Hvordan har prosessen med vern og verdensarvstatus for Nærøyfjorden landskapsvernområde påvirket grunneiere og rettighetshavere?

Abstract

2. november 2002 ble Nærøyfjorden landskapsvernområde opprettet, hvis formål er å ta vare på det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet som er der, og ble sammen med Geirangerfjorden innskrevet på UNESCOs verdensarvliste 14. juli 2005. Loven som landskapsvernområdet hadde hjemmel til i 2002 hadde ingen regler om erstatning som følge av rådighetsbegrensninger for landskapsvernområder, noe som først kom med naturmangfoldloven i 2009. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sendte ut et skriv om at grunneiere måtte kreve erstatning innen årets slutt, men mange fikk aldri skrivet, eller misforstod det. Dette førte til at mange ble misfornøyde når rundt 30 av 250 påvirkede parter mottok erstatning i 2016. Grunneierne ble derfor i 2017 gitt muligheten til å kreve oppfriskning av fristen til å kreve erstatning, en prosess som fortsatt er til behandling hos Miljødirektoratet. Med bakgrunn i forskningsspørsmålet bestemte vi oss for en kombinasjon av dokumentanalyse og kvalitative intervju. På denne måten kunne vi få en kvantitativ del hvor vi fikk se korrespondansen mellom Fylkesmannen, advokatfirma, Miljødirektoratet og grunneiere som ble påvirket av dette, samt en del juridisk litteratur i form av bl.a. lovens forarbeid. Vi hadde også en kvalitativ del hvor vi intervjuet seks personer som eier flere eiendommer i Nærøyfjorden som har blitt vernet. Vi fikk svar på alt fra hvordan de hadde opplevd mengden og kvaliteten på informasjonen fra myndighetene, hvor mye de visste om naturmangfoldloven §50 og §51, hvordan de har blitt påvirket av vernet, samt hvordan den utspredte turismen i Nærøyfjorden har påvirket dem.Med bakgrunn i dokumentstudiene og de kvalitative intervjuene klarte vi å svare på problemstillingen vår.De vi har intervjuet er i stor grad misfornøyd med informasjonen de har mottatt om verne- og erstatningsprosessen, og visste ikke så mye om hva naturmangfoldloven §50 og §51 sa før langt uti prosessen. Flere av grunneierne har fått store områder skog båndlagt, noe som vil hindre mye potensiell skogdrift i fremtiden. De er heller ikke veldig begeistret for mengden turisme som har vokst og vokst i Nærøyfjorden de siste årene, eller hvordan de opplever at turistene tar seg til rette på eiendommen deres. Et av de største problemene vi har nøstet opp i forbindelse med erstatningsprosessen i Nærøyfjorden, er at begrepet «igangværende» bruk, tilknyttet skogsdrift, jf. naturmangfoldloven §50, skal tolkes som påregnelig bruk