Rett Fra Videregående. Lederadferd Hos Troppssjefer Uten Tidligere Militær Erfaring.

Denne bacheloroppgaven belyser lederadferd hos troppssjefer i hæren uten militær erfaring før Krigsskolen. Oppgaven skrives på bakgrunn av en utdanningsreform som har gjort det mulig å søke opptak til offisersutdanning i Forsvaret uten tidligere militær bakgrunn. Oppgaven besvarer problemstillingen: Med bakgrunn i balansert lederadferd, hva kjennetegner lederadferden hos troppssjefer uten tidligere militær erfaring før Krigsskolen? Oppgaven begynner med redegjørelse av relevant ledelsesteori og tar utgangspunkt i Forsvarets Grunnsyn på Ledelse (2020) ettersom at FGL skal være veiledende for alle ledere i Forsvaret. Balansert lederadferd handler om å tilpasse lederadferden etter hva som er best egnet for den enkelte situasjon og menneske. Fra teorien utledes det to forskningsspørsmål denne studien tar sikte på å besvare. Disse har vært styrende for valg av forskningsmetode og respondenter. Vi har gjennom kvalitative individuelle intervjuer av aktuelle troppssjefer og tilhørende underordnede kartlagt opplevd lederadferd hos et avgrenset utvalg. Studiens utvalg er ikke bredt nok til å generalisere lederadferd for alle troppssjefer uten militær erfaring, men resultatene kan eksemplifisere lederadferd hos utvalget. Funnene fra intervjuene presenteres i oppgaven som tendenser, inndelt i tre kategorier: oppgave-, utvikling-, og relasjonsorientert lederadferd. Med disse tendensene drøftet mot det teoretiske rammeverket har vi kommet frem til følgende svar på problemstillingen: Med utgangspunkt i balansert lederadferd, så kjennetegnes lederadferden hos troppssjefer uten tidligere militær erfaring før Krigsskolen av at relasjonsorientert lederadferd i større grad kommer til syne enn utviklingsorientert, - og oppgaveorientert lederadferd. Det presiseres at resultatet kun eksemplifiserer lederadferden. Vi anbefaler videre studier av lederadferd hos denne gruppen. I tiden fremover vil det totale antallet troppssjefer uten erfaring før Krigsskolen øke, og med det følger potensialet for større og bredere undersøkelser rundt samme tema. Svarene vil kunne øke den enkeltes bevissthet rundt egen lederadferd, samt bidra til å utvikle lederutviklingsprogrammer

High North deterrence

• It is arguably of strategic interest for Norway and Finland that their strategic posture in the High North is coherent. • Norway and Finland should be able to influence NATO’s posture in the region to adhere with theirs. • Today, Norway aims to modulate national and allied presence in the Arctic in a balancing act between deterrence and reasurance. • Finland aims to strengthen its existing deterrent posture in the High North with NATO assets

Geopolitisk skifte i Norden: Analyse av nordisk forsvarssamarbeid i rammen av NATO

Denne oppgaven omhandler nordisk forsvarssamarbeid i rammen av NATO, og hvilke strategiske effekter dette kan gi. Oppgaven besvares som en eksplorerende kvalitativ casestudie, hvor metoden for innhenting av data har vært gjennom eliteintervju og litteratursøk. På grunn av lite eksisterende forskningslitteratur på dette feltet, har det vært behov for et stort tilfang av ulike kilder for å skape ny kunnskap omkring dette temaet. Oppgaven gir økt innsikt i hvordan strukturelle og geopolitiske endringer kan endre staters politikk og strategi, og hvordan disse kan virke på hverandre. Det teoretiske rammeverket har utgangspunkt i klassisk- og strukturell realisme, klassisk geopolitikk og geostrukturell realisme. Oppgaven redegjør for hvilke strukturelle og strategiske endringer som har skjedd i Norges geopolitiske omgivelser, hvor spesielt Russlands aggresjon mot Vesten og invasjon av Ukraina har ført til en forverret sikkerhetssituasjon i Europa. Russisk maktbruk for å oppnå utenrikspolitiske mål har ført til at Sverige og Finland har forlatt sitt standpunkt om å stå utenfor NATO-alliansen, og har søkt fullt medlemskap. I tillegg påpeker oppgaven hvordan maktbalansen mellom USA og Kina har endret seg over de siste tiårene, og hvor USA på lengre sikt vil bli strukket mellom sine allianseforpliktelser i Europa og Asia. Tvil rundt amerikanske sikkerhetsgarantier har derfor ført til at fredsdividenden som europeiske stater har nytt godt av siden slutten på den kalde krigen nå ikke lenger gir avkastning, og har tvunget europeiske stater til å øke sine forsvarsbudsjett. I oppgavens analyse og drøftingen av det «nordiske forsvarspotensialet» pekes det på flere grep som kan gi økt forsvarsevne ved økt samarbeid, hvor integrasjon og samarbeid om avgjørende kapabiliteter som langtrekkende ild, evne til situasjonsforståelse og alliert mottak er særlig viktig. Selv om det er stor optimisme rundt økt samarbeid og integrasjon blant militære og politiske beslutningstakere i de nordiske landene, påpeker oppgaven flere strategiske utfordringer som landene står ovenfor, som ikke vil kunne løses uten betydelig vilje til å se både helhetlig og langsiktig på disse. Oppgaven konkluderer med at potensialet som ligger i økt forsvarssamarbeid er betydelig høyere enn summen av de nasjonale bidragene, og at dette vil heve terskelen for press og aggresjon betydelig. Likevel argumenterer oppgaven for at Norden fortsatt vil være avhengig av sikkerhetsgarantier fra USA i en konfliktsituasjon, og å sikre amerikansk støtte vil forbli en sentral strategisk prioritet

