Gravides røykevaner i Aust-Agder : rapport fra et prosjekt i regi av Høgskolen i Agder, på oppdrag av Fylkesmannen i Aust-Agder

"Prosjektets varighet: 1/1-2004 - 31/12-2004"Målgruppe for surveyundersøkelsen var samtlige kvinner hjemmehørende i Aust-Agder som fødte fra 1/1-04 tom 31/12-2004. Det ble det utlevert 851 spørreskjemaer. 734 svar innkom, dvs. en svarprosent på 86,3 %. 241 kvinner (32,8 %) bekreftet at de røkte ved svangerskapets start. Undersøkelsen viste at hvorvidt kvinnene definerte seg som røykere i stor grad var avhengig av hvordan spørsmål om røykevaner ble stilt. Alle grader av røyking inkludert angav 200 (27,2 %) av kvinnene at de røkte etter fødsel. Røykenedgang i løpet av svangerskapet i forhold til totalutvalget var altså på 5,6 %. Det vil si at 17 % av de som røkte ved svangerskapets start sluttet i løpet av svangerskapet. Størst prosentvis nedgang var det i aldersgruppen 16-20 år med over 30 %. Omkring halvparten av de som røkte ved svangerskapets start begynte å røkte da de var mellom 13 og 15 år, over 85 % i alderen 13-18 år. Av ”enslige” kvinner røkte nesten halvparten etter fødsel. Lavest røykeprosent hadde gifte kvinner (20 %), høyest hadde separerte kvinner med 80 %. Sett i forhold til yrkesgrupper var det ved svangerskapets start flest røykere blant ”hjemmeværende” med 45 %, tett fulgt av ”servicenæringen”. Innen helse- og sosiale yrke var røykeprosenten godt over 30 %. Lavest røykeforekomst ved svangerskapets start ble rapport innen akademiske yrker. Det var prosentvis flest kvinner innenfor helse- og sosialfaglige yrker som sluttet å røyke i løpet av svangerskapet, fulgt av sykepleiere/ hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere, studenter/ elever og ”servicenæringen”. De yrkeskategoriene som prosentvis i minst grad stumpet røyken var kvinner i læreryrker, innen offentlig forvaltning og ”hjemmeværende”. Innen kategorien ”handverk” hadde ingen av kvinnene sluttet å røyke i løpet av svangerskapet. Ved røyking relatert til utdanning fremgikk at tre kvinner med barneskole som høyeste utdanning røkte ved svangerskapets start, ingen sluttet i løpet av svangerskapet. Over halvparten av kvinnene som hadde ungdomsskole som høyeste utdanning røkte ved svangerskapets start, heller ikke i den gruppen var det noen som sluttet. Over 40 % av de på videregående nivå røkte ved svangerskapets start, mot litt over 20 % for de med høgskole eller tilsvarende som høyeste utdanning. Kvinner med utdanning på universitetsnivå hadde laveste røykerate ved svangerskaps start, og var også den gruppen som hadde prosentvis størst røykeslutt i løpet av svangerskapet. Kvinner med grunnskole/ ungdomskole som lengste fullførte utdanning var overrepresentert blant de som røkte ved svangerskapets start, og blant de som ikke hadde sluttet eller hadde gjort forsøk på å slutte i løpet av svangerskapet. Det var signifikant sammenheng mellom respondentenes - og deres foreldres røykevaner, både tidligere og nåværende. 35 % av de som røkte etter fødsel hadde ektefelle eller samboer som var røker, mot vel 10 % i gruppen som aldri hadde røkt. 70 % av de som røkte etter fødsel hadde venner/ naboer som røkte, mot 32 % av de som aldri hadde røkt. Nesten 66 % av de som røkte ved svangerskapets start hadde mottatt skriftelig informasjon om røykens skadevirkninger, tre av fire hadde lest den. Over 70 % av de som røkte ved svangerskapets start rapporterte at de hadde fått informasjon om røykens skadevirkninger ved første svangerskapskontroll, 85 % av de som sluttet i løpet av svangerskapet fikk slik informasjon. Av de som fremdeles røkte etter svangerskapets slutt hadde vel 60 % fått slik informasjon. Bare en av de som har sluttet i løpet av svangerskapet opplyste at hun ikke hadde fått informasjon i løpet av svangerskapet. 40 (25,8 %) av de som fremdeles røkte rapporterte at de ikke hadde fått slik informasjon. I gruppen der både allmennlege, gynekolog og jordmor ble anført å ha utført svangerskapskontroll, ble det registrert prosentvis færrest ”ikke-informerte”. Nesten 70 % av de som fremdeles røkte bekreftet at de hadde planlagt å slutte ved graviditet. De hadde også forsøkt å slutte i løpet av svangerskapet uten å klare det. Litt over 11 % fikk tilbud om røykeavvenning under svangerskapet. 49 av 51 kvinner som røkte etter fødsel, og som svarte på spørsmålet om planer for røykeslutt, regnet med å slutte å røyke innen fem år. Lav svarprosent gjør tallene usikre. De aller fleste som røkte etter fødsel var i større eller mindre grad opptatte av røykeslutt. Under 10 % angav at de ikke hadde tenkt å gjøre noe med det. Dette utfordrer vårt helsevesen i det å iverksette tiltak som trigger deres ”opptatthet” slik at det kan bevirke en atferdsendring. Helserisiko ble vurdert som den desidert viktigste faktor for å slutte å røyke både hos røykere og ikke-røykere, fulgt av helsegevinst. Det er verdt å merke seg at over halvparten av de som røkte etter fødsel var engstelige for å gå opp i vekt hvis de sluttet å røyke. Mer enn halvparten unnlot å svare på dette spørsmålet

