"Digital kompetanse i individuelle opplæringsplaner?" : hva legges i begrepet digital kompetanse i utdanningspolitiske dokumenter og hvilken relevans har dette for utarbeidelsen av individuelle opplæringsplaner?

Abstract

1.Problemstilling Temaet i denne masteroppgaven er begrepet digital kompetanse og relevansen av det i individuelle opplæringsplaner. Læreplanverket for kunnskapsløftet (Utdanningsdirektoratet, 2006) opererer med fem grunnleggende ferdigheter som beskriver avgjørende forutsetningene for at elevene skal få utbytte av opplæring. Den femte, grunnleggende ferdighet er å bruke digitale verktøy. Gjennom oppgaven, har jeg forsøkt å belyse, hvilke andre ferdigheter, kriterier og momenter inngår i begrepet digital kompetanse. Hovedproblemstilling er: Hva legges i begrepet digital kompetanse i utdanningspolitiske dokumenter og hvilken relevans har dette for utarbeidelsen av individuelle opplæringsplaner. For å svare på hovedproblemstillingen, har jeg delt oppgaven i tre deler, hvorav i den første del avklares begrepet digital kompetanse med bakgrunn i en teoretisk tilnærming. Definisjoner av kompetanse, literacy, ICT/digital literacy, media literacy og digitale ferdigheter bidrar sammen til å operasjonalisere digital kompetanse. Videre i oppgaven svarer jeg på problemstillingens andre del om hva legges i begrepet digital kompetanse i utdanningspolitiske dokumenter gjennom dokumentanalyse av Læreplanverket for Kunnskapsløfte (Utdanningsdirektoratet, 2006), Storingsmelding 30 Kultur for læring (Kunnskapsdepertementet, 2003-2004) og Program for digital kompetanse 2004-2008 (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004). I oppgavens siste del drøftes relevansen av begrepet digital kompetanse slik den er fremstilt i dokumentene i individuelle opplæringsplaner. 2.Kilder og metode Den metodiske tilnærmingen til oppgaven er teoretisk. Den behandler relevant faglitteratur og dokumenter som blir presentert, analysert og drøftet. Oppgavens konklusjon tar utgangspunkt i en analyse av styringsdokumenter som omhandler digital kompetanse i skolen. Framstillinger og vurderinger i oppgaven er bygd på primær- og sekundærkilder, samt styringsdokumenter. Dokumentanalysen ble foretatt på bakgrunn av Kamil Øzerks (1999) sin pedagogisk- filosofiske tilnærming til grunnskolens opplæringspraksis. Øzerks fremstilling har dannet grunnlaget for identifisering og drøfting av relevante utsagn i dokumentene. Valg av styringsdokumenter og oppgavens problemområde er avgrenset til Goodlads (1979) femte læreplannivået som belyser den formelle og ideenes læreplan. I forhold til drøfting av digital kompetanse i individuelle opplæringsplaner benytter jeg blant annet deler av modellen til Thomas Nordahl og Terje Overland (2001). 3.Konklusjoner Ut ifra en analyse av styringsdokumenter kommer det frem at begrepet digital kompetanse innebærer følgende momenter: For det første vektlegges kritisk holdning eller det å være kritisk. Videre påpekes problemløsning, refleksjon eller det å være vurderende og drøftende. Det neste som trekkes frem er samarbeid eller det å være kommunikativ, tolerant og det å delta i sosiale relasjoner. Videre understrekes utforskning eller det å være utforskende, nysgjerrig, undrende, oppdagende og sannhetssøkende. Samtidig vektlegges det å mestre skiftende omgivelser og oppnåelsen av funksjonell kunnskap. Digital kompetanse synes i tillegg å innebære det å være kreativ, selvstendig og ansvarlig. Evner som ble nevnt utvikles gjennom sosiale relasjoner og erfaringer. Ut fra den foretatte analysen konkluderte jeg med at begrepet digital kompetanse har flere sider og ikke er ensbetydende med bruk av IKT/digitale verktøy. Drøfting av overordede mål for opplæring i individuelle opplæringsplaner (IOP) som omhandler samfunnsnivå, mellommenneskelig nivå og individnivå viser at momentene i begrepet digital kompetanse som jeg har kommet frem gjennom dokumentanalysen er relevante for utarbeidelsen av individuelle opplæringsplaner. Det å klare seg i samfunnet og fremtidig arbeidsliv, utvikle kommunikative evner og samarbeidsevner samt oppnå ferdigheter som er til personlig nytte forutsetter de egenskapene som inngår i begrepet digital kompetanse konstatert i første konklusjon. Skolens oppgave er blant annet å utvikle elevene i retning av å bli likeverdige medlemmer samfunnet. I tråd med læreplanens intensjoner som jeg skisserer omhandler funksjonell og likeverdig fungering i dette samfunnet, også digital kompetanse. Dermed mener jeg at digital kompetanse er relevant i individuelle opplæringsplaner både på samfunnsnivå, mellommenneskelig nivå og individnivå. Og slik jeg påpeker i oppgaven inneholder digital kompetanse mye mer enn bruk av digitale verktøy i teknisk forstand