Produktplassering rettet mot barn

Produktplassering har i de siste årene blitt et mer voksende fenomen i Norge, ettersom det ble lovlig i 2013. Vi valgte å fokusere på produktplassering rettet mot barn, og hovedsakelig hvilken effekt produktplassering har og hvordan det påvirker atferden deres. For å finne ut av dette valgte vi å gjennomføre en kvantitativ undersøkelse, hvor vi gjennomførte et laboratorie-eksperiment med manipulasjon. Før vi gjennomførte studien måtte vi ordne all nødvendige materiell slik at vi stilte godt forberedt til selve eksperimentet. På bakgrunn av teorien vi kom med, utviklet vi tre hypoteser. Litteraturen vi har benyttet som er relevant til vår studie er teori om markedsføring, holdning og produktplassering, som er gjennomgående i hele oppgaven. Studien gikk ut på sammenligning av to grupper, hvor den ene gruppen ble eksponert av produktplassering i et filmklipp, og den andre gruppen ble manipulert uten plassering. Det var 66 respondenter med i studiet (missing = 4), som vi delte opp i to grupper. På slutten av studiet ble hver og en respondent utsatt for et valg, der de valgte mellom to merker. Det ene merket hadde blitt eksponert i den ene gruppen i form av en produktplassering, mens det andre var et konkurrerende merke. Etter endt studie satte vi i gang to fokusgrupper på bakgrunn av å hente inn mer nødvendig informasjon. Dataene vi fikk inn fra studien, ble analysert i statistikkprogrammet SPSS. For å få svar på våre hypoteser, gjennomførte vi relevante analyser. Ut i fra testene fant vi tendenser til at produktplassering rettet mot barn ga en effekt på kjøpsintensjon og atferd. Flere av respondentene som ble eksponert valgte eksponert merke, enn de respondentene som ikke ble eksponert. Dette er å anse som et godt resultat for vårt eksperiment, men det hadde vært ønskelig med flere respondenter for et enda tydeligere resultat. Produktplassering har i de siste årene blitt forsket mye på, men ved å ha gjennomført et studie på produktplassering rettet mot barn, har vi troen på at vår studie åpner for videre forskning innen vårt felt. Dette er et studie som kan videreføres og gå mer i dybden på, noe som hadde vært interessant

Development of Biomimetic Robot Leg with ROS Implementation

Denne bacheloroppgaven dokumenterer utviklingen av et overaktuert robotben med fire frihetsgrader. Dette omfatter design, konstruksjon, det matematiske rammeverket, regulering og simulering. Målet med prosjektet er å muliggjøre framtidig forskning på biomimetisk robotbevegelse og skape en fysisk modell for bruk i undervisning innen robotikk. Robotbenet består av fire aktuatorer hvor tre er plassert i samme plan for å etterligne hofte, kne og ankel til en vanlig huskatt. Dette gjør roboten overaktuert hvis den blir sett på i to dimensjoner. 3D-printede deler utgjør de fleste delene som kobler aktuatorene sammen. En enkel anatomisk analyse ble utført for å finne korrekte proporsjoner for hver lenke. Robotbenet er festet til et stativ med kulehjul for å muliggjøre bevegelse. En matematisk modell for kinematikken til roboten ble implementert i Matlab. Dette muliggjorde planlegging av baner mellom viapunkter funnet i en gangeanalyse av katter. Matlab modellen for roboten ble aldri implementert på den fysiske modellen, men er inkludert som grunnlaget for integrasjon mellom Matlab og ROS i framtidig arbeid. En mer komplett matematisk modell og optimal regulerings løsning er også presentert. Det integrerte elektroniske systemet består av fire likestrøms børstemotorer kontrollert av en Arduino Mega som kjører individuell PID-regulator for hvert ledd. Doble motordrivere brukes for å konvertere PID-regulatorens pådragssignal til aktuatorhastighet. Vinkelposisjonen til leddene er målt med inkrementelle enkodere, hvor signalene blir lest og posisjonen lagret av en Arduino Nano for hver aktuator. Kommunikasjonen mellom enhetene er gjort ved hjelp av I2C protokollen, mens mellom Megaen og ROS benyttes seriell USB. Til slutt fungerte det integrerte elektroniske systemet som planlagt med unntak av motorene som viste seg å være for svake for roboten under bruk. Ved å eksportere informasjon fra designfilene ble det laget en robotmodell som kunne brukes i blant annet ROS. Denne muliggjør simulering av bevegelse og ganglag før testing på den fysiske modellen. Baner ble generert ved å sette start og stopp posisjoner for robotbenet. ROS er satt opp til å sende settpunkter til motor regulatorene slik at den fysiske roboten vil følge den planlagte banen. En modell med fire ben er også laget og simulert i ROS. De fleste aspektene ved roboten fungerte til slutt som planlagt, med unntak av aktuatorene som var for svake. Før de sviktet ble det vist at ROS sendte settpunkter til regulatorene og at ønskede posisjoner ble oppnådd. Gitt mer tid eller større budsjett er gruppemedlemmene sikre på at full funksjonalitet ville blitt oppnådd. For å gjøre framtidig arbeid enklere er mye av diskusjonen funnet i denne oppgaven fokusert på framtidig arbeid og mulige forbedringer