Tolkning og anvendelse av kjerneelementet Deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter i LK20: En studie av fire kroppsøvingslærere på barneskolen

Denne masteroppgaven er skrevet i kroppsøvingsfaget med tilhørighet til 5.–10. trinn ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger. Studien undersøker hvordan kroppsøvingslærere på mellomtrinnet tolker og anvender kjerneelementet Deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter i LK20, og hvilke strategier de benytter for å fremme samarbeid i undervisningen. Oppgaven tar utgangspunkt i en kvalitativ metodisk tilnærming med semistrukturerte intervjuer og observasjoner av fire kroppsøvingslærere ved ulike skoler. Det teoretiske rammeverket bygger på Vygotskys sosiokulturell læringsteori (Säljo, 2021), samt læreplanteori med vekt på Goodlads (1979) læreplannivåer og Gundems (1990) læreplanfunksjoner. Disse perspektivene belyser hvordan lærerens tolkning og profesjonelle skjønn spiller en sentral rolle i realiseringen av læreplanens intensjoner. Funnene viser at lærerne i stor grad anerkjenner verdien av samarbeid og sosial læring i kroppsøving, men at det er variasjon i hvordan de forstår og anvender kjerneelementet i praksis. Kjerneelementet brukes i hovedsak som en overordnet ramme, snarere enn et konkret styringsverktøy i planleggingen. Det legges ofte til rette for samarbeid gjennom aktivitetenes utforming, men uten at samarbeid nødvendigvis gjøres til et eksplisitt læringsmål. Studien peker også på manglende refleksjon og elevmedvirkning som barrierer for dypere sosial læring. Resultatene aktualiserer behovet for økt bevissthet rundt kjerneelementenes rolle i undervisningen, samt betydningen av kollektive refleksjonsprosesser og profesjonsfellesskap for å styrke planlegging og didaktiske valg i kroppsøvingsfaget. Nøkkelord: kroppsøving, LK20, kjerneelement, samarbeid, sosial læring, læreplanforståelse, sosiokulturell læringsteori, kvalitativ metodeThis master’s thesis is written in the subject of physical education and is part of the teacher education program for grades 5–10 at the Department of Teacher Education, Sports, and Special Education at the University of Stavanger. The study explores how physical education teachers at the intermediate level understand and use the core element Deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter from the LK20 curriculum, and what strategies they use to promote cooperation among students. A qualitative research approach was used, including semi-structured interviews and classroom observations of four teachers at two different schools. The study is based on Vygotskys sociocultural learning theory (Säljo, 2021) and curriculum theory, with a focus on Goodlad’s (1979) levels of curriculum and Gundem’s (1990) curriculum functions. These perspectives help to show how teachers’ interpretations and professional judgment are important when putting the curriculum into practice. The findings show that the teachers value cooperation and social learning in physical education, but there are differences in how they understand and apply the core element. It is often used as a general guideline rather than as a clear planning tool. Many teachers design activities that support cooperation, but they do not always set it as a specific learning goal. The study also shows that there is little focus on student reflection and involvement, which may limit deeper social learning. The results highlight the need for more focus on how core elements are used in teaching, and the importance of shared reflection and collaboration between teachers to improve planning and teaching in physical education. Keywords: physical education, LK20, cooperation, social learning, curriculum understanding, sociocultural learning theory, qualitative metho

