Presentasjon av casestudier i REBO

Copyright SINTEF akademisk forlag 201

A zero emission concept analysis of a single family house

© Copyright SINTEF Academic Press and Norwegian University of Science and Technology 201

Helse og inneklima i passivhusboliger. Forskningsbehov, risiko og muligheter

Forprosjektet «helse og inneklima i passivhus» har hatt som hensikt å legge grunnlag for mer systematisk undersøkelse av inneklima og helse i norske passivhus og referanseboliger etter TEK over tid, sammenligne dette med studier i andre land, og identifisere de viktigste faktorer for at boliger kan gi tilfredsstillende inneklima for alle. Arbeidet med rapporten har vist at forskjellene mellom boliger oppført som passivhus eller i henhold til TEK10 er så små at det er viktigere å løse konkrete tekniske utfordringer som for eksempel vindusmontering og oppvarmingssystemer enn å forske på inneklimaforskjeller mellom boligene. Samtidig er det stort behov for forskning om hvordan eksisterende og nye boliger generelt kan bygges, driftes og vedlikeholdes slik at de gir et godt og helsebringende inneklima. Prosjektet er finansiert av Husbankens kompetansemidler og Forskningsrådets grunnbevilgning til SINTEF Byggforsk.publishedVersio

Helse og inneklima i passivhusboliger : Forskningsbehov, risiko og muligheter

Denne rapporten inneholder resultater fra forprosjektet "helse og inneklima i passivhus". Hensikten med forprosjektet var å legge grunnlag for mer systematisk undersøkelse av inneklima og helse i norske passivhus og referanseboliger etter TEK over tid, sammenligne dette med studier i andre land, og identifisere de viktigste faktorer for at boliger kan gi tilfredsstillende inneklima for alle. Rapporten beskriver helserelevante inneklimafaktorer og noen inneklimarelevante helseforhold, for å legge til rette for risikovurderinger. Det gis et enkelt historisk resymé av helse og inneklima, og sannsynlige drivere for utvikling diskuteres. Bygningsmessige forhold som kan påvirke inneklimabetinget risiko diskuteres. Diskusjonen oppsummeres i en enkel risikovurdering som leder fram til en diskusjon av forskningsbehov og beskrivelse av mulige aktiviteter. Rappportens hovedkonklusjoner er at: - Sannsynlige tekniske forskjeller mellom boliger oppført som passivhus (NS 3700) og i henhold til gjeldende forskrift (TEK 10) er ganske små. I praksis innebærer begge nivåer godt isolerte, lufttette ytterkonstruksjoner som er avhengige av balansert ventilasjon med varmegjenvinning, supplert med mulighet for vinduslufting, for å opprettholde godt inneklima. De viktigste teknologiske forskjellene som det knytter seg inneklimamessige usikkerheter til, er forvarming av ventilasjonsluft ved kulvert/jordvarmeveksler, forenklet oppvarmingssystem og spesielt bruk av luftoppvarming, samt roterende varmegjenvinnere. Det er risikofaktorer og kunnskapsbehov knyttet til disse teknologiene. - I passivhus er det noe større utfordringer knyttet til fuktsikre vindusløsninger med liten kuldebro, tilgang på dagslys, uttørking av byggfukt og etter vannskade, samt trykkforskjeller ved bruk av avtrekkshette. Det er viktigere å utvikle og implementere gode løsninger for disse utfordringene enn å forske på inneklimakonsekvensene. - Passivhustiltak vil redusere en del utfordringer som trekk, kondens i konstruksjonen og støy utenfra, sammenlignet med TEK10-hus. - Mer kunnskap om sammenhengene mellom inneklima og helse, risikoforhold i dagens bygninger og hva som utgjør de beste løsningene for et helsefremmende inneklima i fremtidens bygninger, kan bidra til en friskere befolkning. Det anses spesielt viktig å undersøke inneklima i eksisterende boliger og inneklimakonsekvensene av å oppgradere disse

Presentasjon av casestudier i REBO

REBO er et kortnavn for Husbankens fireårige strategiske forskningsprogram ”God boligkvalitet for alle – utfordringer og løsninger for etterkrigstidens boligblokker” 2008–2012. I denne rapporten beskrives studier av skandinaviske forbildeeksempler på bærekraftig oppgradering.publishedVersio

Presentasjon av casestudier i REBO

REBO er et kortnavn for Husbankens fireårige strategiske forskningsprogram ”God boligkvalitet for alle – utfordringer og løsninger for etterkrigstidens boligblokker” 2008–2012. I denne rapporten beskrives studier av skandinaviske forbildeeksempler på bærekraftig oppgradering

Intra- and inter-individual variation of zinc intake by pregnant women and its relationship with nutritional status relative to this nutrient

