Slagghaug og kullgrop. Risbekk, Lindberget, 10/5,7,9, Åsnes kommune, Hedmark.

I forbindelse med planene for en kultursti i ommrådet ved Risbekkoia utført. ved "InfoSkog" i samarbeid med Hedmark fylkegkommune ble Oldsaksamlingen forespurt om å bistå med uttak av prøver for C-14-datering fra et utvalg kulturminner. Det var ønske om å datere en jernvinneplass,. kullgrop og dyregrav. Det var også ønske om å prøvestikke etter steinalderboplasser

Kokegroper. Ottarsrud, 63/358 (Heer skole), Frogn kommune, Akershus.

I forbindelse med planer om utvidelse av Heer skole foretok Akershus fylkeskommune registrering av. planområdet 21.-23. oktober 1997, jfr. rapport ved Kjartan Fønstelien. På lekeplassen sør for skolen ble det foretatt maskinell flateavdekking, og under matjordlaget ble det avdekket to kokegroper (R 1 og R 2). Gropene lå ca. 20 m sør for hovedinngangen til skolen. Begge strukturene har samme karakter, en forsenkning med kullblandet jord og brudd av skjørbrente stein. R 2 er langt større enn R 1, og med mere kull og større kullbiter. Begge er trolig bunnen av kokegroper, siden øvre del sannsynligvis er pløyet bort. Slike groper regnes å ha sammenheng med matlagning, og dateres oftest til eldre jernalder, særlig tidsrommet 0-500 e.Kr. Datering: 770-405 f.Kr og 400-205 f.Kr

Kullgrop. Gjestad, 135/59, Ullensaker kommune, Akershus.

Kullgropen ble oppdaget ved flateavdekking ved Akershus fylkeskommune i juni 1994, jfr. registreringsrapport ved Thomas Risan datert 15.08.1994. Registreringen ble foretatt i forbindelse med plan for bygging av eldreboliger. Datering av den ubrente trestokken viser at kullproduksjonen foregikk på 1600-tallet

Fangstgroper og kullgroper. Sterkeby av Kjølstad (Furumo), 88/105, Modum kommune, Buskerud.

Formålet med undersøkelsen var å finne ut hva de ulike gropene representerte. Det var på forhånd antatt at. R 23, 25 og 26 var fangstgroper. Blant de tallrike øvrige groper kunne noen være svært sammenraste fangstgroper, andre kunne være kullgroper etter kullproduksjon, ildsteder, kokegroper eller naturformasjoner

Dyrkningsspor og rydningsrøyser. Rv3 1994, felt 3 og 4, Englaug v., gnr. 221/1, Løten k. Hedmark.

I forbindelse med de arkeologiske undersøkelsene i trase for RV 3, ledet av Ole Risbøl Nielsen, ble det foretatt en spesialundersøkelse av jordprofiler i et utvalg grøfter og undersøkelse av to rydningsrøyser. Ellen Anne Pedersen deltok som konsulent i dette arbeidet i tiden 30-31/5, 3/6 1994. Den første dagen undersøkte vi en del av Grøft 1 ved håndgraving, for å få klarhet i stratigrafien. Deretter ble det gravet sjakter med maskin, hvor profilene ble renset opp og tolket og dokumentert. Det ble tatt ut jordprøver for pollenanalyse og kullprøver for C-14-datering. Ved registreringen var det avdekket spor etter mulige steinstrenger. Det ble gjort forsøk på å gjenfinne disse i sjaktene, men det var ikke mulig å se noe system. Det ble påvist deler av strenger og mindre røyser. Det ble påvist to typer kulturpåvirkede lag, som var synlig i varierende grad i de ulike profiler. Lagene kalles Åker 1 og Åker 2, uten at tolkningen som åkerlag er sikker. Lagene kan også være eng/beite. Det eldste laget, Åker 1, er lyst sandholdig heterogent lag, iblandet rødgul anrikningslag, med få og små kullbiter. Den lyse fargen kan bety at det er utvasket, og/eller tilført lite gjødsel. Dette laget er ikke alltid tilstede. Tykkelsen varierer fra ca. 5 cm til nærmere 20 cm. Det yngre laget, Åker 2, ligger over Åker 1 og rett under dagens torv. Det er mørk brunt, homogent, og i underkant er det en del kullbiter. Det har matjordkarakter. Tykkelsen varierer, men er ofte omkring 10 cm. Dette laget er tilsynelatende heller ikke alltid til stede. Dette kan muligens bero på feiltolkning av profilen. I grøft 9 ved røys 4 kunne laget ikke sees i profilen, men ved flategravning framkom det allikevel som et tynnt lag under torva. Dette er muligens ung åker, evt eng. At åker 1 ikke er fjernet, kan bety at Åker 2 er overflatedyrket. Kullbitene indikerer en ødefase med avbrenning av vegetasjon, og en grunn pløying som har snudd torva slik at kullbitene stort sett ligger i underkant av laget. At kullet ligger i dette nivået kan bety at det bare er fortatt en eller få pløyinger. Det kan ha vært brukt ard. Det ble tatt ut jordprøver til pollenanalyse fra flere av profilene. Analysen blir foretatt av Helge Høeg. Den foreløpige rapporten tyder på at lite pollen er bevart. Kornpollen er observert både i Aker 1 og Åker 2, men bare i få prøver fra disse lagene. Gran er observert i begge lag, noe som tyder på at de er dannet i jernalderen eller seinere. Kullprøver er samlet inn fra begge lag, det er svært lite fra Åker 1, men en del fra bunnen av åker 2. Ved flategravning ble hyppig forekomst av kullbiter et klart tegn på at vi var ved bunnen av Åker 2. Under de to kulturpåvirkede lagene var det anrikningslag, gul sand, og herunder alunskifer. Skiferlaget kunne stedvis nå høyt opp. Dette er ikke gunstig for dyrking

