16 research outputs found
A survey of the requirements for emission-free building and construction sites
Get PDFThe City of Osloâs Climate Agency has engaged SINTEF to carry out a survey of emissionfree building and construction sites for Oslo Municipality's projects. The principal themes are electricity supply, emission-free construction machinery and vehicles, and charging logistics, studying associated experiences and barriers. This report assesses building site experience from relevant projects and includes detailed studies of machine fleets, energy consumption and energy supply. The results indicate that the development towards emission-free building and construction sites is progressing rapidly, although some barriers and challenges remain. All of the municipality's building and construction sites shall be emission-free by 2025.
Standard climate and environment requirements for Oslo Municipality's building and construction sites were introduced in 2019. With this new framework, contractors who can offer emission free construction machinery and vehicles in building and construction projects are awarded contracts where Oslo Municipality is the building owner. This is an innovative use of procurement, targeted to promote a quicker transition to emission free completion of building and construction activities in Oslo. In 2019, access to emission free equipment was limited, and the market for emission free building and construction services was still in an early phase of development. Standard requirements were introduced to contribute to the Municipality's goal that all building and construction activities in Oslo Municipality's public sector shall be emission free by 2025.
This survey shows that development so far is in line with the goal of Oslo Municipality's public sector shall be emission free by 2025, and the framework has succeeded in its purpose. Between 1st January and 30th June 2021, 73 competitions for tender were published on behalf of Oslo Municipality for the construction sector. Of these, 66 competitions followed Oslo Municipalityâs standard contractual requirements and award criteria, and eight stipulated the use of emission-free concepts, the minimum requirement in six of these being the use of emission-free excavators. This means that seven of these 73 projects were either too small or did not use electric construction machinery. There are now at least 36 construction projects in Oslo Municipality (mapped in this report) that use emission free construction machinery, vehicles and equipment.
This mapping shows that it is unproblematic with smaller electric machines and equipment. But there are some challenges relating to energy supply and charging logistics when multiple, large construction machineries operate at the same time. It is reported that electric construction machineries generate less noise, less pollution, better air quality and a better working environment. The results show that there are different understandings of what an emission free building or construction site involves, and that definitions of these terms should be standardised. This will most likely be achieved through the on-going development of a Norwegian Standard prNS3770 for emission free building and construction sites. The table below summarises barriers, challenges, possibilities and solutions for emission free construction machineries and vehicles, energy supply and charging logistics.publishedVersion10202628
Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Veikart
No full textDen norske bygg- og anleggsnÊringen stÄr for ca. 1,2 % av landets totale klimagassutslipp. Det tilsvarer om lag 660 000 tCO2e og kommer i hovedsak fra fossilt brensel i anleggsfasen. Rundt 5 % av disse utslippene stammer fra oppvarming og uttÞrking av bygninger, mens de resterende 95 % kommer fra transport og drift av maskiner. Konseptet utslippsfrie bygge- og anleggsplasser er relativt nytt og er kun tatt i bruk i de stÞrste byene. Det har ikke spredt seg til distriktene ennÄ. Dette gjelder ogsÄ for leverandÞrene av maskiner og utstyr. For at markedet skal kunne ta i bruk utslippsfrie anleggsmaskiner, mÄ det utvikles gode tekniske lÞsninger.
R-Gruppen (Rental.one og RISA) har oppgitt at de bruker rundt 6â8 millioner liter diesel hvert Ă„r. Det tilsvarer klimagassutslipp pĂ„ mellom 19 920â26 560 tCO2e hvert Ă„r, eller i gjennom-snitt 23â31 tCO2e/maskin/Ă„r nĂ„r en klimagassutslippsfaktor pĂ„ 3,32 kgCO2e/liter diesel er brukt. Ved en antakelse om 10 % vekst i maskinparken hvert Ă„r fram til 2030 vil dette gi et stort innsparingspotensial pĂ„ ca. 21 350â28 467 tCO2e hvis halvparten av maskinparken kan elektrifiseres innen 2030. Disse tallene er basert pĂ„ en full tank diesel ved utleie og tar ikke hensyn til pĂ„fyll nĂ„r anleggsmaskiner eller biler er pĂ„ oppdrag. Resultatene fra klimagass- og kostnadsberegningene viser at reelt drivstofforbruk er 23â42 % hĂžyere enn det Rental.one fyller pĂ„ fĂžr utleie. Totalutslippene for dieselforbruk i et typisk Ă„r ligger pĂ„ rundt 34 307 tCO2e og er basert pĂ„ driftstimer for anleggsmaskinene og kjĂžrelengde for bilene. Dette har en drifts-kostnad for dieselforbruk pĂ„ 73 MNOK Ă„rlig.