Et dypdykk i samarbeidet rundt maritim kontroll i Tolletaten

Dette er en kvalitativ studie rettet mot både operativt personell og ledere i Tolletaten opp mot maritim kontroll. Studien har til hensikt å belyse de eventuelle utfordringer Tolletaten står i når det kommer til samarbeid på tvers av enheter innen maritim kontroll i Tolletaten. Problemstillingen i studien er: «Hvordan fungerer samarbeidet mellom enheter i Tolletaten innen maritim kontroll, og hvilke faktorer kan bidra til å styrke effektiviteten i denne kontrollen?» I studien fremkommer det hva som menes med maritim kontroll i Tolletaten, hvilke utfordringer etaten står i, og viktigheten rundt et godt samarbeid. Det har blitt gjennomført totalt syv åpne individuelle intervjuer med intervjuobjekter fra Kristiansand i sør til Ålesund i vest, der alle er ansatt i tolletatens grensedivisjon. Funnene i studien ble i etterkant av intervjuene dekodet i eget skjema, før de ble sammenstilt og deretter drøftet opp mot teorien vi har brukt. Funnene som kommer frem av studien viser at mange av de utfordringene Tolletaten står i når det kommer til samarbeid på tvers av enhetene innenfor maritim kontroll, ofte er de samme selv på ulike geografiske lokasjoner. Studien viser også en sterk motivasjon og ønske om å få til et godt samarbeid på tvers av enhetene. Men selv om viljen til samarbeid er stor, er mangelen på fastsatte rammer og struktur en begrensing for et effektivt samarbeid.This is a qualitative study targeting both operational personnel and managers within the Norwegian Customs Service (Tolletaten) in relation to maritime control. The purpose of the study is to shed light on potential challenges the Customs Service faces regarding internal cooperation within maritime border control. The research question in the study is: “How does the cooperation between units within the Norwegian Customs Service function in relation to maritime control, and which factors can help enhance the effectiveness of this control?” The study outlines what is meant by maritime control within the Customs Service, the challenges the agency faces, and the importance of good internal collaboration. A total of seven open individual interviews were conducted with participants from Kristiansand in the south to Ålesund in the west, all of whom are employed in the Customs Service’s Border Division. The findings from the study were coded using a dedicated template, before being compiled and discussed in relation to the theoretical framework used in the study. The findings indicate that many of the challenges the Customs Service encounters in terms of internal cooperation within maritime control are often the same, even across different geographic locations. The study also reveals a strong motivation and desire to achieve effective internal collaboration within the agency. Although the willingness to collaborate is strong, the lack of established frameworks and structure is a limitation for effective cooperation

Hvilke faktorer påvirker trafikksikkerheten ved bruk av el sparkesykler i norske byer?

Som et nytt transportmiddel, har el sparkesykler hat en eksplosiv vekst de siste årene, som både har bidratt til positive og mindre positive ringvirkninger i transportsystemet. Grunnet det fortsatt økende behovet for mer trafikksikre, bærekraftige, og effektive urbane områder. Oppfattes det, at det er behov for å få klarhet i de trafikksikkerhetsmessige utfordringene rundt el sparkesykler. Studien tar for seg behovet for å få klarhet i de trafikksikkerhetsmessige faktorene som påvirker el sparkesykler. Gjennom å innhente kunnskap fra tidligere studier, i tillegg til å analysere både kvantitativ og kvalitativ data prøver studien å svare på tre underordnede spørsmål knyttet til trafikksikkerhet. Hvor el sparkesykler passer inn i det eksisterende trafikkhierarkiet. Hvilke ulykker forekommer oftest og bør adresseres i videre arbeid med trafikksikkerhet. I hvilken rolle spiller klimatiske forhold en faktor i ulykker med el sparkesykkel. Ut fra studien finner man at el sparkesykler plasserer seg som en hybrid mellom motorvogn og myke trafikanter. Dette fordi de tidvis er mer sammenfallende med motorvogn, og tidvis er mer sammenfallende med myke trafikanter, avhengig av hvilke faktorer som står i høysetet. Av dataen som er analysert kommer det tydelig frem at ulykker i kryss forekommer med høyest frekvens, hvor ulykker med kryssende kjøreretning utgjør den desidert største ulykkes kategorien innenfor kryss. Studien finner ingen konkret forklaring på hvorfor dette er tilfelle. I forhold til klimatiske faktorer, finner studien at ulykker med el sparkesykler i betydelig grad ikke har klimatiske forhold som bidragsytende faktorer. Dette er fordi det oppfattes å være en betydelig variasjon i bruk, avhengig av klimatiske forhold

Hvordan har endringer i rentenivået og sysselsetting i bygg- og anleggssektoren påvirket arbeidsledigheten i Norge i perioden 2008-2023?

