FMC BioPolymer Haugesund. Undersøkelser av miljøeffekter fra utslipp til Karmsundet i tidsrommet 1990-2012

Hensikten med rapporten er å gi en samlet oversikt over utførte miljøundersøkelser og vurderinger omkring FMCs utslipp av tarerester, organisk stoff og næringssalter i Karmsundet i tidsrommet 1990-2012 og særlig utslippene av tungmetallene arsen, kadmium og krom. Avløpsvannet innlagres oftest i vannsøylen under overflata og gjennomgår rask og stor fortynning. Dette er årsaken til at det bare påvises lokal påvirkning fra utslippet. For Karmsundet som helhet utgjorde FMCs utslipp av organisk stoff (tarerester) 10-12 %, mens det helt dominerte i Vormedalsbukta der nedslammingen av bunnen er stor med tilsvarende effekter på benthos-samfunnet. Utenfor bukta dominerte tarerester fra den naturlige algeveksten. Virkningen av utslippet er her langt mindre og tarerestene utnyttes sannsynligvis som ressurs for økt produksjon av bunndyr og av fisk. Taren som bedriften bruker som råmateriale inneholder en del arsen, kadmium og krom, dette slippes ut i Karmsundet. Beregninger viser at fortynningen er så stor at det utenfor en avstand på 30-50 m kan forventes konsentrasjoner i vannkvalitetsklasse II og bedre. For kadmium og krom ligger alle målte konsentrasjoner i Karmsundet innenfor klasse II. Sedimenter i Karmsundet ser ut til å være relativt upåvirket av arsen. Blåskjell ser derimot ut til å ha noe forhøyede konsentrasjoner av arsen med konsentrasjoner opp i klasse III på enkelte stasjoner. Bedriftens avløpsvann inneholder formaldehyd som i høye konsentrasjoner kan skade marine organismer. Fortynningen er imidlertid så stor at utenfor en avstand på 25-50 m er der liten risiko for toksiske effekter. Bedriften har et relativt stort utslipp av næringssalter, men vannutskiftningen i Karmsundet fører til at utenom området umiddelbart utenfor utslippet var påvirkningen liten, dvs. vannkvaliteten tilsvarte klasse I-II. Tilsvarende gjaldt for planktonbiomassen målt som klorofyll: jevnt over tilstandsklasse I, men en moderat lokal påvirkning

Knowledge status and gaps for the North Sea – focusing on discharges.

The Norwegian government will develop a management plan for the Norwegian sector of the North Sea. Mapping of the data requirement related to the interaction between land, coast and ocean and identification of specially vulnerable and valuable areas are included. The project focuses on discharges and their impact on the environment in the Norwegian part of the North Sea (part of OSPAR’s Region II, Greater North Sea), however information from other countries and regions within the North Sea is also included. OSPAR is developing a Quality Status Report for the North Sea area entitled the QSR 2010. QSR 2010 is based on regional assessments while this report is a pilot project aiming to identify additional data required for an upcoming management plan for the North Sea. OSPAR QSR 2010 will develop an assessment for the North Sea, however this will probably not be area specific enough to fulfil the needs for a management plan. In addition to the QSR 2010 there will be a need to develop regional plans based on collaboration between the NS countries. EUs directives, conventions and agencies supply a network of laws, directives and agreements relevant for a future management plan for the North Sea. Relevant sources of data and overall estimates of the amounts of nutrients and pollutants discharged from Norwegian sources into the North Sea are presented. An assessment of the knowledge status is given for individual sectors, with a particular focus on areas where present knowledge or data availability is considered insufficient. Effects of discharges on vulnerable and valuable areas are discussed in the context available data from monitoring and future needs to fill the gaps

Likestrømskabel mellom Sør-Norge og Kontinentet Vurdering av vannutskiftning i Vollesfjord og Grunnevika, Flekkefjord kommune

Rapporten omhandler beregninger av vannutskiftning i Vollsfjord og Grunnevika, Flekkefjord kommune. Forventede klorkonsentrasjoner i sjøvannet ved et elektrodeanlegg er beregnet, med nye forutsetninger i forhold til tidligere beregninger for et anlegg ved Breivika. Resultatene tyder på en gjennomsnittlig oppholdstid på ca. 30 og ca. 20 timer for vannmassen i henholdsvis Vollesfjord og Grunnevika. Omkring et slikt gjennomsnitt vil det være store variasjoner både i tid og i rom. Klorkonsentrasjonen ved anlegget vil være høyest ved lav strømhastighet, og det er gjort beregninger for 0.5 cm/s, 1 cm/s og 2 cm/s. Beregningene viser at i sentrum av en "sky" med tykkelse på 5-6 m vil konsentrasjonen oftest være redusert til 0.01 mg/l innenfor en avstand på 10-20 m. Denne konsentrasjonen er tidligere brukt som grenseverdi ved miljøvurderinger. Ved skiftende strømretninger blir fortynningen mindre effektiv, men grenseverdien vil fortsatt være nådd innen avstand på noen få ti-talls meter. Det er svakt grunnlag for sammenligninger mellom beregningene for Breivika og for Vollesfjord - Grunnevika, men resultatene tyder på at influensområdet mht. klor er av samme størrelsorden for disse tre lokalitetene