NÄr man tar hensyn til Rental.ones mÄl om at 50 % av maskinparken skal elektrifiseres innen 2030, bÞr maskinparken bestÄ av ca. 913 elektriske anleggsmaskiner og biler for Ä komme i mÄl. Det viser ogsÄ at hvis ca. 42 % av maskinparken (ekskludert biler) er gravemaskiner, vil Rental.one ha behov for 169 elektriske gravemaskiner i 2030.
Basert pÄ resultatene fra erfaringskartlegging og ideverksted har vi utviklet et fÞrste veikart med lÞsninger for nullutslippsteknologi for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i Rogaland.
Veikartet viser at i 2022 er det forventet nye krav fra lokale myndigheter om utslippsfrie lĂžsninger til bygge- og anleggsprosjekter, om nettverksbygging og om pilottesting. I 2023 er det forventet oppgradering av Eikeland gĂ„rd med nok strĂžm og ladepunkter samt at utdanning pĂ„ drift og vedlikehold av elektriske maskiner har blitt tatt inn i skoleverket. I 2025 skal alle kommunale bygg- og anleggsvirksomheter vĂŠre utslippsfrie. I 2027 er det antatt at alle varebilene i maskinparken til Rental.one er elektriske og at elektriske anleggsmaskiner som ikke fins i dag, kommer pĂ„ markedet. I 2030 skal all bygg- og anleggsvirksomhet i byene vĂŠre utslippsfri, og Rental.one vil ha oppnĂ„dd mĂ„let sitt. Denne overgangen er en prosess, og det kan vĂŠre aktuelt Ă„ fĂžrst elektrifisere 20â25 % av maskinparken innen 2025, og sĂ„ Ăžke andelen. MilepĂŠlene er beskrevet nĂŠrmere under en rekke viktige temaer (krav, teknologi, nettverk, folk, piloter og virkemiddel) og inkluderer forslag til tiltak pĂ„ kort (2022â23), medium (2025) og lang sikt (2030), noe som vil hjelpe Rental.one til Ă„ oppnĂ„ visjonen om at 50 % av maskin-parken skal vĂŠre utslippsfri innen 2030. Det er tenkt at tiltakene blant annet vil fĂžre til Ăžkt etterspĂžrsel etter elektriske anleggsmaskiner, noe som vil validere beslutningen om Ă„ kjĂžpe inn flere elektriske maskiner og muliggjĂžre elektrifisering av maskinparken
Erfaringskartlegging av krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser
No full textStandard klima- og miljÞkrav for Oslo kommunes egen bygge- og anleggsplasser ble innfÞrt i 2019 og Oslo kommune ved Klimaetaten Þnsker en erfaringskartlegging av utslippsfrie byggeog anleggsplasser i kommunen. Denne rapporten ser pÄ muligheter, utfordringer, barrierer og lÞsninger knyttet til strÞmforsyning, utslippsfrie anleggsmaskiner og lastebiler og ladelogistikk. Bruk av spÞrreskjema og intervjuer med flere av etatene i Oslo kommune som benytter seg av standard klima- og miljÞkrav har dannet grunnlaget for denne kartleggingen. Dialogen med etatene viser at utviklingen sÄ langt er i trÄd med mÄlet om at kommunens byggeplasser skal vÊre utslippsfrie i 2025, og rammeverket fungerer i trÄd med hensikten. Det er uproblematisk med mindre elektriske maskiner og utstyr, men det er fortsatt noen utfordringer knyttet til strÞmforsyning og ladelogistikk nÄr flere, store anleggsmaskiner opererer samtidig. Det rapporteres om at elektriske anleggsmaskiner fÞrer til mindre stÞy, mindre forurensning, bedre luftkvalitet og bedre arbeidsmiljÞ. De viktigste barrierene og utfordringene som er klarlagt viser at det kan vÊre lange avstander til deponi som fÞrer til at det kan vÊre vanskelig Ä benytte seg av utslippsfrie lÞsninger og som fÞrer til at det benyttes biodrivstoff eller fossilt drivstoff. Det er fortsatt fÄ tilgjengelige elektriske anleggsmaskiner og lastebiler og hÞy etterspÞrsel. I noen tilfeller er det problematisk med provisoriske strÞmforsyningslÞsninger og det kan fÞre til logistikkutfordringer pÄ byggeplass. Det er ogsÄ identifisert flere muligheter og lÞsninger som blant annet ser pÄ hvordan man kan tilpasse arbeidsrutiner og ladelÞsninger til en utslippsfri byggeplass og fÄ til en mer effektiv lokal utnyttelse av masser for Ä redusere transportbehovet. StÞrre behov for samhandling og dialog i en tidlig fase bÄde mellom kommune og leverandÞrer, men ogsÄ med strÞmleverandÞrer har blitt tydelig gjennom kartleggingen
Erfaringskartlegging av krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser
No full textStandard klima- og miljÞkrav for Oslo kommunes egen bygge- og anleggsplasser ble innfÞrt i 2019 og Oslo kommune ved Klimaetaten Þnsker en erfaringskartlegging av utslippsfrie byggeog anleggsplasser i kommunen. Denne rapporten ser pÄ muligheter, utfordringer, barrierer og lÞsninger knyttet til strÞmforsyning, utslippsfrie anleggsmaskiner og lastebiler og ladelogistikk. Bruk av spÞrreskjema og intervjuer med flere av etatene i Oslo kommune som benytter seg av standard klima- og miljÞkrav har dannet grunnlaget for denne kartleggingen. Dialogen med etatene viser at utviklingen sÄ langt er i trÄd med mÄlet om at kommunens byggeplasser skal vÊre utslippsfrie i 2025, og rammeverket fungerer i trÄd med hensikten. Det er uproblematisk med mindre elektriske maskiner og utstyr, men det er fortsatt noen utfordringer knyttet til strÞmforsyning og ladelogistikk nÄr flere, store anleggsmaskiner opererer samtidig. Det rapporteres om at elektriske anleggsmaskiner fÞrer til mindre stÞy, mindre forurensning, bedre luftkvalitet og bedre arbeidsmiljÞ. De viktigste barrierene og utfordringene som er klarlagt viser at det kan vÊre lange avstander til deponi som fÞrer til at det kan vÊre vanskelig Ä benytte seg av utslippsfrie lÞsninger og som fÞrer til at det benyttes biodrivstoff eller fossilt drivstoff. Det er fortsatt fÄ tilgjengelige elektriske anleggsmaskiner og lastebiler og hÞy etterspÞrsel. I noen tilfeller er det problematisk med provisoriske strÞmforsyningslÞsninger og det kan fÞre til logistikkutfordringer pÄ byggeplass. Det er ogsÄ identifisert flere muligheter og lÞsninger som blant annet ser pÄ hvordan man kan tilpasse arbeidsrutiner og ladelÞsninger til en utslippsfri byggeplass og fÄ til en mer effektiv lokal utnyttelse av masser for Ä redusere transportbehovet. StÞrre behov for samhandling og dialog i en tidlig fase bÄde mellom kommune og leverandÞrer, men ogsÄ med strÞmleverandÞrer har blitt tydelig gjennom kartleggingen
A survey of the requirements for emission-free building and construction sites
No full textStandard klima- og miljĂžkrav for Oslo kommunes egen bygge- og anleggsplasser ble innfĂžrt i 2019 og Oslo kommune ved Klimaetaten Ăžnsker en erfaringskartlegging av utslippsfrie byggeog anleggsplasser i kommunen. Denne rapporten ser pĂ„ muligheter, utfordringer, barrierer og lĂžsninger knyttet til strĂžmforsyning, utslippsfrie anleggsmaskiner og lastebiler og ladelogistikk. Bruk av spĂžrreskjema og intervjuer med flere av etatene i Oslo kommune som benytter seg av standard klima- og miljĂžkrav har dannet grunnlaget for denne kartleggingen. Dialogen med etatene viser at utviklingen sĂ„ langt er i trĂ„d med mĂ„let om at kommunens byggeplasser skal vĂŠre utslippsfrie i 2025, og rammeverket fungerer i trĂ„d med hensikten. Det er uproblematisk med mindre elektriske maskiner og utstyr, men det er fortsatt noen utfordringer knyttet til strĂžmforsyning og ladelogistikk nĂ„r flere, store anleggsmaskiner opererer samtidig. Det rapporteres om at elektriske anleggsmaskiner fĂžrer til mindre stĂžy, mindre forurensning, bedre luftkvalitet og bedre arbeidsmiljĂž. De viktigste barrierene og utfordringene som er klarlagt viser at det kan vĂŠre lange avstander til deponi som fĂžrer til at det kan vĂŠre vanskelig Ă„ benytte seg av utslippsfrie lĂžsninger og som fĂžrer til at det benyttes biodrivstoff eller fossilt drivstoff. Det er fortsatt fĂ„ tilgjengelige elektriske anleggsmaskiner og lastebiler og hĂžy etterspĂžrsel. I noen tilfeller er det problematisk med provisoriske strĂžmforsyningslĂžsninger og det kan fĂžre til logistikkutfordringer pĂ„ byggeplass. Det er ogsĂ„ identifisert flere muligheter og lĂžsninger som blant annet ser pĂ„ hvordan man kan tilpasse arbeidsrutiner og ladelĂžsninger til en utslippsfri byggeplass og fĂ„ til en mer effektiv lokal utnyttelse av masser for Ă„ redusere transportbehovet. StĂžrre behov for samhandling og dialog i en tidlig fase bĂ„de mellom kommune og leverandĂžrer, men ogsĂ„ med strĂžmleverandĂžrer har blitt tydelig gjennom kartleggingen.The City of Osloâs