Barn med Minimal Change Nefrotisk Syndrom i Oslo 2000-2012

Abstract Nephrotic syndrome (NS) is an important, but rare chronic disease in children, characterized by minimal change disease in the majority. NS is characterized by the clinical triad of proteinuria (protein/creatinine ratio > 200mg/mmol), hypoalbuminemia ( < 25g/L) and generalized oedema. Corticosteroids are the standard initial treatment for children with this disease, more than 90% respond to corticosteroid therapy. By studying children with nephrotic syndrome in Rikshospitalet and Ullevål University Hospital during 2000-2010 by retrospective reviewing medical records, our aim was to get an overview of what characterized children with minimal change disease (MC) admitted to these hospitals. We recorded the childrens age at debut, ethnicity, sex, preceding diseases, remission pattern, number of relapses and the complications they experienced. We also recorded the final diagnosis the children were discharged with , after being admitted with nephrotic syndrome. Of 180 medical records, we included 47 with the diagnose MC nephrotic syndrome. The children with MC had a median age of 4.3 years (range 0.9-13) and there was a predominance of male gender ( 70%) and asian ethnisity (40%). The majority went into remission (96%) and about 80% had one or more relapses. Our results correspond with previous findings from international studies

Intensiv lipidsenkende behandling som sekundærprofylakse etter kardiovaskulær hendelse i allmennpraksis

Sammendrag For pasienter som har gjennomgått en kardiovaskulær hendelse eller har fått påvist aterosklerotisk sykdom ved invasiv eller non-invasive prosedyrer er det indikasjon for sekundærprofylakse. Disse pasientene skal i følge nye retningslinjer (1) settes på intensiv lipidsenkende behandling, slik at LDL- nivået senkes. En stor metaanalyse har bekreftet at å senke LDL-kolesterol <1,8 mmol/L er forbundet med lavest risiko for å få tilbakevendende kardiovaskulær hendelser. (2) Det omtalte målivået er en sterk anbefaling (GRADE 1A). Vi vil ved å referere til studier, og ved å presentere en kartlegging av en utvalgt allmennpraksis i Norge, vise at det i varierende grad er rutinemessig oppfølging av kolesterolverdier hos disse pasientene som sikrer at de når målnivå for LDL ved statinbruk. Vi hevder at svært få av allmennlegene i Norge, av ulike grunner, kommer til behandlingsmålet her. Derfor vil vi presentere et forbedringsprosjekt for den utvalgte allmennpraksisen som har som mål å endre fastlegenes oppfølging og behandling av de overnevnte pasientene, slik at målet om LDL-verdi < 1.8 mmol/L i større grad nås. Etter å ha rådført oss med fastlegene , foreslår vi en tettere oppfølging og en mer intensiv statinbehandling av pasientene. Kvalitetsindikatoren vår måles ved å sammenligne LDL-verdi hos de aktuelle pasientene ved start av prosjektet med verdien etter 6 mnd og ett år. For å selge inn prosjektet til fastlegene presenterer vi overbevisende dokumentasjon på hvorfor praksisendring er nødvendig. Dette kommuniseres ved hjelp av foredrag, brosjyrer og sjekklister. Siden fastlegene har en flat struktur i sin organisering mener vi det blir helt avgjørende at en ekstern gruppe tar ansvar for at prosessen gjennomføres. Vår KLoK-gruppe er denne eksterne aktøren. Det blir også avgjørende for et vellykket resultat at dialogen med legene blir tett og kontinuerlig, slik at motstand mot gjennomføringen av prosjektet blir minst mulig. Gjentatte evalueringer av prosessen og eventuelle justeringer blir viktig her