Nutrition during pregnancy. A qualitative study performed in Pailin Province, rural Cambodia.

Background and aim: In Cambodia maternal health is one of the health issues following their complicated and tumultuous past. With our fieldwork we got the chance, through Tromsø Mine Victim Resource Centre (TMC) and Dr Margit Steinholt, to interview midwives and pregnant women in a rural area of Cambodia. Our study evolved to investigate nutrition during pregnancy, with the aim of surveying the participants’ knowledge of nutrition during pregnancy and what their sources were for this knowledge. We also wanted to inquire if there was a difference between the pregnant women’s knowledge and action, and if so, what factors could explain this discrepancy. Material and methods: We conducted a qualitative study interviewing eleven participants; four midwives and seven pregnant women. We used an interpreter, translating between English and Khmer, the mother language in Cambodia. During the interviews we used both structured and semi-structured interview techniques. The interviews were recorded and later transcribed. Results and conclusion: Our findings showed that the knowledge of nutrition during pregnancy amongst the midwives evolved around essential groups of food and the importance of eating from all these groups. For the pregnant women there was a greater variation in their knowledge, ranging from eating the same as before getting pregnant to having a focus on a varied nutrition and taking precautions. There was a wide range of sources for the pregnant women’s knowledge other than the midwives. We discovered that there was a discrepancy between the pregnant women’s knowledge and their application of it. The discrepancy we found showed to be dependent upon multiple factors, such as economy, availability, family hierarchy, time and cultural traditions, which seemed to play a role in adherence of nutritional advice

Innføring av Noklus-­skjema ved diabetesårskontroll på fastlegekontor i Oppegård kommune

Bakgrunn: I 2014 ble det anslått at totalt 218.000 personer hadde diagnosen diabetes mellitus i Norge. Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for diabetes anbefaler sterkt at Noklus diabetesskjema brukes ved diabetesårskontroller. Under utplassering i allmennpraksis i 10. semester var det ingen av gruppens medlemmer som opplevde at dette skjemaet var tatt i bruk. Denne oppgaven skal forsøke å gi en strategi for hvordan skjemaet kan implementeres i praksis på et allmennlegekontor i Oppegård kommune for å bedre diabetesomsorgen. Kunnskapsgrunnlag:Det ble ved hjelp av et PICO-søk i kunnskapspyramiden McMaster PLUS identifisert studier som støtter opp rundt Helsedirektoratets anbefaling om bruk av elektroniske skjema ved diabetesårskontroll. To aktuelle studier ble funnet og vurdert med «Sjekkliste for oversiktsartikkel». Studiene viste noe usikkerhet rundt effekten av skjemabruk med tanke på redusert sykelighet, men en viss bedring av kvaliteten på konsultasjonen. Videre forskning på temaet er nødvendig. Begrunnet tiltak og metode: Vi ønsker å implementere Noklus diabetesskjema som en sjekkliste og beslutningsstøtte for fastlegen ved årskontroll av diabetes type 2-pasienter. Kartlegging av dagens praksis med elektronisk spørreskjema for fastleger og egne erfaringer fra fastlegepraksis viser at Noklus-skjema på årskontroller brukes svært lite per dags dato. Prosess, ledelse og organisering: Prosjektgruppen, bestående av fastlege, representant for helsesekretærene, Noklus-representant og to medlemmer fra KLoK-gruppen, med felles forståelse for kunnskapsgrunnlaget og behovet for forbedring, er sentralt for å skape et godt grunnlag for en vellykket implementering. Prosjektet vil i første omgang vare i seks måneder og evalueres etter tre og seks måneder. Fastlegen og helsesekretærene involveres i informasjonsmøtet før oppstart og de kommer med vurderinger underveis og ved de avsatte evalueringene. PDSA-sirkelen benyttes i denne prosessen. Vurdering: Noklus-skjema er både et klinisk verktøy for fastlegen og et verktøy for informasjonsinnhenting til Norsk diabetesregister. Gode implementeringsmuligheter i alle EPJ-systemer for allmennmedisin og egen takst for skjemabruk som kan kombineres med tidstakst bør gjøre at innføringen av Noklus-skjema kan gjennomføres uten for store innkjøringsproblemer. At skjemaet i starten kan virke omfattende og begrenset mulighet til å benytte seg av annet helsepersonell til å utføre deler av kontrollen kan oppleves som et problem. Gruppen anbefaler innføring av skjema for årskontroll av diabetes i legesenteret, i tråd med Helsedirektoratets sterke anbefaling