DCV - Premises and Design

ForskningsrapportDenne veilederen skal hjelpe rådgivere og entreprenører med å beskrive, prosjektere og utføre energioptimal behovsstyrt ventilasjo

Behovsstyrt ventilasjon (DCV) - krav og overlevering. Veileder for et energioptimalt og velfungerende anlegg

ForskningsrapportThe purpose of this guidebook is to help building owners to acquire well-functioning demand-controlled ventilation by applyingthe guidebook’s recommendations, as well as proper commissioning. Contractorsand property managers can use the guidebook to improve the quality of newsystems, while facility managers can use it for troubleshooting and maintenanceof existing ventilation systems. The guidebook results from the Norwegian research and development project «reDuCeVentilation» – Reduced energy use in Educational buildings with robust Demand-Controlled Ventilation. The presented solutionsare also suitable for office buildings

Hvordan opplever nyutdannede samfunnsfaglærere overgangen fra utdanning til arbeid? En kvalitativ studie av seks læreres erfaringer

Målet med oppgaven er å undersøke hvordan nyutdannede samfunnsfaglærere opplever overgangen fra studie til arbeid. For å finne ut av dette, har vi gjennomført seks kvalitative semi-strukturerte intervjuer av nyutdannede samfunnsfaglærere. Undersøkelsen ble gjort ansikt-til-ansikt, der intervjuobjektene fikk spørsmål om hvordan de opplevde overgangen på fem forskjellige punkter. De følgende punktene var faglig, pedagogisk, didaktisk, praksis og annet. Målet med de fem forskjellige deltemaene var å finne ut i hvilken grad de følte seg forberedt på forskjellige aspekter innenfor disse. Bakgrunnen for å kategorisere det på denne måten var for å se om vi kunne finne noen sammenhenger i hva intervjuobjektene følte seg forberedt og uforberedt på. Gjennomføringen av analysen ble gjort i form av en trestegs prosess for fenomenologiske analyser, og ved hjelp av denne kom vi fram til flere spennende funn. Kort oppsummert så har denne prosessen ledet til en rangering av de fem deltemaene i overgangsprosessen fra godt til dårlig forberedt. Her kommer det fram at samfunnsfaglærerne føler seg godt forberedt på de faglige og didaktiske sidene ved lærerarbeidet, da det er bred enighet at dette er noe samtlige var klare for. I mellomsjiktet mellom godt og dårlig forberedt ligger det pedagogiske samt praksiserfaring. Disse to skiller seg ut ved at svarene fra informantene varierer, bakgrunnen for denne variasjonen har vi kommet fram til at skyldes ulik arbeidserfaring tilegnet seg på egenhånd før eller under studiet. Dårligst forberedt viser det seg at informantene var på bolken som omhandler annet, der det utenomfaglige i skolen inngår. Her peker samtlige av intervjuobjektene til manglende eller ingen erfaring, og denne delen av overgangen fra studie til arbeid oppleves derfor for mange som et praksissjokk. Et tilleggsfunn som ble belyst i løpet av intervjuprosessen, som ikke var planlagt på forhånd var tema om mentorordningen. Mentorordningen spiller en viktig rolle i å hjelpe de nyutdannede samfunnsfaglærerne med å takle overgangen bedre, da de får veiledning på de områdene de føler seg mindre forberedt på. Til tross for at intervjuobjektene belyser at dette er en svært viktig faktor som nyutdannet, viser det seg at ikke alle blir tilbudt denne ordningen. Det gjenstår mye å forske på i det fagfeltet som oppgaven berører, og det hadde vært særlig interessant å se et videre studie av hvordan overgangen til de lærerne av det nye femårige utdanningsløpet oppleves. Nøkkelord: Nyutdannede lærere, overgang fra studie til arbeid, praksissjokk, utenomfaglig arbeid, erfaring, mentorordning

Demand-controlled ventilation in schools: Influence of base ventilation rates on subjective symptoms, perceived indoor environment and young adults' learning performance

