"Subjekt, predikat, objekt". Om makt, kjønn og kjærlighet i Lena Anderssons Egenmäktigt förfarande (2013)

Denne oppgaven er en analyse av Lena Anderssons Egenmäktigt förfarande (2013), og en undersøkelse av romanens fremstilling av en asymmetrisk kjærlighetsrelasjon. Analysen har tre formål. Først drøftes romanens fremstilling av kjærlighet, med utgangspunkt i Christian Refsums lesning av romanen i boken Kjærlighet som religion (2016), og Roland Barthes' "kjærlighetsleksikon" Fragments d'un discours amoureux / Fragmenter av kjærlighetens diskurs (1977/2000). Ved hjelp av Barthes' teori undersøker jeg kjærlighetsbegrepet, hvordan forelskelsen utspiller seg hos den litterære hovedkarakteren, og hva det betyr for hennes karakteristikk og romanens handlingsforløp. Videre undersøker jeg hvordan maktkampen mellom hovedkarakterene utspiller seg, og om rollene som offer og bøddel er så svart/hvitt som noe av resepsjonen har antydet. Jeg ser på sammenhengen mellom makt, ansvar og bevissthet, og drøfter hvorvidt maktkampen som utspiller seg er et resultat av overgrep, skjevhet eller tilfeldighet. Videre undersøker jeg sammenhengen mellom kjønn og makt i kjærlighetsrelasjoner, både ved å vise til forskning på biologisk kjønn og forelskelse, og ved å knytte an til Simone de Beauvoirs teori om sosialt konstruert kjønn og kjønnsmessig undertrykkelse i relasjoner fra Le deuxième sexe / Det annet kjønn (1949/2000). Dette fører til en ekskurs til Knut Hamsuns Pan (1894), for å undersøke den mannlige forelskelsen. Til sist drøfter jeg om kjærlighetsrelasjonen, maktkampen og resepsjonen av boken kan knyttes til etablerte tanker om kjønn, makt og kjærlighet, og hvorvidt romanen utfordrer eller bekrefter disse

Literature and Honour

The articles included in this volume emanate from the project After Honour, initiated by the research group Literature and Affect, Department of Linguistics and Scandinavian Studies, at the University of Oslo. The following 15 articles are written by scholars from Norway, Denmark and Iceland. In May 2015, the research group arranged a kick-off workshop, and during the autumn we organized two seminars, each followed by workshop: ‘Honour, war and violence in literature’ (25 September), and ‘The welfare state and the fall of honour groups’ (20 November). In Spring 2016, the Master’ course NOR4460 Literature and honour was a part of the teaching portfolio at the Department of Linguistics and Scandinavian Studies. It was led by Thorstein Norheim, and several of the contributors to this volume, and research group members, contributed with lectures. The course generated several Master’s theses related to the honour concept. In August 2016, Cecilie Takle initiated her Ph.D.-project, ‘Honor Codes in Contemporary Scandinavian Fantasy Literature for Children and Young Adults’. We would like to thank the Department of Linguistics and Scandinavian Studies at the University of Oslo for the financial support, which helped us to initiate the research group and work out the research project. We are particularly grateful to Per Thomas Andersen for his major role in initiating this, and outlining the research project. We would also like to thank Stefka Georgieva Eriksen for her contribution during the start-up phase and the first seminars. This OA-book is financially supported by the Department of Linguistics and Scandinavian Studies, University of Oslo, by the Publishing fund for UiO researchers, and the foundation Fritt Ord