Denne oppgaven undersøkte hvordan endringer i rentenivået påvirker sysselsetting og arbeidsledighet i bygg- og anleggssektoren, i Norge, i perioden 2008-2023. Sektoren er svært konjunkturfølsom og står ofte tidlig overfor konsekvenser av økonomiske svingninger og pengepolitiske tiltak. Formålet var å analysere hvordan renteendringer påvirker etterspørselen etter arbeidskraft i sektoren, samt hvilken rolle sektoren spiller i hvordan pengepolitiske endringer påvirker økonomien. Analysen bygger på paneldata på kommunenivå, med data innhentet fra NAV, Statistisk sentralbyrå, og Norges Bank. Det benyttes panelregresjon med faste effekter og årsdummyer for å kunne kontrollere for tids- og steds spesifikke faktorer, i tillegg til å identifisere sammenhenger mellom renten, sysselsetting og arbeidsledighet i bygg- og anleggssektoren. Resultatene viser at renteendringer har en forsinket effekt på arbeidsledigheten, og at styrken på denne effekten avhenger av sysselsettingsnivået for bygg- og anleggssektoren. Funnene viste at når sysselsettingen er høy, forsterkes effektene av renteendringer på arbeidsledigheten. Med andre ord: Jo flere som er sysselsatt i sektoren, desto mer følsom er kommunen for renteendringer, som støtter at bygg- og anleggssektoren er en rentefølsom sektor. Videre understreker funnene betydningen av å ta hensyn til næringsspesifikke forhold i utformingen av pengepolitikken, særlig i sektorer som er mer følsomme for rentenivået.This thesis investigates how changes in interest rates affect employment and unemployment in the construction sector in Norway during the period 2008–2023. The sector is highly cyclical and often faces the consequences of economic fluctuations and monetary policy measures early on. The aim was to analyze how interest rate changes influence the demand for labor in the sector, as well as the role the sector plays in how monetary policy changes affect the economy. The analysis is based on panel data at the municipal level, with data collected from NAV, Statistics Norway, and Norges Bank. Panel regressions with fixed effects and year dummies are used to control time- and location-specific factors, and to identify relationships between interest rates, employment, and unemployment in the construction sector. The results suggest that interest rate changes have a delayed effect on unemployment, and that the strength of this effect depends on the level of employment in the construction sector. The findings indicate that when employment is high, the negative effects of interest rate increases, are reduced. Furthermore, the findings highlight the importance of considering sector-specific conditions when designing monetary policy, particularly in sectors that are more sensitive to interest rate levels, such as the construction sector is

KI-basert biomarkør for prostatakreft – Ekstern evaluering og refleksjon rundt klinisk implementering

This thesis evaluates the external validity and clinical integration potential of the Prostate Age Gap (PAG), an AI-based biomarker that estimates prostate age from MRI. The PAG model was applied to a retrospective dataset from Stavanger University Hospital (SUS), using biopsy-confirmed outcomes to assess diagnostic performance. Results show that while the model predicts prostate age reliably, it displays a narrow prediction range and limited diagnostic value. An additional test on Swedish screening data further confirmed a ceiling effect in predicted ages. The study also discusses how PAG could be implemented within the Helse Vest infrastructure, concluding that technical integration is feasible but requires CE certification and clinical calibration. Although not ready for clinical deployment, this study provides valuable insights into the model’s behavior, limitations, and conditions for future refinement.This thesis evaluates the external validity and clinical integration potential of the Prostate Age Gap (PAG), an AI-based biomarker that estimates prostate age from MRI. The PAG model was applied to a retrospective dataset from Stavanger University Hospital (SUS), using biopsy-confirmed outcomes to assess diagnostic performance. Results show that while the model predicts prostate age reliably, it displays a narrow prediction range and limited diagnostic value. An additional test on Swedish screening data further confirmed a ceiling effect in predicted ages. The study also discusses how PAG could be implemented within the Helse Vest infrastructure, concluding that technical integration is feasible but requires CE certification and clinical calibration. Although not ready for clinical deployment, this study provides valuable insights into the model’s behavior, limitations, and conditions for future refinement

