Energi og konflikt i Sør-Kaukasus : en spillteoretisk analyse av olje- og gassrørledningers innvirkning på konflikten om Nagorno-Karabakh

Abstract

Denne oppgaven tar for seg hvordan Aserbajdsjans inntekter fra eksport via nye olje- og gassrørledninger kan påvirke konflikten om Nagorno-Karabakh. Konflikten dreier seg om hvem som har rett på territoriell kontroll over området Nagorno-Karabakh, hvilket i dag de facto kontrolleres av Armenia. Utgangspunktet for oppgaven er at Aserbajdsjans økte petroleumsinntekter vil endre maktbalansen mellom Aserbajdsjan og Armenia, slik at faren for krig mellom de to landene øker. Aserbajdsjan har hatt en eksplosiv økning i militærbudsjettet de siste årene. Samtidig gjør rørledningene Baku-Tbilisi-Ceyhan (BTC) og South Caspian Pipeline (SCP) Aserbajdsjan sårbar ved en eventuell ny krig fordi Armenia kan angripe og ødelegge dem. Hvorvidt trusselen om et slikt angrep kan avskrekke Aserbajdsjan fra å gå til krig blir i oppgaven analysert med spillteori. Følgende problemstilling er undersøkt: Under hvilke betingelser vil trusselen fra Armenia om å skade SCP eller BTC-rørledningene avskrekke Aserbajdsjan fra å gå til krig for å få kontroll over Nagorno-Karabakh? Problemstillingen er besvart med tre analysekapitler, som hver studerer tre ulike scenarier ved hjelp av utvalgte modeller. Modellene bygger på uttalte premisser, som alle er begrunnet ut fra innsamlet empirisk materiale. Datamaterialet består av intervjuer av informanter i Aserbajdsjan og Armenia, samt sekundærlitteratur. Intakte rørledninger er av avgjørende betydning for Aserbajdsjan for å sikre fremtidige eksportinntekter fra olje- og gassutvinning. Men dersom oljen og gassen tar slutt vil ikke rørledningene være like viktige lenger, samtidig som Aserbajdsjan vil ha hatt tid til å bygge seg opp et slagkraftig militærapparat. Hvis det innen dette tidspunktet ikke har kommet en fredsavtale på bordet, vil derfor faren for krig være overhengene, gitt at kontroll over Nagorno-Karabakh er prioritet nummer én for Aserbajdsjan. Stormaktene USAs og Russlands interesser i regionen kan også påvirke situasjonen i den ene eller andre retningen. Paradoksalt nok kan amerikanske interesser i intakte rørledninger bidra til at Aserbajdsjan går til krig, gitt visse premisser. Men tatt i betraktning Russlands interesser, kan stormaktenes interesser likevel avskrekke Aserbajdsjan fra å gå til krig. Ut fra premissene som er gitt i denne oppgaven kan det synes som om petroleumsinntekter på kort sikt reduserer faren for krig mellom Aserbajdsjan og Armenia. På lengre sikt kan imidlertid petroleumsinntektene øke faren for krig. Stormaktenes handlinger og posisjonering er viktige i så måte. Likevel er det til syvende og sist de mindre aktørene Aserbajdsjan og Armenia som står overfor valgene som kan føre regionen inn i en alvorlig voldsspiral