Den robuste offiseren. En evaluering av Krigsskolens evne til å forberede kadetter på møtet med krigens mentale og fysiske prøvelser.

Denne oppgaven har til hensikt å undersøke i hvilken grad Krigsskolen forbereder kadetter på møtet med krigens krav som troppssjef etter tre år ved Hærens Krigsskole. Rapportene fra krigen i Ukraina gir et verdifullt innblikk i hvordan moderne krigføring mellom to nasjonale aktører utspiller seg, og hvilke krav morgendagens krig vil stille til fremtidens troppssjefer. Hærens våpenskoles rapport (HVS, 2023) går langt i å bekrefte at den norske doktrinelle forståelsen av krig, bestående av kaos, usikkerhet og friksjon fortsatt er gyldig. På morgendagens slagmark vil vi stå overfor en fiende som vil søke å ta vårt liv med alle midler tilgjengelig, og der belastningene vil komme hardt og til ukjent tid (Ytterbøl, 2019). Det er i dette miljøet troppssjefen skal utøve sin primærrolle - å lede i strid. Gjennom teoretiske perspektiver på krigens krav, robusthet og læring blir oppgavens teorigrunnlag fremstilt. Robusthet betegnes i Forsvarets grunnsyn på ledelse (FGL) (2020) som en grunnleggende forutsetning for effektiv militær ledelse. Dermed er et premiss for troppssjefen at robusthet er lært og utviklet i stor nok grad til å møte stridsfeltet påkjenninger. Videre kartlegges kadettenes oppfatning av egen robusthet ved at empiriske data innhentes gjennom en spørreundersøkelse. I tillegg blir Krigsskolens læringsutbytter analysert, da disse sier noe om hva kadettene skal besitte av kunnskaper og ferdigheter ved endt utdanning. Oppgavens resultater og drøfting hentyder først og fremst at den moderne slagmarken stiller høye robusthetskrav til troppssjefen. Videre avdekkes det at læringsutbyttene har endret seg drastisk på kort tid, og at de ikke reflekterer de krav som slagmarken stiller til troppssjefens robusthet. I tillegg fremkommer det at kadettene ikke føler seg tilstrekkelig robuste, noe som antyder at Krigsskolen har forbedringspotensiale når det kommer til utvikling og læring av robusthet. Med bakgrunn i Kolbs (1984) læringsteori peker oppgaven på at Krigsskolen tilbyr for få, og for lite realistiske arenaer der robusthetsutvikling er hovedhensikten. Dette utgjør hovedgrunnen til oppgavens konklusjon som er at Krigsskolen ikke lykkes i å utdanne offiserer som er tilstrekkelig robuste til å møte kravene som stilles til en troppssjef i krig

En tilfellestudie av det amerikansk-ledede bidraget under Koreakrigen. Hvilke forskjeller er det mellom amerikansk forsvar av artilleri under Koreakrigen, og nåtidens norske håndbøker for defensive operasjoner og forsvar av artilleri?