Clinically-informed Synthetic Prostate MRI Generation

Prostate cancer (PCa) is one of the most commonly diagnosed cancers worldwide. Early detection is critical for improving patient outcomes, and magnetic resonance imaging (MRI) is key to assess potential malignancies and determine appropriate treatment strategies. However, MRI acquisition in the diagnostic pathway is both time-consuming and resource-intensive, which may lead to significant delays in reaching a definitive diagnosis through biopsy. Given these limitations, there is a strong motivation to explore alternative approaches to accelerate the diagnostic process. In this work, we investigate the potential of generative AI to synthesize "personalized" prostate MRI images that is conditioned on patient data (Age and PSA levels), aiming to reduce or potentially replace the MRI-scanner acquisition step in the diagnostic pathway. To achieve this, we first developed a 3D DDPM to synthesize T2-weighted (T2W) MRI images, both with and without conditioning, and assessed the images using PSNR, SNR, SSIM and FID. Furthermore, a Clinical Evaluation was conducted by training a classification model (ResNet18) to classify the generated images into "Non-csPCa" and "csPCa", to assess the utility of the images. For the Technical Evaluation, while the "base" model resulted in an FID score of 1.048, we achieved the best FID of 0.628 using the Age-PSA model, with an average FID of 0.647 calculated across multiple generated datasets, suggesting that incorporating "Age" and "PSA" enhances the similarity between generated images and their real counterpart, compared to when we exclude clinical information. In the Clinical Evaluation, taking OG-OG as the baseline, OG-GEN_X cases led to slightly lower mean AUC (0.488), BACC (0.490) and TNR (0.508) values, but higher mean F1 (0.343) and TPR (0.471) values, indicating improved "csPCa" detection capabilities using generated data. The models trained on synthetic data (GEN-OG, GEN-GEN_X) exhibited significantly lower performance, with lower mean F1 (0.140) and TPR (0.084) values, suggesting insufficient clinically relevant information in the generated images. These findings show that though decent from a technical standpoint, the generated images are, from an AI-perspective, not yet viable replacements for real MRI data in a clinical setting. Additional work is required to further explore and validate the generated data in order to evaluate its potential utility in a clinical setting.Prostate cancer (PCa) is one of the most commonly diagnosed cancers worldwide. Early detection is critical for improving patient outcomes, and magnetic resonance imaging (MRI) is key to assess potential malignancies and determine appropriate treatment strategies. However, MRI acquisition in the diagnostic pathway is both time-consuming and resource-intensive, which may lead to significant delays in reaching a definitive diagnosis through biopsy. Given these limitations, there is a strong motivation to explore alternative approaches to accelerate the diagnostic process. In this work, we investigate the potential of generative AI to synthesize "personalized" prostate MRI images that is conditioned on patient data (Age and PSA levels), aiming to reduce or potentially replace the MRI-scanner acquisition step in the diagnostic pathway. To achieve this, we first developed a 3D DDPM to synthesize T2-weighted (T2W) MRI images, both with and without conditioning, and assessed the images using PSNR, SNR, SSIM and FID. Furthermore, a Clinical Evaluation was conducted by training a classification model (ResNet18) to classify the generated images into "Non-csPCa" and "csPCa", to assess the utility of the images. For the Technical Evaluation, while the "base" model resulted in an FID score of 1.048, we achieved the best FID of 0.628 using the Age-PSA model, with an average FID of 0.647 calculated across multiple generated datasets, suggesting that incorporating "Age" and "PSA" enhances the similarity between generated images and their real counterpart, compared to when we exclude clinical information. In the Clinical Evaluation, taking OG-OG as the baseline, OG-GEN_X cases led to slightly lower mean AUC (0.488), BACC (0.490) and TNR (0.508) values, but higher mean F1 (0.343) and TPR (0.471) values, indicating improved "csPCa" detection capabilities using generated data. The models trained on synthetic data (GEN-OG, GEN-GEN_X) exhibited significantly lower performance, with lower mean F1 (0.140) and TPR (0.084) values, suggesting insufficient clinically relevant information in the generated images. These findings show that though decent from a technical standpoint, the generated images are, from an AI-perspective, not yet viable replacements for real MRI data in a clinical setting. Additional work is required to further explore and validate the generated data in order to evaluate its potential utility in a clinical setting

Implementering av skybruddsplaner i lokal overvannshåndtering: En analyse av deres innvirkning på lokale strukturer i Bærum og Stavanger

