Sustainable Entrepreneurship in the North Sea Region:A guidebook of best case examples

This new report aims to show how best to develop tourism in a sustainable and engaging way, throughout the North Sea Region. With examples from all five partner nations, the report highlights that these approaches can be utilised in different types of nature and heritage sites.World Heritage and nature protection sites have an abundance of value in the form of natural and cultural resources. This guidebook explores the question of how sustainable tourism businesses can prosper by both drawing on and protecting these unique natural and cultural resources. To do this, the guidebook draws on the concepts of sustainable entrepreneurship, ecosystem services and sustainable business models to provide frameworks and examples of how sustainable businesses operating at World Heritage sites in the North Sea region can ‘protect and prosper’.The report was compiled by the project partners University of Groningen and Norwegian University of Science and Technology in the framework of Prowad Link

I skjeringsfeltet mellom teori og praksis. Studieprogramevaluering - bachelorstudia i sosialt arbeid ved Høgskulen i Volda

Styret ved Høgskulen i Volda har gjort vedtak om at det skal gjerast studieprogramevaluering kvart femte år for studieprogram over 60 studiepoeng. Studieprogram for barnevernspedagog- og sosionomstudiet er trekt ut i ei form for pilotundersøking. I denne samanheng har Institutt for sosialfag kontakta Møreforsking for bistand til gjennomføringa av evalueringa. Det er løyvt strategiske midlar til dette. Resultata frå prosjektet vert nytta av instituttet og høgskulen til vidareutvikling av studieprogramma

Eritrea : en utviklingsstat?

ERITREA - EN UTVIKLINGSSTAT? Oppgaven: "Eritrea - en utviklingsstab?" analyserer det eritreiske politiske system i lys av Adrian Leftwich (1995) sin utviklingsstatmodell. Tittelen reflekterer hovedproblemstillingen i oppgaven: Kan Eritrea sies å utføre en utviklingsstab eller eventuelt ha forutsetninger for å bli det? Ut fra problemstillingen kan arbeidet sies å ha to formål. Først og fremst er den ment å være en empirisk studie av det eritreiske politiske system med fokus på systemets betydning for økonomisk utvikling. Den er imidlertid også ment å gå inn i debatten om statens rolle i økonomisk utvikling og regimetypes betydning for økonomisk vekst. Oppgaven er delt i tre deler: Den første delen legger grunnen for en empirisk studie av Eritrea, gjennom tema, teori og metode. Først i oppgaven etableres et teoretisk fundament for den empiriske analysen. I teorikapittelet blir det bygget oppunder tesen om at staten er av stor betydning for økonomisk vekst. På dette grunnlaget presenteres Adrian Leftwich sin utviklingsstatmodell som består av seks komponenter. De seks er fellestrekk Leftwich mener å finne ved de politiske systemene i høy-vekst utviklingsland. En studie av Eritrea på bakgrunn av modellen kan dermed sies å være en studie av Eritreas mulighet for økonomisk vekst. I denne delen blir også metodiske aspekter beskrevet og Eritreas land, folk og historie introdusert. Den andre delen er den empiriske delen av oppgaven. Den beskriver det eritreiske politiske system med bakgrunn i det teoretiske og metodiske fundamentet lagt i den første delen av oppgaven. I sin tur blir Eritreas politiske system satt opp mot de seks komponentene i Leftwich sin modell; "en målbevisst utviklingselite, "relativ autonomi", "et svakt og underordnet sivilt samfunn", "et mektig, kompetent og avskjermet økonomisk byråkrati", "effektiv styring av ikke-statlige økonomiske interesser" og "undertrykkelse, legitimitet og prestasjoner". Underveis i oppgaven blir det gjort delkonklusjoner om Eritreas politiske system ut fra utviklingsstatmodellen. Den endelige analysen og konklusjon i henhold til problemstillingen blir imidlertid ikke gjort før i del tre. Etter vurdering av de ulike funnene konkluderes det med at Eritrea kan sies å ha mange trekk til felles med en "utviklingsstat". Landets politiske system skiller seg imidlertid fra denne typen stater ved for høy grad av maktsentralisering og autonomi og for lav grad av kapasitet. I den teoretiske introduksjonen, i del en, ble den teoretiske debatten om statens rolle i økonomisk vekst og forholdet regime - vekst presentert. I den siste delen av oppgaven blir dette temaet tatt opp igjen og belyst gjennom Eritreas politiske system, før hovedtrekkene blir oppsummert til slutt