Artilleri har en sentral rolle i moderne krig. Det er en vesentlig ressurs som er i stand til å påføre store tap og vippe krigen i favør til den part som klarer å utnytte ildkraften best. Samtidig som artilleri er en kraftfull ressurs, er den sårbar. Lavere grad av mobilitet, stor signatur på slagfeltet og liten evne til egenbeskyttelse er karakteristikker som gjør artilleri til en våpenart som er avhengig av et godt organisert forsvar. Denne oppgaven sammenligner hvordan amerikanerne forsvarte artilleriet sitt under Koreakrigen, opp mot hvordan norske håndbøker skisserer forsvar av artilleri. Tre tilfeller fra Koreakrigen drøftes opp mot teori hentet fra hovedsakelig håndboken i taktikk og håndbøker om artilleri. Resultatene av tilfellene var tapte menneskeliv og viktig materiell tatt over av nordkoreanerne eller ødelagt. Funnene i oppgaven viser at det forskjeller i amerikanernes forsvar av artilleri og hvordan norske håndbøker beskriver et tilsvarende forsvar. Manglende bruk av prinsipper for forsvar og former for forsvar, har ved flere av tilfellene vist seg å være en medvirkende årsak til de amerikanske tapene. Gjentatte feil med tette formasjoner og statiske ildstillinger er beskrevet i oppgaven som faktorer for et stort nederlag i et av tilfellene. En medvirkende årsak til amerikanernes tap i starten av Koreakrigen, var at de dro inn i krigen med mye gammelt materiell og tauete skyts. Likevel belyser oppgaven hvordan amerikanske styrker kunne organisert forsvaret av artilleriavdelinger på en bedre måte, og sammenligner det med nåtidens norske håndbøker for artilleri

Droner i Ukraina. En kvalitativ studie av hvordan droners bruksområde har endret seg i løpet av krigen mellom Russland og Ukraina etter 2022.

Etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 utspiller det seg i dag en konvensjonell krig mellom to industrielt utviklede nasjonene i Europa. Et vesentlig aspekt ved krigen har vært den utstrakte bruken av droner med fokus på innovative metoder og teknikker der utnyttelse av kommersielle droner har stått sentralt. Gjennom en kvalitativ litteraturstudie har denne oppgaven sett på hvordan Ukraina har brukt droner i krigen mot Russland og belyst noen lærdommer for hvordan det norske Forsvaret skal tilpasse og videreutvikle droner som en kapabilitet for morgendagens stridsfelt. Ukrainas innledende antakelser om droner basert på tidligere konflikter sto ovenfor et forventningsbrudd. Dette resulterte i en endret tilnærming i favør av kommersielle, små, billige og tilgjengelig droner som i stor grad har blitt anskaffet fra det sivile markedet. En slik tilnærming har vist seg effektiv ved å blant annet tillate ISR-muligheter for bakkestyrker og utruste dronene med eksplosiver som kan slippes over målet. Det har og tillatt raskere og hyppigere targeting for tyngre ild. Bruken av droner har ført til et kontinuerlig innovasjonskappløp der utviklingen av kontradronetiltak har vært viktig. For det norske Forsvaret har erfaringer fra krigen belyst at droner blir viktig i fremtiden og dermed må få prioritet. Forankret i erkjennelsen om at droner har vist seg som en nyttig ressurs i krigen, må kapabiliteten implementeres i Forsvarets struktur, men evne til å utvikle og operasjonalisere mottiltak blir også avgjørende. Både aktive mottiltak i form av C-UAS må utvikles og utdannes på, men og reaktive tiltak innen soldatutdanning og utarbeidelse av stridsdriller og TTPer blir vesentlig for det norske Forsvaret

EMAR i Luftforsvaret – styrt endring, eller endret styring?