The ventilation airflow rates in a demand-controlled ventilation strategy typically vary between a base (Vmin) and a maximum ventilation rate (Vmax). Classrooms have relatively short but intense hours of occupancy and a low Vmin can result in high energy savings. Our study aims to examine how different Vmin (1.1 versus 2.0 l/s per m²) affect subjective symptoms, perceived indoor environment quality (IEQ), and performance for young adults. Symptom intensity and perceived IEQ were recorded on a visual scale, and performance was examined by identifying three different letters in a nonsense text. Tests were done immediately after entering the classroom. We found no significant effects of increasing Vmin from 1.1 to 2.0 l/s per m² on learning performance, symptoms, or perceived IEQ.publishedVersio

Hvordan opplever nyutdannede samfunnsfaglærere overgangen fra utdanning til arbeid? En kvalitativ studie av seks læreres erfaringer

Målet med oppgaven er å undersøke hvordan nyutdannede samfunnsfaglærere opplever overgangen fra studie til arbeid. For å finne ut av dette, har vi gjennomført seks kvalitative semi-strukturerte intervjuer av nyutdannede samfunnsfaglærere. Undersøkelsen ble gjort ansikt-til-ansikt, der intervjuobjektene fikk spørsmål om hvordan de opplevde overgangen på fem forskjellige punkter. De følgende punktene var faglig, pedagogisk, didaktisk, praksis og annet. Målet med de fem forskjellige deltemaene var å finne ut i hvilken grad de følte seg forberedt på forskjellige aspekter innenfor disse. Bakgrunnen for å kategorisere det på denne måten var for å se om vi kunne finne noen sammenhenger i hva intervjuobjektene følte seg forberedt og uforberedt på. Gjennomføringen av analysen ble gjort i form av en trestegs prosess for fenomenologiske analyser, og ved hjelp av denne kom vi fram til flere spennende funn. Kort oppsummert så har denne prosessen ledet til en rangering av de fem deltemaene i overgangsprosessen fra godt til dårlig forberedt. Her kommer det fram at samfunnsfaglærerne føler seg godt forberedt på de faglige og didaktiske sidene ved lærerarbeidet, da det er bred enighet at dette er noe samtlige var klare for. I mellomsjiktet mellom godt og dårlig forberedt ligger det pedagogiske samt praksiserfaring. Disse to skiller seg ut ved at svarene fra informantene varierer, bakgrunnen for denne variasjonen har vi kommet fram til at skyldes ulik arbeidserfaring tilegnet seg på egenhånd før eller under studiet. Dårligst forberedt viser det seg at informantene var på bolken som omhandler annet, der det utenomfaglige i skolen inngår. Her peker samtlige av intervjuobjektene til manglende eller ingen erfaring, og denne delen av overgangen fra studie til arbeid oppleves derfor for mange som et praksissjokk. Et tilleggsfunn som ble belyst i løpet av intervjuprosessen, som ikke var planlagt på forhånd var tema om mentorordningen. Mentorordningen spiller en viktig rolle i å hjelpe de nyutdannede samfunnsfaglærerne med å takle overgangen bedre, da de får veiledning på de områdene de føler seg mindre forberedt på. Til tross for at intervjuobjektene belyser at dette er en svært viktig faktor som nyutdannet, viser det seg at ikke alle blir tilbudt denne ordningen. Det gjenstår mye å forske på i det fagfeltet som oppgaven berører, og det hadde vært særlig interessant å se et videre studie av hvordan overgangen til de lærerne av det nye femårige utdanningsløpet oppleves. Nøkkelord: Nyutdannede lærere, overgang fra studie til arbeid, praksissjokk, utenomfaglig arbeid, erfaring, mentorordning