Climate Agency has engaged SINTEF to carry out a survey of emissionfree building and construction sites for Oslo Municipality's projects. The principal themes are electricity supply, emission-free construction machinery and vehicles, and charging logistics, studying associated experiences and barriers. This report assesses building site experience from relevant projects and includes detailed studies of machine fleets, energy consumption and energy supply. The results indicate that the development towards emission-free building and construction sites is progressing rapidly, although some barriers and challenges remain. All of the municipality's building and construction sites shall be emission-free by 2025. Standard climate and environment requirements for Oslo Municipality's building and construction sites were introduced in 2019. With this new framework, contractors who can offer emission free construction machinery and vehicles in building and construction projects are awarded contracts where Oslo Municipality is the building owner. This is an innovative use of procurement, targeted to promote a quicker transition to emission free completion of building and construction activities in Oslo. In 2019, access to emission free equipment was limited, and the market for emission free building and construction services was still in an early phase of development. Standard requirements were introduced to contribute to the Municipality's goal that all building and construction activities in Oslo Municipality's public sector shall be emission free by 2025. This survey shows that development so far is in line with the goal of Oslo Municipality's public sector shall be emission free by 2025, and the framework has succeeded in its purpose. Between 1st January and 30th June 2021, 73 competitions for tender were published on behalf of Oslo Municipality for the construction sector. Of these, 66 competitions followed Oslo Municipalityâs standard contractual requirements and award criteria, and eight stipulated the use of emission-free concepts, the minimum requirement in six of these being the use of emission-free excavators. This means that seven of these 73 projects were either too small or did not use electric construction machinery. There are now at least 36 construction projects in Oslo Municipality (mapped in this report) that use emission free construction machinery, vehicles and equipment. This mapping shows that it is unproblematic with smaller electric machines and equipment. But there are some challenges relating to energy supply and charging logistics when multiple, large construction machineries operate at the same time. It is reported that electric construction machineries generate less noise, less pollution, better air quality and a better working environment. The results show that there are different understandings of what an emission free building or construction site involves, and that definitions of these terms should be standardised. This will most likely be achieved through the on-going development of a Norwegian Standard prNS3770 for emission free building and construction sites. The table below summarises barriers, challenges, possibilities and solutions for emissionpublishedVersio
A survey of the requirements for emission-free building and construction sites
Get PDFThe City of Osloâs Climate Agency has engaged SINTEF to carry out a survey of emissionfree building and construction sites for Oslo Municipality's projects. The principal themes are electricity supply, emission-free construction machinery and vehicles, and charging logistics, studying associated experiences and barriers. This report assesses building site experience from relevant projects and includes detailed studies of machine fleets, energy consumption and energy supply. The results indicate that the development towards emission-free building and construction sites is progressing rapidly, although some barriers and challenges remain. All of the municipality's building and construction sites shall be emission-free by 2025.