Bakteppet for denne studien er militær luftfarts evne til å kontrollere teknisk risiko gjennom regelverk for flyenes luftdyktighet. Evne til å håndtere risiko betyr på flere måter evne til endring. Implementeringen av European Military Airworthiness Requirements (EMAR) som nasjonalt luftdyktighetsregelverk representerer den nyeste utviklingen innen dette feltet for Luftforsvaret. I EMAR så Luftforsvaret blant annet en mulighet til å forenkle og bedre samarbeidet med luftforsvarene i allierte land. Oppgaven har et case-basert design og nytter EMAR-innføringen i Luftforsvaret som case i en fortolkningsbasert studie. Kvalitativt innsamlet empiri har blitt brukt til å besvare om Luftforsvaret har oppnådd hensiktene med å innføre EMAR. Gjennom å studere de opprinnelige målsetningene, implementeringsprosessen og de opplevde effektene av EMAR har tre delkonklusjoner dannet grunnlaget for å besvare problemstillingen. Innføringen av EMAR betød en endring for Luftforsvaret. Jeg har nyttet John P. Kotters teori, sammen med andre forfatteres teorier om organisasjonsendring, som grunnlag for å drøfte prosessen.. Analysen har fokusert på om prosessen fra vedtaket om å innføre EMAR i 2016, fram til dagens situasjon, har hatt påvirkning på resultatet. Studien viser at selv om Luftforsvaret med EMAR sto foran en betydelig endring, ble prosessen i liten grad ledet som en organisasjonsendring i tråd med allment kjente teorier. Funn tyder på at Luftforsvarets ledelse ikke fullt ut tok inn over seg hvilke endringer man sto ovenfor. Det ble ikke aktivt skap forståelse hos luftvingene for nødvendigheten av endringen, endringen ble ikke tilstrekkelig ressurs-satt i form av personell og noen visjon ble aldri kommunisert. Endringen ble iverksatt ved å utstede oppdrag til luftvingene, men manglende oppfølging fra Luftforsvaret sentralt gav endringsmotstanden til dels fritt spillerom. Det må dog understrekes at behovet for sentral oppfølging har variert med ulike kontekster hos de ulike luftvingene. Dette har ledet til betydelige forskjeller i hvor lang tid implementeringen tok hos de ulike undersøkte enhetene. I sum har innføringen av EMAR i Luftforsvaret tatt lang tid. Selv om stadig flere flytyper i dag forvaltes etter EMAR regelverk, er Luftforsvaret fortsatt i en tidlig fase av implementeringen. Målsetningene, herunder høyere grad av interoperabilitet med allierte, er derfor ikke oppnådd. Studien viser likevel tegn på at Luftforsvaret er i en positiv utvikling, og det kan forventes at målsetningene vil nås. Dette vil kreve bevisst og dedikert ledelse av prosessen i tiden som kommer

Krav om god styring i sentraladministrasjonen? - Bør styringsansvarlige departementsbyråkrater pålegges å gjøre en positiv forskjell?

Undersøkelser foretatt av Riksrevisjonen og andre tyder på at departementenes styring av underliggende virksomheter ofte ikke er god. Konsekvensene for innbyggere, økonomi og samfunnssikkerhet er noen ganger svært alvorlige. Et svar man kan høre er at det er behov for «bedre styringsprosesser» og «mer tillit». Men ord alene gir sjelden bedre resultater og i verste fall kan de virke som et dekke for videreført vanstyre. Et alternativ kan være tydelige krav til de ansvarlige: Statsrådene har det konstitusjonelle ansvaret, men bør ikke også embetsverket pålegges å sørge for god styring, og å kunne dokumentere det

Er den sivil-militære helseberedskapen forberedt til en NATO-artikkel 5 operasjon?

Denne oppgaven har undersøkt hvordan den sivil-militære helseberedskapen er forberedt til å håndtere masseskader i en krig i Norge, eller i våre nærområder. Ved bruk av en kvalitativ metode har oppgaven studert dokumenter for å beskrive et avhengighetsforhold mellom saniteten i Forsvaret og helse og -omsorgsektor i rammen av totalforsvaret. Oppgaven har beskrevet totalforsvararet som et konsept bestående av regelverk, prosedyre og forhåndsplanlegging som muliggjorde mobilisering av samfunnets totale ressurser til forsvaret av Norge, og beskyttelsen av befolkningen. Å hvordan totalforsvaret var en forutsetning for den sivil-militære helseberedskapen under den kalde krigen. Dette fordi totalforsvaret fremskaffet både kapasitet og kapabiliteter som de to sektorene ikke hadde selv. Et godt eksempel på dette er hospitalskip. Selv i rammen av totalforsvaret ville den sivil-militære helseberedskapen utfordres med å håndtere masseskader i en artikkel 5-operasjon. Spesielt i Nord-Norge ville dette være en ekstremt krevende oppgave. Etter Sovjetunionens oppløsning endret ikke totalforsvaret kjerneoppgaver. Men oppgaven skiftet fra å skulle mobilisere til å understøtte Forsvaret i krig til å også kunne støtte samfunnet i den daglige beredskapen. Nå også regulert i strategiske avtaler med kommersielle aktører for daglig understøttelse og bistandsinstrukser for fredstidshendelser. Saniteten i Forsvaret hadde i denne perioden lite å bidra med, og fokuserte primært på sine oppgaver uten noe tett samarbeid med helse- og omsorgsektoren. Traumekonseptet med et helsevesen bestod, og hadde sin relevans opp mot spesielt Forsvarets operasjoner i utlandet. Øving var i liten grad rettet mot oppgavene i krig, men handlet om krisehåndtering ved ulykker og katastrofer. Selv om tanken om ett helsevesen bestod, var dette ikke et helsevesen for krig. Oppgaven har videre beskrevet hvordan et sterkt sektorprinsipp plasserer ansvaret for beredskapen og krisehåndtering på den sektoren som har ansvaret for oppgaven i det daglige. Det betyr at det konstitusjonelle ansvaret er delegert fra regjeringen til Helse -og omsorgsdepartementet, med en påfølgende planplikt ned til det enkelte helseforetakene. Forsvaret på sin side har et ansvar for å ha en sanitetsplan for sine avdelinger som er koordinert med helse -og omsorgsektoren. Gjennom å undersøke tre fredstidkriser beskriver oppgaven fordeler og ulemper med sektorprinsippet sterke rolle i beredskapsarbeidet. Funn i analysen kan tyde på at det er en V manglende felles forståelse mellom sektorene, og mellom de ulike ledelsesnivåene. Dette medfører at sektorene har ulike prioriteringer. Dette gjør det utfordrende å ha en helhetlig tilnærming til beredskapsarbeidet. Siste del av oppgaven beskriver hvordan en pilot for sivil-militært helseberedskapssamarbeid mellom Helse Nord regionale helseforetak og Hæren kan bidra til en bedre sivil-militær helseberedskap. Å hvordan dette kan ha en positiv effekt på den sivil-militære helseberedskapen, også utover det regionale og taktiske nivået