Perceived quality of life in partners of patients undergoing treatment in somatic health, mental health, or substance use disorder units: a cross-sectional study

Background This study explores (1) differences in socio-demographic, social/familial, and health variables and perceived quality of life (QoL) among partners of patients with somatic illness, mental illness, or substance use disorder (SUD); and (2) identifies factors associated with QoL. Methods Participants (N = 213) in this cross-sectional study were recruited from inpatient or outpatient services in five hospitals in Norway, 2013–2014. QoL was measured by the QoL-5, a generic five-item questionnaire. Differences between groups were examined using Chi-square for categorical variables and Kruskal-Wallis for contiuous variables. Multiple linear regression analyses were used to examine factors associated with QoL. Results The mean QoL score was similar to that of a general population sample, and 13% of the sample had a markedly low QoL. Partners in the SUD group experienced worse socio-demographic conditions in terms of occupation and income, but QoL did not differ significantly among the three groups. In a regression model, perceived family cohesion was positively associated with QoL while psychological distress (Symptom Checklist-10) was negatively related to it. The model explained 56% of the variance in QoL. Conclusions When patients are ill, clinicians should consider the partners’ QoL, and brief QoL tools can be used to identify those who are struggling most. Reduced QoL is associated with higher psychological distress and lower family cohesion. Treatment initiatives focusing on these themes may serve as preventive measures to help the most vulnerable families cope with their difficult life situation

The quality of life when a partner has substance use problems: a scoping review

Objective To examine the existing body of knowledge on quality of life (QoL) in partners of people with substance use problems (PP-SUPs) to provide a synthesized summary of the evidence and identify gaps in our knowledge on the QoL of PP-SUPs. Methods A systematic scoping review was performed. Publications indexed in EMBASE, Medline, PsycINFO, CINAHL, SocINDEX, and CENTRAL were searched for original, empirical, peer-reviewed, full-length research papers that examined QoL in PP-SUPs. Research papers identified through a manual search of key references and known references by co-authors were also included. A total of 3070 abstracts were screened, 41 full-text papers examined, and nine were found to meet the inclusion criteria. Eligibility was determined in two steps by four and two independent researchers, respectively. The main findings were explored by content analysis. Results Eight of the nine included studies had quantitative designs, one had a mixed methods design, and no qualitative studies were found. Three studies were conducted exclusively among PP-SUPs, whereas the others included various subgroups. A majority of participants were women, and no study was conducted exclusively among men. Nearly half of the studies reported on whether there were minor children in the PP-SUPs’ household. The studies used established and generic QoL instruments based on different conceptual and theoretical perspectives on QoL. A majority of the studies found lower QoL in PP-SUPs than in general population, with substance use by the person with a SUP having the most impact on QoL of all evaluated factors. Two studies reported that gender was associated with QoL, with poor QoL being associated with being a male partner and vice versa for female partners. Conclusions Further research is needed to examine QoL in PP-SUPs exclusively. A variety of QoL instruments covering various, but limited, dimensions of the concept have been used in previous studies of PP-SUPs. Thus, obtaining a comprehensive understanding of PP-SUPs’ QoL is challenging. Both qualitative and large-scale quantitative designs should be used in research on QoL in PP-SUPs, particularly among those with a parenting role