Standard climate and environment requirements for Oslo Municipality's building and construction sites were introduced in 2019. With this new framework, contractors who can offer emission free construction machinery and vehicles in building and construction projects are awarded contracts where Oslo Municipality is the building owner. This is an innovative use of procurement, targeted to promote a quicker transition to emission free completion of building and construction activities in Oslo. In 2019, access to emission free equipment was limited, and the market for emission free building and construction services was still in an early phase of development. Standard requirements were introduced to contribute to the Municipality's goal that all building and construction activities in Oslo Municipality's public sector shall be emission free by 2025.
This survey shows that development so far is in line with the goal of Oslo Municipality's public sector shall be emission free by 2025, and the framework has succeeded in its purpose. Between 1st January and 30th June 2021, 73 competitions for tender were published on behalf of Oslo Municipality for the construction sector. Of these, 66 competitions followed Oslo Municipalityâs standard contractual requirements and award criteria, and eight stipulated the use of emission-free concepts, the minimum requirement in six of these being the use of emission-free excavators. This means that seven of these 73 projects were either too small or did not use electric construction machinery. There are now at least 36 construction projects in Oslo Municipality (mapped in this report) that use emission free construction machinery, vehicles and equipment.
This mapping shows that it is unproblematic with smaller electric machines and equipment. But there are some challenges relating to energy supply and charging logistics when multiple, large construction machineries operate at the same time. It is reported that electric construction machineries generate less noise, less pollution, better air quality and a better working environment. The results show that there are different understandings of what an emission free building or construction site involves, and that definitions of these terms should be standardised. This will most likely be achieved through the on-going development of a Norwegian Standard prNS3770 for emission free building and construction sites. The table below summarises barriers, challenges, possibilities and solutions for emission free construction machineries and vehicles, energy supply and charging logistics
Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Veikart
Get PDFDen norske bygg- og anleggsnÊringen stÄr for ca. 1,2 % av landets totale klimagassutslipp. Det tilsvarer om lag 660 000 tCO2e og kommer i hovedsak fra fossilt brensel i anleggsfasen. Rundt 5 % av disse utslippene stammer fra oppvarming og uttÞrking av bygninger, mens de resterende 95 % kommer fra transport og drift av maskiner. Konseptet utslippsfrie bygge- og anleggsplasser er relativt nytt og er kun tatt i bruk i de stÞrste byene. Det har ikke spredt seg til distriktene ennÄ. Dette gjelder ogsÄ for leverandÞrene av maskiner og utstyr. For at markedet skal kunne ta i bruk utslippsfrie anleggsmaskiner, mÄ det utvikles gode tekniske lÞsninger.
