"Hun var jo bare en rusmisbruker." Stigmatisering av etterlatte etter narkotikarelaterte dødsfall.

Artikkelen belyser hvordan etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall opplever møtet med hjelpeapparatet, og hvordan fagfolk som møter de etterlatte, kan bidra til å øke eller minske den opplevde stigmatiseringen av dem. Bakgrunnen for artikkelener at det hvert år dør ca. 300 mennesker av overdoser og narkotikarelatert død i Norge. Bak tallene sitter mange sørgende etterlatte tilbake. Likevel mangler det generaliserbar kunnskap om hvilke konsekvenser narkotikarelatert død har for nære etterlatte, og hvordan de møtes av hjelpeapparatet. Studier fra andre former for unaturlig død viser at etterlatte ofte ikke får den hjelpen de trenger, dersom ikke hjelpeapparatet har en proaktiv og empatisk tilnærming til de rammede. Artikkelforfatterne er knyttet til prosjektet «Etterlatte ved narkotikarelatert død i et recoveryperspektiv» (END-prosjektet) ved Høgskulen på Vestlandet. Artikkelen er teoretisk med empiriske eksempler som bygger på forfatternes egenopplevelser som etterlatte, og klinisk arbeidserfaring. Erfaringene knyttes til teori om stigmatisering, sosial interaksjonisme og kommunikasjonsteori for å belyse hvordan samhandlingen kan fortone seg, sett fra et etterlattperspektiv. Artikkelen viser at stigmatisering kan prege samhandling og kommunikasjon mellom etterlatte ved narkotikarelatert død og ansatte i hjelpeapparatet, og kan legge stein til byrden for de etterlatte. Det er viktig med kunnskap om komplekse stigmatiseringsprosesser i hjelpeapparatet