Utvikling av tester for å skille frøpartier med ulik spirekraft av Lea rødkløver og Grindstad timotei

Froets levetid er i hoy grad korrelert med froets livskraft (seed vigour), dvs. evnen til a spire raskt og enhetlig i felt under ulike vekstforhold. Ved a utvikle tester som vurderer ulike fropartiers livskraft kan en danne seg et bilde pa de ulike fropartienes levetid pa lager. Som del av det brukerstyrteprosjektet ’SAFE-SEED: Safe supply of climatically adapted forage seed through reduced storage losses’ ble det ved Bioforsk Ost Landvik i 2007 utviklet livskrafttester for a skille fropartier av Grindstad timotei og Lea rodklover. Testene som ble provd ut var forsert aldringstest (eng: Accelerated Ageing, AA-test), Polyetylenglykol (PEG)- test og spireindekstest. I timotei var bade forsert aldringstest, hvor froet ble oppvarmet til 45 oC i 56 timer for spireanalyse (opptelling av spirer etter 7 og 10 dager), og en forenkla spireindekstest med opptelling av nye spirer (>2 mm) etter 3 og 5 dager egnede tester for a skille ”gode” og ”darlige” timoteipartier fra hverandre. I rodklover var en forsert aldringstest, med oppvarming av rodkloverfro i 24 timer ved 45 oC og 100 % relativ luftfuktighet, den beste behandlingen for a skille ”gode” og ”darlige” fropartier.publishedVersio

Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng

publishedVersio

Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N-opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk)

I perioden mai – august 2010 ble det utført et potteforsøk i veksthus under naturlige lysforhold på Bioforsk Landvik, Grimstad. Tolv organiske gjødseltyper ble sammenlignet med mineralgjødsel (Opti KAS 27-0-0) og et ugjødsla kontrolledd. Gjødsla (4 kg N/daa) ble tilført når engsvingelplantene hadde 2-3 vegetative skudd, og virkningen på skuddutvikling, tørrstoffproduksjon og N-opptak ble registrert en, tre, seks og ti uker etter gjødsling. Pottene ble vannet tre ganger i uka, enten til feltkapasitet (ledd A) eller med dobbelt så mye vann som i ledd A,(overskuddsvanning) gjennom hele forsøksperioden. De organiske gjødseltypene som ble prøvd ut var enten i fast form (gjødsel i pulver/gryn-form eller med pellets-struktur basert på kjøttbeinmel eller hønse/kyllinggjødsel i fra Norsk Protein AS, Norsk Naturgjødsel AS, Grønn gjødsel AS og Binadan AS) eller i flytende form (Biorest fra Indre Agder og Telemark Avfallsselskap, flytende organisk gjødsel fra Vadheim Groplex og blautgjødsel av gris og storfe). [...]publishedVersio

Evaluation of Agrostis and Festuca varieties for use on Scandinavian golf greens. Results from variety testing at Apelsvoll and Landvik 2003-2006

Based on testing of 43 varieties from 2003 through 2006, this report gives recommendations for selection of turfgrass varieties for putting greens on golf courses with various resources and in various parts of Scandinavia.Evaluation of Agrostis and Festuca varieties for use on Scandinavian golf greens. Results from variety testing at Apelsvoll and Landvik 2003-2006publishedVersio

Gamle og nye vekstreguleringsmidler i timoteifrøeng

publishedVersio

Minorga® 11-1-7 som gjødsel til vårhvete: Virkning på N-opptak og kornavling

I 2010 ble det utført fire feltforsøk med vårhvete, to på Landvik (Aust-Agder), ett i Tønsberg (Vestfold) og ett i Grålum (Østfold), hvor ulike mengder (0, 5, 10 og 15 kg N/daa) med Minorga-gjødsel fra 'HØST AS' ble sammenlignet med tilsvarende mengder nitrogen i Fullgjødsel ® 22-2-12. I tillegg var det for hver gjødseltype med et ledd som ble grunngjødslet med 10 kg N/daa og senere (Z 35-39) delgjødslet med 3 kg N/daa. Mens det på Landvik ble prøvd ut to ulike Minorga-varianter, både med og uten kjøttbeinmel, ble kun blandingen uten kjøttbeinmel testet i feltene i Tønsberg og Grålum. [...]publishedVersio

Evaluation of turfgrass varieties for use on Scandinavian golf greens, 2007-2010. Final results from the four year testing period.

This report gives results from the entire evaluation period 2007-2010 for a project evaluating turfgrass species and varieties for use on Scandinavian golf greens.publishedVersio

FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet. Rapport fra tredje prosjektår 2009

Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere og utføre frøavlsforsøk, og (3) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet eies av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet har Styringsgruppa for FJELLFRØ engasjert Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning Østafjells. Foreliggende rapport gir en oversikt over oppformering og forsøk i 2009 og trekker opp videre planer for siste prosjektår 2010.publishedVersio

Vekstregulering med Moddus M, Trimaxx (eller Moddus Start) i engsvingelfrøeng

publishedVersio

Tidlig og sikker identifisering av myrrapp og markrapp som ugras ved frøavl av engrapp

Markrapp og myrrapp er problemugras ved frøavl av engrapp. Bildene i dette Bioforsk TEMA hjelper norske frøavlere å identifi sere disse artene på et tidlig stadium i engrappgjenlegget