Preliminary toolkit for goals and KPIs

PI-SEC er et norsk forskningsprosjekt som påløper i tidsrommet april 2016 til mars 2019. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. PI-SEC står for "Planning Instruments for Smart Energy Communities", og prosjektet har som mål å utvikle effektive planleggingsinstrumenter for integrering av energispørsmål på områdenivå. Prosjektet vil øke kunnskapen rundt hvilke parametere som er viktige for byer med fokus på smart og bærekraftig energi, samt hvordan disse kan kobles med planlegging, drift og monitorering av nye og eksisterende områder. Forskningspartnerne er NTNU og SINTEF Byggforsk, i samarbeid med Bergen og Oslo kommune og partnerne Standard Norge, FutureBuilt og Norwegian Green Building Council. Bydelene Ådland i Bergen og Furuset i Oslo er pilotområder i prosjektet. Prosjektet er delt inn i to arbeidspakker (WP), hvor WP1 tar utgangspunkt i utviklingsprosjekter ( bottom-up ), mens WP2 tar utgangspunkt i kommuneplanlegging ( top-down ). Det er videre 4 aktiviteter i hver av arbeidspakkene (tasks). Denne rapporten avslutter Task 1.2. Rapporten redegjør for et sett verktøy som skal testes ut i Task 1.3. Dette arbeidet har hatt fokus på en indikatorbasert verktøykasse som kan dekke behov påvist i Task 1.1 og Task 2.1. Målet er at verktøykassen vil være nyttig for områder med fokus på energieffektiv og smart byutvikling, gjennom at disse, på en enklere måte, kan velge samt følge opp gode mål og nøkkelindikatorer. Basert på relevante indikatorer (KPIer) samlet fra litteraturen ble en sluttliste på over 21 hovedindikatorer generert gjennom en strukturert utvelgelsesprosess. Indikatorer er fordelt på underkategorier og sektorer. Målene som er definert av de involverte byene og pilotområdene har blitt samlet og strukturert. Målene er kategorisert i fem hovedkategorier: 1. CO 2 reduksjon 2. Økt bruk av fornybar energi 3. Økt energieffektivitet 4. Økt bruk av lokale energikilder 5. Grønn mobilitet Rapporten redegjør for metodikk for valg og utvikling av egnede mål og indikatorer og hvordan disse verktøyene kan tilpasses pilotområdene Furuset og Zero Village Bergen. Metodikken baserer seg på Multi Attributt Beslutningstaking (MADM), for å gjøre objektive valg basert på all tilgjengelig informasjon. Gjennom den utviklede prosessen er det utarbeidet en foreløpig verktøykasse med 21 hovedindikatorer delt i underkategorier og sektorer. For å forenkle bruken av indikatorene og knytte dem til måloppnåelse, er det foreslått et indikatorbasert planleggingsverktøy for områder. Verktøyets hovedformål er å knytte spesifikke tiltak til grad av måloppnåelse via beregning av tiltakenes påvirkning på valgte indikatorer. Rapporten går også i gjennom andre verktøy som kan være relevante for bærekraftig byutvikling i pilotområdene i kapittel, samt redegjør for det juridiske rammeverket som ligger til grunn for ulike måledata. En rapport tilknyttet Task 2.2 er utviklet av NTNU parallelt med denne rapporten. I task 2.2 så presenteres et planleggingshjul. Hjulet illustrerer mulige verktøy som kan bidra til at energiplanlegging integreres i kommunal planlegging. I tillegg til planleggingshjulet så presenteres en rekke planleggingsverktøy brukt i internasjonale Smart City eksempler. Disse verktøyene kan bistå planleggingsprosessen, og vil bli testet i task 2. 3, sammen med anbefalingene fra denne rapporten.publishedVersio

Behovsstyrt ventilasjon, DCV – forutsetninger og utforming. Veileder for et energioptimalt og velfungerende anlegg

Denne veilederen skal hjelpe rådgivere og entreprenører med å beskrive, prosjektere og utføre energioptimal behovsstyrt ventilasjo

Behovsstyrt ventilasjon, DCV – krav og overlevering. Bærekraftig oppgradering av boligblokker

Veilederen er utviklet i FoU-prosjektet "reDuCeVentilation" som står for Reduced energy use in Educational buildings with robust Demand Controlled Ventilation. Formålet med reDuCeVentilation var å utvikle konsepter med robust behovsstyring og spre kunnskap om energisparepotensialet i undervisningsbygninger