Spesialstyrker i “Large-scale combat operations”: Erfaringer fra Ukraina

I denne studien ser jeg på problemstillingen om hvordan spesialstyrker (SOF) anvendes i Large-Scale Combat Operations (LSCO) og svarer på forskningsspørsmålet om hvordan ukrainske spesialstyrker (UKRSOF) ble anvendt under den russiske invasjonen av Ukraina i perioden 24. februar 2022 til 11. november 2022, og i hvilken grad disse operasjonene har vært i tråd med SOF-teori. I studien benytter jeg meg av et tilfellestudie, eller enkelt-case studie, som undersøkelsesdesign. Jeg har valgt en kvalitativ metode i form av en dokumentstudie hvor spørsmålet besvares gjennom empiri i form av ugradert tilgjengelig sekundærlitteratur.Jeg viser innledningsvis hvordan opphavet til dagens vestlige SOF er knyttet til operasjoner til støtte for, og mulig gjøring av, større konvensjonelle militære operasjoner. Enten gjennom operasjoner gjennomført av spesialstyrker alene eller gjennom motstandsbevegelser. Disse operasjonene er ment å binde opp fiendens styrker, spre usikkerhet og utrygghet hos fienden, gi ham stadig flere dilemmaer for å hindre effektiv beslutningstaking og redusere fiendens handlefrihet. Dette i den hensikt å gjøre egen krigføring mer effektiv. Studien viser at UKRSOF i stor grad har blitt anvendt som en konvensjonell elitestyrke til støtte for konvensjonelle manøverelementer. Innsikter kan tyde på at UKRSOF har tatt betydelige tap i perioden og at dette kan knyttes direkte til anvendelse av de som elite-infanteri. Samtidig har UKRSOF gjennomført operasjoner som faller inn under definisjonen av spesialoperasjoner, eller som kan minne om, eller som innehar elementer av, spesialoperasjoner eller oppdragssett gitt spesialstyrker. Disse operasjonene har søkt å oppnå effekter som er i tråd med det teoretiske grunnlaget for bruk av SOF til støtte for større militære operasjoner. Studien svarer således ut at UKRSOF i noen grad har gjennomført operasjoner i tråd med SOF teori. Flere av disse operasjonene er gjennomført av UKRSOF i samarbeid med motstandsbevegelsene i de okkuperte områdene. Bakgrunnen for at UKRSOF i så stor grad ender opp med å løse konvensjonelle oppdrag er både interessant og nødvendig å forsøke å finne ut av. Dette kan ha implikasjoner for, og støtte videre utvikling av, policy for vestlige småstaters SOF hva angår operasjoner i LSCO, samt kommando- og kontrollrelasjoner mellom etterretningstjenester og SOF. Videre bør SOFs rolle ovenfor motstandsbevegelser til støtte for større militære konvensjonelle operasjoner forskes på fremover, med krigen i Ukraina som utgangspunkt. Dette i den hensikt å innrette SOF for, og utvikle policy på, forholdet mellom vestlige frontlinjestaters egen motstandsbevegelse og SOF