O zinco é um nutriente essencial durante períodos de rápido crescimento e desenvolvimento, como por exemplo, a gestação. O objetivo desse trabalho foi estimar a ingestão usual de zinco em gestantes, verificando a variabilidade intra e inter-individual e sua relação com o estado nutricional. Foram estudadas 46 gestantes (22 no 1° trimestre de gestação - grupo 1 ; e 24 no 2º trimestre de gestação - grupo 2), com idade superior a 19 anos, que não fizeram uso de suplemento vitamínico mineral contendo zinco, atendidas no Ambulatório de Obstetrícia do Hospital Universitário da USP e no Serviço de Pré-Natal do Centro de Saúde \"Geraldo de Paula Souza\" da Faculdade de Saúde Pública da USP. O consumo alimentar usual com ênfase no Zn foi estimado por meio de registro alimentar de 3 dias não-consecutivos. A ingestão calórica foi de 1977±422 kcal/dia para o 1° trimestre e de 1989±464 kcal/dia para o segundo. Apesar de não ter atingido a EER a distribuição média percentual para carboidratos, lipídeos e proteínas foi adequada nos dois grupos. A média de ingestão de zinco foi de 9,34±3,2 mg/dia para o 1° trimestre de 9, 1±3,2 mg/dia para o 2° trimestre, sendo que 62% e 58,3% das gestantes do grupo do 1° trimestre e do 2° respectivamente, não atingiram os valores de EAR (11 mg). A variabilidade intra -individual da ingestão de zinco foi maior entre as gestantes do 1° trimestre enquanto que a variabilidade interindividual foi maior entre as gestantes do 2° trimestre. Os parâmetros bioquímicos utilizados para avaliar o estado nutricional relativo ao zinco foram: o plasma, os eritrócitos e a urina de 24 horas. As médias das concentrações de zinco no plasma foram 65,5±11,8 µg/dL e 59,6±9,2 µg/dL para o 1º e o 2° trimestre de gestação, portanto dentro da normalidade. Nos eritrócitos as médias de concentrações foram 37,5±6,9 µgZn/gHb e 38,3±6, 1 µgZn/gHb para o 1° e o 2º trimestre de gestação, portanto abaixo dos valores de referência. Na urina de 24 horas as médias de concentrações foram 254,8±97,8 µg/dia e 281±137,6 µg/dia para o 1° e o 2° trimestre de gestação, portanto dentro da normalidade. Não houve correlação linear significativa a 5% entre a ingestão de zinco e as variáveis bioquímicas, apenas para as gestantes do 2° trimestre encontramos relação de significância (p=0,0173), mas que foi inversa, e analisada isoladamente não foi suficiente para a correta interpretação. Os resultados indicam que apesar das gestantes estarem com o estado nutricional relativo ao zinco adequado, há necessidade de mais investigação, pois os resultados apresentados não foram suficientes para determinar a relação entre a ingestão de zinco e os parâmetros bioquímicos avaliados.Zinc is an essential nutrient for development and rapid growth, as gestational period. lhe purpose of this work was to estimate the usual zinc intake for pregnant women, and verify the variability intra and inter-individual and its relationship with the nutritional status. We evaluated 46 pregnant women (22 in the first trimester - group 1; and 24 in the second trimester - group 2), aged 19 years and older, who did not use mineral or/and vitamin supplement containing zinc, assisted at the Ambulatório de Obstetrícia do Hospital Universitário USP and at the Serviço de Pré-Natal do Centro de Saúde \"Geraldo de Paula Souza\" da Faculdade de Saúde Pública - USP. The usual nutrient intake, specially Zn, was assessed with a 3 days food records. The mean energy intake was 1977 ±422 kcal/day for the first trimester group and 1989±464 kcal/day for the second one. Although the two groups were below the EER both showed adequacy in the distribution (%) for carbohydrate, fat and proteins. The mean zinc intake was 9,34±3,2 mg/day for the first trimester group and 9, 1 ±3,2 mg/day for the second one, and from this results we observed that 62% of the women in the first trimester group and 58,3% in the second had Zn intake below the EAR (11 mg). The intra-individual variability of zinc intake among the pregnant women in the first trimester group was greater than the second one while the inter-individual variability among the pregnant women of the second trimester was greater than those in the first. The biochemical parameters used to evaluate the zinc nutritional status were: plasma, erythrocyte and 24 hours urine zinc concentrations. Mean plasma zinc concentration was 65,5±11,8 µg/dL and 59,6±9,2 µg/dL for the first and second trimester groups, meaning they were adequate according this parameter. Mean erythrocyte zinc concentration was 37,5±6,9 µgZn/gHb and 38,3±6, 1 µgZn/gHb for the first and the second trimester respectively, meaning that they were not adequate according to this parameter. Mean 24 hours urine concentration was 254,8±97,8 µg/day and 281 ±137,6 µg/day for the 1 st and the 2nd trimester groups respectively, meaning they were adequate for this parameter. There was no significant correlation between zinc intake and biochemical parameters. The results of this study suggest that in spite of the adequate zinc status in these pregnant women, more investigation is needed once there were no sufficient data to determine the relationship between zinc intake and its biochemical parameters

A zero emission concept analysis of a single family house

The main aim of the work has been to do modeling and calculations of the energy use, embodied emission and the total CO2-emission for a typical Norwegian residential building. By doing this we try to reveal and study the main drivers for the CO2-emission, and also which performance is necessary for components and solutions in a Zero Emission Building according to the current Norwegian ZEBdefinition. The preliminary conclusions from this study are: 1. For a typical single family home (2 storeys) it is rather easy to achieve a ZEB-O (Operation) level, which in this case can be labeled a zero energy building (energy produced on-site with PV equals total electricity demand). 2. Taking into account also the embodied emissions from materials and installations it is difficult to achieve the ZEB-OM (Operation and Material) level by using only the flat roof for PV-production. 3. Even if the calculation of embodied emission (EE) has considerable uncertainties, preliminary results indicate that EE is significantly higher than the emission related to operational energy use. However, in current calculation no significant effort has been made to reduce EE, in contrast to operational energy use where high performance solutions have been used. 4. To achieve a ZEB-OM level a combination of further reduced energy demand, high COP/SPF thermal systems, reduced embodied emissions and increased PV-production seems to be the solution

Presentasjon av casestudier i REBO

REBO er et kortnavn for Husbankens fireårige strategiske forskningsprogram ”God boligkvalitet for alle – utfordringer og løsninger for etterkrigstidens boligblokker” 2008–2012. I denne rapporten beskrives studier av skandinaviske forbildeeksempler på bærekraftig oppgradering