The sustainability of educational innovations

Longitudinal studies of innovation processes and the sustainability of these innovations are very scarce; as a result, we do not have validated theories of what it takes to innovate successfully and sustainably in education. Four studies were undertaken to learn more about the sustainability of educational innovations. First, a systematic review of empirical literature was conducted to provide a definition of sustainability and to give an overview of the factors influencing the sustainability of innovations. Based on this review’s findings, three other studies were conducted. The second study was on measuring the degree of sustainability of a specific intervention, the data-use intervention. A distinction between the method and underlying goals of the intervention was made. The outcomes of this study led to four school sustainability profiles, namely: 1) The intervention is not sustainable, 2) The intervention is sustainable on its method, 3) The intervention is sustainable on its underlying goal and 4) The intervention is sustainable on both its method and its underlying goal. Subsequently, the (combination of) factors which explain the differences in this sustainability were researched. Support from a school leader, including facilitation of teachers, as well as the individual attitudes of teachers towards the innovation may influence sustainability of educational innovation. Finally, research was conducted on the use of a tool we developed to support schools in sustaining their educational innovations, the Sustainability Meter (TSM). The tool facilitates a dialogue based on reflection from divers perspectives on the sustainable implementation of innovations through self-evaluation. The conceptual and instrumental use was researched as well as the user satisfaction. Participants in all groups perceived TSM as a valuable support for high-quality dialogue (user satisfaction), and gained a better understanding of their own or each other’s perspectives and backgrounds with regard to the (sustainability of the) innovation (conceptual use). Three types of instrumental use could be distinguished in the findings: initial solutions, short-term measures and longer term measures. This research provides some indications that the tool might lead to more sustainable educational innovations.<br/

«Soknepresten som influenser». En kvalitativ studie av soknepresten som leder av innovasjonsarbeid

Formålet med denne undersøkelsen er å frembringe ny kunnskap om hvordan soknepresten som aktør bidrar i prosessen i menigheten for å oppnå innovasjon. Dette er et fagfelt som er lite utforsket i Den norske kirke, og denne studien vil i så måte være et forskningsbidrag. Problemstillingen er: «Hvordan bidrar soknepresten i menighetens innovasjonsarbeid?» Jeg har valgt kvalitativ metode, gjennomført tre dybdeintervju (sokneprest, daglig leder og menighetsrådsleder), og tre gruppeintervju (staben/de ansatte, menighetsråd og frivillighetsledere). Datamaterialet har blitt analysert ved systematisk tekstkondensering (Malterud, 2017), og drøftet opp mot tidligere forskning og relevant teori. Studiet handler om både produkt og prosess, der jeg har fokusert mest på prosessen (innovasjonsarbeidet) og aktørenes innsats med og innenfor denne nye organiseringen (sektormodellen). Jeg har hatt et særlig søkelys på soknepresten som aktør. Det teoretiske rammeverket er Aasen og Amundsen (2015) sin innovasjonsarbeid, Giddens (Cajaiba-Santana, 2014, s. 47) sin modell for sosial innovasjon, Adizes (1995) sin lederrolle teori, Kang & Jaskyte (2011) sin litteratur gjennomgang hvor forskningen står på feltet og Ryan og Deci (2000) sin selvbestemmelsesteori. Datamaterialet tolkes i lys av Tjenesteordningen for menighetsprester (2016) og tidligere forskning fra Sirris (2014, 2018b, 2020), Saxegaard (2009) og Floberg (2020). I tillegg lærebokforfatterne Jacobsen & Thorsvik (2013) sin teori omkring organisasjonskultur. Undersøkelsen (kap. 5) viser at handlingsrom, samhandling og motivasjon er viktige temaer i innovasjonsarbeidet. Disse funnene bekrefter det teoretiske rammeverket omkring innovasjonsarbeid, struktur/aktørskap, og selvbestemmelsesteorien. Resultatene i studien viser at innovasjonen i menigheten er; ny struktur (sektormodellen), kultur (inkludering/handlingsrom for frivillige) og gudstjenesten. Den nye strukturen er en organisasjonsinnovasjon der metoder for ledelse og organisering er endret. Endringen av kulturen og gudstjenesten har mer preg av prosessinnovasjon. Videre skjedde det en kommunikasjonsinnovasjon der kommunikasjonen med brukere og nye brukere er endret. Soknepresten er en sentral aktør i den sosiale innovasjonen både internt og eksternt. Et tydelig resultat av innovasjonsarbeidet er at menigheten har blitt mindre stabs-styrt. Innovasjonsdriverne er: kontekst, aktører, kultur og åndelige kilder. Sokneprestens dialogiske samhandling både internt og eksternt, hans myndiggjøring av frivillige og ansatte, åndelige kilder, og hans faglige engasjement og styrke, er av stor betydning. Avgjørende i innovasjonsarbeidet er dimensjonene: fornyende, involverende, praksisnært og kontinuerlig. Videre er samhandling og motivasjon viktig for å få til en god innovasjon. Undersøkelsen viser en menighet som har tatt kontroll og styring over eget handlingsrom, og hvor soknepresten er en av de sentrale aktørene i innovasjonsarbeidet. Studiens begrensninger og forslag til videre forskning er presentert

Formal and informal

Volunteering is a pressing concern in civic organizations. This article explores how voluntary work can be best organized by using a case study from the Evangelical Lutheran Church of Norway, which is characterized by both voluntarism and professionalization. Drawing on interviews and observations in congregations following different modes of organizing, we investigate the roles of volunteers and professionals. The findings highlight how actors distribute their work tasks and interpret functional and moral responsibility. The patterns of roles and responsibilities reflect two ideal-typical forms of organizing. We discuss the degrees of formalization in each context and propose a new categorization, which we conceptualize as informal and formal organizing of voluntary work. The first places emphasis on the individual employee, who works through personal relationships, and task distribution is scarcely regulated. The latter is formalized by explicit mandates and responsibilities shared systematically. We conclude that congregations, professionals, and volunteers can benefit from a formal approach to organizing voluntary work

The self-catalyzed destruction of lipoxygenase

Lipoxygenase (E.C. 1.99.2.1) from soybean catalyzes its own destruction in the presence of both substrates, oxygen and fatty acid. The apparent first order rate constant for this inactivation was 0.050 min-1 in the presence of 9,12-octadecadienoate and 0.32 min-1 with 5,8,11,14-eicosatetraenoate.Peer Reviewedhttp://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/32656/1/0000021.pd