Kvalitetsjustering i konsumprisindeksen : kan vi stole på den norske klesprisindeksen?

Denne masteroppgaven ser på metodebruken i kvalitetsjusteringen av den norske prisindeksen for klær. Jeg begynner med å vise at prisutviklingen for klær i Norge skiller seg fra de fleste andre europeiske land. Deretter studerer jeg kvalitetsjustering i prisindeksene til Danmark, Sverige, Irland og Stor Britannia for å se om den skiller seg vesentlig fra den norske. Det viser seg at beregning av prisindekser foregår svært likt for disse landene, med unntak av Sverige. Det eneste ankepunktet mot den norske prisindeksen er beregningsmåten for uobserverte priser. Jeg er i stand til å vise at Statistisk sentralbyrå benytter denne metoden i så liten grad at den ikke har innvirkning på prisindeksen. Bidraget fra oppgaven er at den forkaster en av teoriene som holdes frem som forklaring på den særnorske prisutviklingen for klær og skotøy

Evaluering av velferdsteknologi - Et helhetlig rammeverk for effektevaluering

Rapporten presenterer et rammeverk som strukturerer arbeidet med kartlegging, måling og verdsetting av ulike effekter, på en måte som ivaretar et helhetlig perspektiv i evaluering av økonomiske og andre samfunnsmessige effekter av velfersteknologi. Vi foreslår å benytte en konsekvensmodell som gir en systematisk tilnærming for å kartlegge endring og primær- og sekundæreffekter innenfor de ulike effektkategoriene. Videre kan konsekvensmodellen bidra til å systematisere prissettingen av de kartlagte effektene, i den grad man ønsker å gjøre en økonomisk evaluering. For å vise hvordan evalueringsrammeverket kan tas i bruk i praksis, illustrerer vi metodikken med et eksempel fra Ladesletta Helse- og velferdssenter (HVS) i Trondheim hvor vi evaluerer et pasientvarslingsanlegg med tilknyttet elektronisk nøkkelsystem og lokaliseringssensorer. Utarbeidelsen av rammeverket har gitt innsikt om behov for metodeutvikling, spesielt når det gjelder kartlegging, måling og verdsetting av samfunnsøkonomiske effekter av velferdsteknologi.publishedVersio

Gevinstanalyse av IMATIS i Bærum kommune. Økonomisk analyse av konsekvenser av bruk på Dønski bo og behandlingssenter

-Siden midten av 2013 har det vært gjennomført en utprøving av samhandlingsteknologien IMATIS Visi ved fire tjenestesteder i Bærum kommune. Det er tidligere dokumentert en rekke kvalitative og kvantitative effekter ved løsningen. Den økonomiske analysen har tatt utgangspunkt i disse funnene og er i tillegg basert på en ROS-analyse gjennomført av ansatte ved Dønski bo og behandlingssenter, hvor konsekvensene av å stoppe bruk av IMATIS på Dønski ble vurdert og dokumentert. Denne analysen har hatt som mål å dokumentere og estimere økonomiske konsekvenser av innføring av IMATIS Visi i Bærum kommune. Det drøftes også om det kan påvises en mer effektiv tjeneste, mer effektiv utnyttelse av plasser, bedre informasjonsflyt, bedre tjenestekvalitet eller forbedringer i arbeidsmiljøet for de ansatte. Samlet sett har vi dokumentert innsparing på 7,1 arbeidstimer daglig, 365 dager i året. Dette tilsvarer mer enn 2 600 arbeidstimer, eller 1,5 årsverk, til verdi av i overkant av 1 million kroner årlig. Over tre firedeler av gevinsten er på mottaksavdelingen. Det er også dokumentert en vesentlig tidsbesparelse i form av enklere samhandlingsrutiner, unngåtte rutinetelefoner og mindre avbrudd i arbeidet. Resultatene er overførbare til andre sammenlignbare enheter i Norge, både KAD-poster og andre institusjonsplasser i kommunene. Oppdragsgiver: IMATIS AS / Innovasjon Norg

Gaining socially sustainable cities through sharing indoor spaces for voluntary activities: The case of Trondheim, Norway

The influence of indoor shared spaces in neighbourhoods on voluntary activities is barely investigated in literature. Conversely, the impact of space on social activities is widely recognized in literature and an impact on voluntary activities is also identified – but it focuses more on wider geographical scopes, comparing regions. Little is known so far about which characteristics of space and governance structures influence voluntary work on a smaller geographical level – such as a city or neighbourhood. In a case study conducted in the city of Trondheim, Norway and the neighbourhood of Saupstad, we elaborate an understanding on the influence of shared spaces on voluntary work. We ask which characteristics of the shared spaces and governance structures foster or limit voluntary activities. Our study is based on observation and qualitative interviews with providers of shared indoor spaces for voluntary work, voluntary organizations and the stakeholders involved (city administration, neighbourhood management, etc.). We applied a multi-scale research approach at a city, neighbourhood and building level to identify challenges and enablers on all urban scales. We have chosen a case study approach for an in-depth qualitative analysis to identify these factors. Our research shows that the physical characteristics of shared spaces such as location, accessibility and facility equipment play an important role in voluntary activities. In the worst case, voluntary work had to be stopped when the shared space was no longer available. On the other hand, there is a great potential of sharing spaces not yet provided for voluntary activities, due to lacking incentives, restrictions on use of these spaces and a lack of cooperation between providers of shared spaces. In particular, the existing governance structure at a neighbourhood level plays an important role in fostering space-sharing and enabling voluntary activities