R-Gruppen (Rental.one og RISA) har oppgitt at de bruker rundt 6â8 millioner liter diesel hvert Ă„r. Det tilsvarer klimagassutslipp pĂ„ mellom 19 920â26 560 tCO2e hvert Ă„r, eller i gjennom-snitt 23â31 tCO2e/maskin/Ă„r nĂ„r en klimagassutslippsfaktor pĂ„ 3,32 kgCO2e/liter diesel er brukt. Ved en antakelse om 10 % vekst i maskinparken hvert Ă„r fram til 2030 vil dette gi et stort innsparingspotensial pĂ„ ca. 21 350â28 467 tCO2e hvis halvparten av maskinparken kan elektrifiseres innen 2030. Disse tallene er basert pĂ„ en full tank diesel ved utleie og tar ikke hensyn til pĂ„fyll nĂ„r anleggsmaskiner eller biler er pĂ„ oppdrag. Resultatene fra klimagass- og kostnadsberegningene viser at reelt drivstofforbruk er 23â42 % hĂžyere enn det Rental.one fyller pĂ„ fĂžr utleie. Totalutslippene for dieselforbruk i et typisk Ă„r ligger pĂ„ rundt 34 307 tCO2e og er basert pĂ„ driftstimer for anleggsmaskinene og kjĂžrelengde for bilene. Dette har en drifts-kostnad for dieselforbruk pĂ„ 73 MNOK Ă„rlig.
NÄr man tar hensyn til Rental.ones mÄl om at 50 % av maskinparken skal elektrifiseres innen 2030, bÞr maskinparken bestÄ av ca. 913 elektriske anleggsmaskiner og biler for Ä komme i mÄl. Det viser ogsÄ at hvis ca. 42 % av maskinparken (ekskludert biler) er gravemaskiner, vil Rental.one ha behov for 169 elektriske gravemaskiner i 2030.
Basert pÄ resultatene fra erfaringskartlegging og ideverksted har vi utviklet et fÞrste veikart med lÞsninger for nullutslippsteknologi for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i Rogaland.
Veikartet viser at i 2022 er det forventet nye krav fra lokale myndigheter om utslippsfrie lĂžsninger til bygge- og anleggsprosjekter, om nettverksbygging og om pilottesting. I 2023 er det forventet oppgradering av Eikeland gĂ„rd med nok strĂžm og ladepunkter samt at utdanning pĂ„ drift og vedlikehold av elektriske maskiner har blitt tatt inn i skoleverket. I 2025 skal alle kommunale bygg- og anleggsvirksomheter vĂŠre utslippsfrie. I 2027 er det antatt at alle varebilene i maskinparken til Rental.one er elektriske og at elektriske anleggsmaskiner som ikke fins i dag, kommer pĂ„ markedet. I 2030 skal all bygg- og anleggsvirksomhet i byene vĂŠre utslippsfri, og Rental.one vil ha oppnĂ„dd mĂ„let sitt. Denne overgangen er en prosess, og det kan vĂŠre aktuelt Ă„ fĂžrst elektrifisere 20â25 % av maskinparken innen 2025, og sĂ„ Ăžke andelen. MilepĂŠlene er beskrevet nĂŠrmere under en rekke viktige temaer (krav, teknologi, nettverk, folk, piloter og virkemiddel) og inkluderer forslag til tiltak pĂ„ kort (2022â23), medium (2025) og lang sikt (2030), noe som vil hjelpe Rental.one til Ă„ oppnĂ„ visjonen om at 50 % av maskin-parken skal vĂŠre utslippsfri innen 2030. Det er tenkt at tiltakene blant annet vil fĂžre til Ăžkt etterspĂžrsel etter elektriske anleggsmaskiner, noe som vil validere beslutningen om Ă„ kjĂžpe inn flere elektriske maskiner og muliggjĂžre elektrifisering av maskinparken.publishedVersion10202671
Utslippsfri byggeprosess i Oslo. Konsekvensutredning
Get PDFOslo kommune har som mÄl at bygge- og anleggsvirksomheten i Oslo skal vÊre utslippsfri i 2030. Fra 2025 skal bygge- og anleggsarbeider pÄ oppdrag for Oslo kommune gjennomfÞres utslippsfritt. Denne konsekvensutredningen baserer seg pÄ en kvantitativ analyse av energi- og effektbehov, merkostnader og oversikt over verdiskaping og sysselsetting. I tillegg har vi anvendt kvalitativ metode for Ä beskrive markedsutsiktene. MÄlsettingen har vÊrt Ä belyse endringer i energi- og effektbruk, kostnader og andre konsekvenser som fÞlge av overgangen til utslippsfrie byggeprosesser i Oslo, samt Ä utvikle framtids-scenarioer fram mot 2025 og 2030.
