Thalidomide for the treatment of oral aphthous ulcers in patients with human immunodeficiency virus infection

Background: In patients with advanced human immunodeficiency virus (HIV) infection, aphthous ulceration of the mouth and oropharynx can become extensive and debilitating. Preliminary reports suggest that thalidomide may promote the healing of oral aphthous ulcers. Methods: We performed a double- blind, randomized, placebo-controlled study of thalidomide as therapy for oral aphthous ulcers in HIV-infected patients. The patients received a four- week course of either 200 mg of thalidomide or placebo orally once per day. They were evaluated weekly for the condition of the ulcers, their quality of life, and evidence of toxicity. Assays were performed for plasma tumor necrosis factor α (TNF-α), soluble TNF-α receptors, and HIV RNA. Results: Sixteen of 29 patients in the thalidomide group (55 percent) had complete healing of their aphthous ulcers after four weeks, as compared with only 2 of 28 patients in the placebo group (7 percent; odds ratio, 15; 95 percent confidence interval after adjustment for group sequential testing, 1.8 to 499; unadjusted P<0.001). Pain diminished and the ability to eat improved with thalidomide treatment. The adverse effects noted with thalidomide included somnolence and rash (7 patients each), and 6 of the 29 patients discontinued treatment because of toxicity. Thalidomide treatment increased HIV RNA levels (median increase, 0.42 log 10 copies per milliliter; increase with placebo, 0.05; P=0.04). With thalidomide treatment there were unexpected increases in the plasma concentrations of TNF-α and soluble TNF-α receptors. Conclusions: Thalidomide is an effective treatment for aphthous ulceration of the mouth and oropharynx in petients with HIV infection

Portal. Gård og utmark i Gudbrandsdalen. Arkeologiske undersøkelser i Fron 2011-2012.

E6-prosjektet Gudbrandsdalen er det største utgravningsprosjektet som er gjennomført i Oppland. Prosjektet har sin bakgrunn i etableringen av ny E6 gjennom Gudbrandsdalen, fra Elstad i Ringebu kommune til Otta i Sel kommune. Totalt 64 arkeologiske lokaliteter ble undersøkt i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel kommune, hvorav 4 var uregistrerte og ble oppdaget under arbeidets gang. De mest omfattende undersøkelsene ble foretatt i Fron, mens det var kun tre mindre hulveipartier som var registrert i Sel. I Sør-Fron dominerte de bosetnings- og jordbruks-historiske lokalitetene, mens utmarkskulturminner var det vanligste i Nord-Fron. Dette skyldes i stor grad E6-traseens beliggenhet; i sør går traseen i dal-bunnen i de rike jordbruksområdene på den såkalte solsiden, mens den i nord i større grad går gjennom store skogsområder på baksiden. Det reflekterer likevel også en noe forskjellig landskapsbruk i nord og sør, som det vil bli nærmere redegjort for i de påfølgende artiklene. Prosjektet ble organisert over to feltsesonger med oppstart i juli 2011 og avslutning i oktober 2012. Etter omfattende etterarbeid, med ferdigstilling av rapporter, kataloger og databaser, fikk prosjektet sin endelige avslutning i januar 2014. Etterarbeidet er organisert i 14 delrapporter, som er systematisert etter de forskjellige deltraseene og de største utgravningsfeltene (figur 1.1). Denne boka er en videreføring av prosjektarbeidet og søker å presentere de viktigste faglige resultatene i samlet form. I denne artikkelen skal vi derimot se nærmere på de administrative erfaringene. Sentralt for prosjektets utvikling sto den store omorganiseringen av prosjektet vinteren 2011/2012, da vi gikk fra syv små delprosjekter med egne styringsdokumenter til ett stort samlet prosjekt med felles budsjett og prosjektplan