Kullgrop. Snarhol, 52/8, Våler kommune, Hedmark.

I forbindelse med planer om nydyrking søkte grunneier om dispensasjon fra kultuminneloven for en kullgrop. I planområdet er det registrert 5 kullgroper. Fire av disse ligger i utkanten av området (fornmnr. 668,670,671,672), .og blir bevart, den femte (fornm.nr.669) ligger midt i området og Hedmark fyllkeskommune anbefalte dispensasjon. UKM, Oldsaksamlingen innvilget dispensasjon i brev av 16. august 19.99, med betingelse.at det foretas en undersøkelse som finansieres av tiltakshaver (prosjekt 19994011)

Portal. Møter på Veien - kultplass gjennom 1500 år. Et maktsenter på Ringerike i eldre jernalder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Målet med denne boken er som nevnt i innlednin­gen å presentere min kunnskap om Veien. Jeg vil gi en oversikt over og gjennomgang av kildematerialet som er fremkommet ved utgravninger på 1800- og 1900-tallet. Det består av 90 utgravde gravhauger, 23 flatmarksgraver, minst 4 langhus, minst 22 koke­groper og litt mer. Jeg vil også presentere noen av mine tolkninger av historien bak funnene. Funnene viser at gravplassen ble etablert i yngre bronsealder, ca. 1000 f.Kr., at stedet hadde en sentral betydning i eldre jernalder, og at gravlegging og andre aktiviteter hovedsakelig synes å ha tatt slutt før yngre jernalder, en merkverdig lang kontinuitet. Samtidig kan det påvises endringer i materialet i løpet av dette lange tidsrom. Problemstillingene uttrykkes ved føl­gende spørsmål: Hvorfor ble dette stedet valgt, hva slags funksjon har stedet hatt over tid, hvorfor skjedde endringene, og hvorfor mistet stedet sin betydning

Tuft fra middelalder. Kyrkjejordet av Åsen, 107/3, Hjartdal kommune, Telemark.

I 1980 registrerte irmelin Martens en mulig tuft på Kyrkjejordet som er fradelt gården Åsen i Tuddal. En skriftlig kilde forteller at kirken i Tuddal brant en gang før 1369. Kilden er et brev fra biskop Magnus datert 30 nov. 1369 som frikjenner Kjetil for skyld i at kirken brant. Det er oppstått en lokal tradisjon om at denne kirken skal ha stått på Kyrkjejordet, og at den registrerte tuften er etter denne kirken

Gravhaug. Heddeland, 84/51, Marnadal kommune, Vest-Agder.

Gravhaugen er del av fornminne R 7, fornminnenummer 0032, som består av en langhaug og en rundhaug. Den ødelagte gravhaugen er rundhaugen. Gravhaugerne ligger rett N for fabrikken Sørlaminering A/S, i sørkanten av en mo med vesentlig furuskog. I forbindelge med utvidelse av fabrikken ble området med gravhaugen planert, og massene lagt opp i en voll mot skogkanten. Det var antatt at hele haugen var planert bort

Steinalderboplass. Dal søndre, Øvre Dal, 46/4, Frogn kommune, Akershus.

Boplassen ligger i åker 45-50 m o.h. som skråner mot nord. Undersøkelsen besto av overflateinnsamling av steinaldergjenstander og dokumentasjon av profil i en utvasket grøft som skar gjennom boplassen. Det ble samlet inn 1288 funn, det meste av flint, herav noen kjerner med spor av mikroflekkeproduksjon, mikroflekker og flekker, dessuten en bergartsøks og flere biter av slipeplater. Funnene og havnivået indikerer en datering til slutten av "Nøstvet"-fasen, ca 5500/6000 før nåtid