesamfunn i de sentrale innsjøene og mer systematisk vurdering av frie vandringsveier for ål. Nedstrøms Toke forslås også undersøkelser av Tryvannelva og Heglandselva som tidligere ikke er undersøkt. Oppstrøms Toke foreslås å undersøke vandringslengder og -hindre, kartlegging av habitat og gyteområder, samt systematisk elektrofiske for å undersøke nåværende arter og tettheter. Til sammen vil dette dokumentere dagens tilstand og gi et bedre faktagrunnlag for å estimere produksjonspotensialet og fremtidige endringer.publishedVersio