De fremtidige klimaendringene fører med seg økte nedbørsmengder og hyppigere episoder av styrtregn. Tette byområder med økt urbanisering og ugjennomtrengelige flater er særlig utsatt, da det er begrenset mulighet for vannet til å trenge gjennom grunnen. Med den forventede økte nedbøren har skybruddsplaner blitt introdusert i norsk overvannshåndtering som en plan for klimatilpasning gjennom arealplanlegging. Denne bacheloroppgaven undersøker hvordan skybruddsplanene til Bærum og Stavanger kommune har bidratt til deres klimatilpasningsarbeid mot den forventede nedbørsøkningen. I tillegg belyser oppgaven hvordan klimatilpasset arealplanlegging er med på å påvirke de lokale strukturene i byrommet, samt hvilke fysiske tiltak som iverksettes for å oppnå dette. Oppgaven tar for seg følgende problemstilling: «Hvordan påvirker skybruddsplanen utformingen av lokale strukturer gjennom arealplanleggingen i Bærum og Stavanger kommune». Metoden brukt for å besvare problemstillingen er en kvalitativ dokumentanalyse av kommunenes skybruddsplaner og andre relevante plandokumenter. Funnene viser at skybruddsplanene identifiserer særegne faktorer knyttet til de to ulike kommunene. De tilhørende faktorene påvirker hvilke tiltak som blir foreslått og deretter hvordan det endelige byrommet ender. For Bærum og Stavanger vises de største forskjellene seg gjennom naturlig avrenning i terreng, samt eksisterende planarbeid for klimatilpasning. Oppgaven identifiserer også utfordringer knyttet til barrierer som økonomi, ansvarsfoldeling og tilrettelagte ressurser i arbeidet med skybruddsplaner. Barrierene har stor innvirkning på tiltakene og hvordan disse utspiller seg i den endelige arealplanleggingen. Skybruddsplanen legger også stor vekt på blågrønne løsninger som et sentralt klimatilpasningstiltak mot styrtregn og det konkluderes med at skybruddsplaner har en tydelig påvirkning på hvordan lokale strukturer utformes og implementeres i arealplanleggingen.Climate change will bring increased rainfall and more frequent episodes of torrential rain. Dense urban areas with increased urbanization and impermeable surfaces are particularly vulnerable, as there is limited opportunity for water to penetrate the ground. With the expected increased precipitation, cloudburst plans have been introduced into Norwegian stormwater management as a plan for climate adaption through spatial planning. This bachelor’s thesis examines how the cloudburst plans of Bærum and Stavanger have contributed to their climate adaption work against the expected increase in precipitation. In addition, the thesis highlights how climate-adapted spatial planning helps to influence the local structures in urban spaces, as well as what physical measures are implemented to achieve this climate adapted urban space. The thesis addresses the following problem: “How does the cloudburst plan affect the design of local structures through spatial planning in Bærum and Stavanger municipalities”. The method used to answer the problem is a qualitative document analysis of the individual cloudburst plans and other relevant planning documents. The discoveries show that the cloudburst plans identify distinctive factors related to the two different municipalities. The associated factors influence which measures are proposed and the how the final urban space ends up looking. The biggest differences between Bærum and Stavanger is the natural runoff on terrain, as well as existing climate adaption planning work. The thesis also identifies challenges related to barriers that occurs with throughout the work with the cloudburst plan. Barriers such as finances, delegation of responsibilities and adapted resources effects the mesdures and how these unfold in the final urban space. The cloudburst plans also emphasis the importance of blue-greens solution as a key climate change adaption measure against torrential rain and it is concluded that cloudburst plans have great impact on how local structures are designed and implemented in spatial planning

Optimising Urban Densities for Sustainable Cities: A Multivariable Framework to Evaluate Territorial Balance in the Stavanger City Region, Norway

PhD thesis in Urban PlanningThis PhD thesis revolves around the idea of balanced densities as a quantitative and multivariable framework to guide urban development strategies. The study is motivated by the prevalent use of densification as a planning tool to promote sustainability. While increasing the concentration of people and activities can support environmental and economic objectives, uncoordinated or uneven development often leads to adverse effects. Imbalanced urban patterns can degrade environmental quality and reduce well-being, particularly by compromising the social dimension of sustainable development. To fully realise the benefits of densification, it is essential to align densities with the provision of adequate services, amenities, and infrastructure. Despite methodological challenges, theoretical abstractions, and the need for contextual sensitivity, this thesis argues that urban density remains a robust, objective concept for promoting efficiency and supporting long-term planning at both city and regional scales. The research explores the use of density as a metric for territorial balance, grounded in the recently revived chrono-urbanism ideas of the X-minute city. This aligns closely with principles of compact urban form, accessibility through proximity, and the encouragement of active mobility. By analysing access to key services within 10-minute walking or cycling trips, the developed method is able to identify spatial inequalities, highlight over- and under-serviced areas, and inform more effective densification strategies for sustainable city regions