Utslipp til sjø fra RHI Normag, Herøya - Konsekvensvurdering av omsøkt endring i utslipp

RHI Normag søker Klif om tillatelse til utslipp til Frierfjorden fra bedriftens industrianlegg på Herøya. NIVA har gjennomført en miljøkonsekvensvurdering av utslippet, som er prosessvann bestående av en blanding av ferskvann og saltvann (kjølevann). Total utslippsmengde er 4300 m3/time. Egenskaper som kan ha miljømessig betydning er overtemperatur, pH, magnesiumhydroksid (Mg(OH)2) og magnesiumklorid (MgCl2). Resipient er Frierfjordens brakkvannslag. Det er beregnet et maksimalt fortynningsbehov på 9 ganger for at risikoen for effekter på lokal flora og fauna skal unngås. Størst fortynningsbehov er for pH og suspenderte partikler av Mg(OH)2. Nødvendig fortynning vil oppnås innen en avstand på 100 m langs land fra utslippspunktet og innen 0,5 – 1 time. Fisk og plankton i kontakt med utslippet forventes å bli eksponert i for kort tid til at det skal kunne gi effekter. Lokale, fastsittende organismer kan bli vedvarende eksponert, men målbare effekter er lite sannsynlig siden hardbunnsamfunnet langs Herøya er meget fattig og tilpasset store endringer i miljøforhold

Forsøk med tildekking av sedimenter i Hannevikbukta, Kristiansand

Hannevikbukta, Kristiansand, er meget sterkt forurenset med klororganiske forbindelser og metaller. Forurensningen er av en slik art at det er ønskelig å gjøre avbøtende tiltak. I forbindelse med bygging av ny E18- trasè gjennom byen, har det vært vurdert å bruke overskudd av sandig masse til å dekke til sedimentene i Hannevikbukta. Dette ville være et ”lavkostnadstiltak”. Et meget viktig spørsmål i den sammenheng er om det kan gjennomføres uten at det blir vesentlig oppvirvling av forurenset bunnslam. En prøvetildekking har derfor blitt gjennomført hvor en fallbunnslekter er blitt brukt for å deponere massene. Oppvirvlingen har blitt kvantifisert ved hjelp av selvregistrerende instrumenter og ved analyse av vannprøver. Resultatene viser at denne måten å deponere tildekkingsmassen på medførte liten oppvirvling. Sammenlignet med dagens direkte tilførsler av f.eks. nikkel og dioksiner, ville en tildekking av sedimentene i hele Hannevikbukta (250 000 m2) medføre en oppvirvling som utgjør mindre enn en ukes utslipp fra Falconbridge Nikkelverk A/S (hovedkilden for disse forbindelsene). Metoden er derfor et aktuelt lavkostandstiltak mot forurensede sedimenter

Bispevika. Vurdering av vannutskiftning og vannkvalitet i planlagte kanaler og bassenger

HAV Eiendom arbeider med detaljplan for utbygging i Bispevika, med utfylling og bebyggelse i nordøstre del. Her inngår bl.a. to bassenger med innløp fra Bispevika. Den foreliggende rapporten vurderer hvordan vannutskiftning, vannkvalitet og mulighetene for dyre- og planteliv vil bli i bassengene Det er vanskelig å estimere omfang og kvalitet av fremtidige biologiske samfunn i bassengene, men hovedkonklusjonen er at lysforhold og fravær av strøm- og bølgebevegelse i bassengene kan gi dårlig vannkvalitet og begrense tilstedeværelse av tang og andre type organismer som for mange gir en positiv miljøopplevelse. På grunn av fare for at søppel kan akkumulere, kan det bli nødvendig med regelmessig stell og vedlikehold av bassengene for at de skal fremstå som attraktive for publikum

Vurdering av utslipp til Belsvik i Hemne kommune

Lerøy Midnor søker om konsesjon for nytt utslipp fra settefiskanlegget i Belsvik. Basert på hydrografiske målinger, strømmålinger og oksygenmålinger er det ved hjelp av to matematiske modeller gjort vurderinger av hvordan dagens utslipp fungerer – og alternativer for et framtidig utslipp. Dagens utslipp ligger på altfor grunt vann og avløpsvannet påvirker tilstanden i overflatelaget og kanskje strandsonen i Belsviks indre del. Et framtidig utslipp til Belsvik bør ligge på minst 45 m dyp, med innlagring av avløpsvannet i 30-45 m dyp vår-sommer-høst. Vinterstid kan man neppe unngå situasjoner da avløpsvannet når overflatelaget, men betydningen for algeveksten blir meget liten. Et slikt dyputslipp vil bedre tilstanden i overflatelaget i indre del av Belsvik, redusere algeveksten innenfor terskelen og øke vannutskiftningen i bassenget ned til utslippsdypet. Alternativt bør utslippet plasseres utenfor Belsvik, på 35-45 m dyp og med innlagring på 15-30 m dyp.Lerøy Midnor A