Effektevaluering av INU-FSF. Effektar for regionen, kommunane og regionen

Samandrag Denne rapporten omhandlar effektevaluering - undersøking av virkemiddelbruk og effektar. Effektevalueringa gjeld Den interkommunale næringsretta utviklingsordninga som kompenserer for auka arbeidsgjevaravgift (INU- FSF) – her etter kaldt INU i perioden 2007-2013 i kommunane Førde, Florø og Sogndal av midlar tildelt gjennom Dei største bedriftene i Florø, Førde og Sogndal, i 2013 17 stykk, har høgare arbeidsgjevaravgift enn andre bedrifter i regionen (sone 1a, 10,6 prosent innanfor eit fribeløp, deretter 14,1 prosent) . Meirkostnadene desse bedriftene har med bakgrunn i dette, vert ført tilbake til fylka som kompensasjon (kap. 551 post 61 på statsbudsjettet) og dannar utgangspunkt for midlane INU har tilgjengeleg. Vi kallar derfor desse bedriftene for INU-bedriftene og dette er eit sentralt omgrep i rapporten. Resultata av 250 millionar utviklingskroner gjennom INU er mange. Effektane av midlane som er satsa gjennom 160 prosjekt vil i stor grad vere effektar fram i tid. Det same er tilfelle når det gjeld auka fokus på innovasjon og nyskaping i bedriftene, og av auka kompetanse og kunnskap. Effektane av meir attraktive tettstadar, profilering av kommunane og regionane, dyrke vertskapsrolla og ta godt hand om gründerane ligg også fram i tid og er i tillegg vanskeleg å måle. Oppsummering av funna Innsatsfaktorar INU har løyvt 247 millionar kroner til 166 prosjekt i perioden 2007 – oktober 2013. Av desse er 48 bedriftsretta prosjekt og 118 regionale prosjekt. 46 søkjarar har i perioden fått tildelt støtte frå INU, av desse har 33 fått løyvt støtte til to eller fleire prosjekt. Dei 48 bedriftsretta prosjekta har fått løyvt om lag 50 millionar kroner, dei 118 regionale prosjekta om lag 195 millionar kroner. Totalbudsjettet for dei løyvde prosjekta er på om lag 331 millionar kroner. Tilleggsfinansieringa er i stor grad eigenkapital og eigeninnsats. I gjennomsnitt har kvart prosjekt motteke om lag 1,5 millionar kroner i støtte frå INU. Dei regionale prosjekta er jamn over større enn bedriftsretta prosjekt. Nokre eksempel på store bedriftsprosjekt som har fått løyving i perioden: Fjordbase Investering i bygningsmasse og infrastruktur på Fjordbasen i Florø (15 millionar kroner), Havlandet Marin yngel: Utvikling av industriell produksjon av torskeyngel (til saman 10,2 millionar kroner), Sparebanken Sogn og Fjordane med investeringar, kompetanseutvikling og toppidrettsutvikling, Florø Mekaniske verkstad (2,5 millionar kroner) til investering i ny verkstadhall og kompetanseutvikling. Døme på større regionale prosjekt: Verdiskapingsprosjektet; I hovudsak utviding av tilbod om infrastruktur og aktivitetar i reiselivet sine skuldersesongar. (19, 5 millionar kroner 2007-2010 + 13 millionar 2011 - 2013), tilskot til tettstadsutvikling i 8 kommunane: I stor grad investeringar i sentrum av Florø, Førde og Sogndal men også andre plassar i kommunane (til saman om lag 46 millionar 2007- 2013). Sunnfjord 2020: Ulike grunnlagsinvesteringar knytt til næringsutvikling. T.d. rekruttering, organisering, omdømmeprosjekt, etablering av eventselskap, utvikling av Florø lufthamn (til saman om lag 10 millionar kroner). Aktivitetar Dei løyvde midlane frå INU har i størst grad blitt nytta til investeringar og kompetansehevande tiltak Støtta til bedriftsretta prosjekta har i større grad enn dei regionale prosjekta, gått til kompetansehevande tiltak. Produkt/tenester INU har fram til 2009 vore ei viktig kjelde for finansiering av gode bedriftsprosjekt, men det kan sjå ut til at mange av prosjekta ville ha blitt gjennomførde i same omfang og innan for same tidsramme uavhengig av INU. INU har løfta fram enkelte bedriftsretta prosjekt som elles ville hatt vanskar med å få støtte, til dømes utvikling av industriell torskeyngelproduksjon. INU har løfta fram spesielle regionale satsingar som elles ville hatt vanskar med å få støtte, til dømes verdiskapingsprosjektet og tettstadsutviklinga i dei tre tettstadane. Effektar INU- prosjekta i undersøkinga (119 prosjekt som til saman har fått løyvt om lag 160 millionar kroner) er gjennomførde i perioden 2007 – 2012. Det er difor tidleg å sei noko om brukareffektar og samfunnseffektar. INU- ordninga er ei kompensasjonsordning som skal kompensere for meirkostnadar dei største bedriftene har til auka arbeidsgjevaravgift. Brukareffektar Bedriftsprosjekta har bidrege til å styrke bedriftene sine relasjonar til eksterne aktørar, i første rekkje leverandørar og konsulentar. Leverandørar har vore viktige samarbeidspartar i gjennomføringa av prosjekta. Dei regionale prosjekta har medverka til å styrke relasjonane mellom ulike aktørar innan verkemiddelapparatet. Dei bedriftsretta prosjekta har i stor grad medverka til auka fokus på kompetanse og nyskaping/innovasjon i bedriftene. Spesielt gjeld dette innan for produksjon eller framstilling av varer og tenester. Regionale prosjekt har også stor tru på at prosjekta har ført til innovasjonar, spesielt innan for produkt og produksjonsinnovasjonar. Styrka verkemiddelapparatet 9 Sju av bedriftsrepresentantane oppgjer at prosjekta i nokon grad har ført til auka omsetnad. INU har vore utløysande for gjennomføring og ein viktig samarbeidspart for dei regionale prosjekta. Lite utløsende kraft for prosjekter. Midlane har bidrege til å finansiere utviklingskostnader i før-kommersielle fase Samfunnseffektar INU-prosjekta har i liten grad medverka til etablering av nye bedrifter Fem representantar frå bedriftene oppgjev at INU-prosjekta anslagsvis har ført til 27 nye årsverk. Dei regionale INU- finansierte prosjekta har vore viktige for å finansiere ikkje-lovpålagde oppgåver i dei tre regionsentra. Informantane i dei regionale prosjekta meiner prosjekta i stor grad har medverka til å gjere virkeområdet for INU meir attraktivt lokaliseringsval for bedrifter Informantane frå dei regionale prosjekta meiner at prosjekta i stor grad har bidrege til auka kompetanse, både realkompetanse og formalkompetanse, som i neste omgang kan bli omsett til etablering og utvikling. Dei regionale prosjekta har i stor grad gitt effekt ut over eigen kommune. Difor kan ein sei at dei regionale prosjekta har bidrege til regionbygging og nettverk mellom kommunar og regionar