E18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen, etappe 1. Simuleringer av vannsirkulasjonen i Akerselvas utløpsområde

Den planlagte senketunnelen vil skape en ca. 50 m bred kanal gjennom Bjørvikautstikkeren og Paulsenkaia og dermed endre munningstopografien for Akerselva. Denne tilstanden ansees som mindre gunstig for vandringen av fisk gjennom munningsområdet. Simuleringer av utstrømming og sirkulasjon i et vannlag på 1-2 m tykkelse viser at i en byggeperiode på 1-2 år vil bare en mindre andel av elvevannet finne veien gjennom det nåværende utløpet, men følge de brede kanalene direkte ut i Bjørvika og Bispevika. Ved ferdigstilt tunnelprosjekt vil denne utstrømningen bli stoppet av voller og nåværende vannutstrømming og overflatesirkulasjon ved munningen av Akerselva blir dermed gjenopprettet.Aas-Jakobsen A

Overvåking av miljøgifter i nærområdet til Xstrata Nikkelverk AS i Kristiansand i 2010: Metaller, spesielt arsen, og klororganiske forbindelser i vann, sedimenter og blåskjell

Xstrata Nikkelverk AS gjennomfører et overvåkingsprogram i det bedriftsnære sjøområdet i Kristiansandsfjorden. Programmet supplerer og er koplet opp mot myndighetenes generelle overvåking av Kristiansandsfjorden. I 2010 ble analyser av vannmasser, blåskjell og sedimenter gjennomført. Resultatene viste at arseninnholdet i vannmassene var lavt. Likeså var metallinnholdet i blåskjell relativt lavt, men opptil markert forurenset av bly. Forurensningen av heksaklorbenzen og dioksin i skjellene tilsvarte opptil sterk til meget sterk forurensning. Metallinnholdet på en sedimentovervåkingsstasjon i Hanneviksbukta, som tidligere er blitt overdekket med ren sand, var lite forurenset av metallene kadmium og sink. Sedimentene var imidlertid meget sterkt forurenset av arsen og kobber svarende til svært dårlig miljøtilstand. For nikkel og bly ble stasjonen klassifisert til dårlig miljøtilstand. Resultatene viste også at det var lave verdier av PCB7. Imidlertid ble sedimentene klassifisert til å ha moderat miljøtilstand for heksaklorbenzen og dioksin

FMC BioPolymer Haugesund. Undersøkelser av miljøeffekter fra utslipp til Karmsundet i tidsrommet 1990-2012

Hensikten med rapporten er å gi en samlet oversikt over utførte miljøundersøkelser og vurderinger omkring FMCs utslipp av tarerester, organisk stoff og næringssalter i Karmsundet i tidsrommet 1990-2012 og særlig utslippene av tungmetallene arsen, kadmium og krom. Avløpsvannet innlagres oftest i vannsøylen under overflata og gjennomgår rask og stor fortynning. Dette er årsaken til at det bare påvises lokal påvirkning fra utslippet. For Karmsundet som helhet utgjorde FMCs utslipp av organisk stoff (tarerester) 10-12 %, mens det helt dominerte i Vormedalsbukta der nedslammingen av bunnen er stor med tilsvarende effekter på benthos-samfunnet. Utenfor bukta dominerte tarerester fra den naturlige algeveksten. Virkningen av utslippet er her langt mindre og tarerestene utnyttes sannsynligvis som ressurs for økt produksjon av bunndyr og av fisk. Taren som bedriften bruker som råmateriale inneholder en del arsen, kadmium og krom, dette slippes ut i Karmsundet. Beregninger viser at fortynningen er så stor at det utenfor en avstand på 30-50 m kan forventes konsentrasjoner i vannkvalitetsklasse II og bedre. For kadmium og krom ligger alle målte konsentrasjoner i Karmsundet innenfor klasse II. Sedimenter i Karmsundet ser ut til å være relativt upåvirket av arsen. Blåskjell ser derimot ut til å ha noe forhøyede konsentrasjoner av arsen med konsentrasjoner opp i klasse III på enkelte stasjoner. Bedriftens avløpsvann inneholder formaldehyd som i høye konsentrasjoner kan skade marine organismer. Fortynningen er imidlertid så stor at utenfor en avstand på 25-50 m er der liten risiko for toksiske effekter. Bedriften har et relativt stort utslipp av næringssalter, men vannutskiftningen i Karmsundet fører til at utenom området umiddelbart utenfor utslippet var påvirkningen liten, dvs. vannkvaliteten tilsvarte klasse I-II. Tilsvarende gjaldt for planktonbiomassen målt som klorofyll: jevnt over tilstandsklasse I, men en moderat lokal påvirkning.FMC BioPolymer Haugesun