Ei evaluering av omstilling i Hareid kommune 2004-2007. Samandrag og konklusjonar

Hareid kommune har i perioden 2004 til 2007 gjennomført ei omstilling og omorganisering både av den administrative og politiske organiseringa. Målsetjingane for arbeidet var 1. Betra økonomi. 2. Auka attraktivitet både i høve til næringsliv, brukarar, innbyggjarar og eigne tilsette. 3. Større evne til å løyse nye og endra behov og... 4. Betre styringsdialog mellom politikk og administrasjon. Det viser seg at måla er nådd i vekslande grad. Økonomien er i 2010 under kontroll, men ikkje god. Innbyggjartalet i Hareid har vakse og næringslivet er brukbart nøgde. Styringsdialogen mellom politikarar og administrasjonen ser ut til vere betra. Kor nøgde dei tilsette er, varierar likevel mellom ulike tenesteområde. Sidan måla er breie og årsakssamanhengane uklare er det vanskeleg å seie i kor stor grad omstillinga og omorganiseringa har bidrege til endringane som er avdekka. Det er forsvarleg å seie at omstillinga i brei forstand har bidrege til å halde utgiftene i kommunen nede. Det er likevel ikkje eintydige tal som viser at tenestene har vorte dårlegare, noko sym tyder på at effektiviteten har auka. Den administrative omorganiseringa har bidrege til ei omdisponering av ressursar internt i organisasjonen, men den har også skapt misnøye i delar av organisasjonen. Ikkje uventa er dei tenesteområda som hår fått tilført ressursar og mynde meir nøgde enn tilsette ved dei andre tenesteområda. Den politiske omorganiseringa har delvis hatt positiv effekt på samordning, men svakare på effektivitet i form av raskare saksgang. Den nye politiske organiseringa slår dårleg ut på indikatorar for demokrati. Lønsutgiftene til politisk arbeid har gått noko opp i perioden. Generelt meiner fleirtalet av politikarane at omstillinga er meir positiv enn negativ, medan fleirtalet av dei tilsette meiner det motsette