Analysene knyttet til energi- og effektforbruk baserer seg pĂ„ energibruksdata fra noen av de aller fĂžrste utslippsfrie bygge- og anleggsplassene i Oslo. NĂ„r det gjelder utvalget av bygge- og anleggsprosjekter, har vi sett pĂ„ hvordan denne energi- og effektbruken fordeler seg mellom ulike arbeidsprosesser og mellom ulike anleggsmaskiner og transport. Dette er gjennomfĂžrt for to tenkte scenarioer â en fullelektrisk byggeplass og en fullelektrisk anleggsplass. Resultatene viser at den mest energikrevende byggefasen er grunnarbeid, etterfulgt av rĂ„bygg og riving. Energibruk av anleggsmaskiner er innenfor tilgjengelig effekt, og ved noen justeringer av ladepauser og type teknologi (batteri, kabel eller kabelbatteri) er effektproblemstillingen for anleggsmaskinene lĂžst etter vĂ„re beregninger. Dette blir mer utfordrende hvis man ogsĂ„ skal ha nok tilgjengelig effekt for transportlading ettersom det per i dag ikke foregĂ„r lading av ekstern transport pĂ„ bygge- og anleggsplasser, og det er lite utbygde muligheter for annen lading av tungtransport. Videre er det gjennomfĂžrt scenarioanalyse for tre alternativer: et referansescenario, et middels scenario og et optimert scenario. Resultatene er brukt til Ă„ lage en fram-skriving av energibehovet for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i Oslo kommune fram mot 2030 for to ulike referansebaner med rask og sakte implementering. Resultatene viser at framtidig energibehov for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i Oslo kommune er i stĂžrrelsesorden 77â97 GWh. I dag er det kun en liten andel av bygge- og anleggsplassene i Oslo som benytter elektrisitet, noe som vil si at dette kan tilsvare en Ăžkning pĂ„ 77â97 GWh i energibehovet fra i dag og fram mot 2030.
For kostnadsanalysene er det utarbeidet levetidskostnader for en liten (8â16 tonn), medium (16â23 tonn) og stor (> 23 tonn) gravemaskin, og for en tippbil med maks tillatt totalvekt pĂ„ 27 tonn med og uten henger. De minste anleggsmaskinene (under 8 tonn) er ikke omfattet av denne kostnadsanalysen. Disse maskinene antas Ă„ stĂ„ for en mindre andel av klimagassutslippene og er i stĂžrre grad allerede tilgjengelige i markedet med tilnĂŠrmet konkurransedyktige levetidskostnader. Vi har sammenliknet kostnader over levetiden for diesel, HVO og et elektrisk alternativ. Analysene viser at investeringen for det elektriske alternativet har hĂžyere initiale investeringskostnader, men lavere driftskostnader over levetiden. Avhengig av energiprisene kan de lavere driftskostnadene fĂžre til at det elektriske alternativet er konkurransedyktig pĂ„ pris over en analyseperiode pĂ„ fem til seks Ă„r. Basert pĂ„ levetidskostnadene og energiberegningene er det gjort en vurdering av hva merkostnadene for en bygge- og anleggsplass kan vĂŠre i 2022, 2025 og 2030. Resultatene viser at det trolig vil vĂŠre merkostnader ved en overgang til utslippsfri bygge- og anleggsplass i en periode framover, men at mot 2030 kan det i noen tilfeller gĂ„ i null eller faktisk ha reduserte kostnader.
Vi har vÊrt i dialog med markedsaktÞrer i form av intervjuer, arbeidsverksted og spÞrreskjema. De aktÞrene som er mest positive, tror at Oslo kommune nÄr sine mÄl innen 2025 og 2030, med noen fÄ unntak. Det er fÄ som tror at det vil vÊre mulig Ä nÄ mÄlet om 100 % utslippsfritt i 2030 da det fortsatt er mange typer anleggsmaskiner som ikke har begynt overgangen til utslippsfritt. Mindre anleggsmaskiner (under 8 tonn) er satt i serieproduksjon av flere store produsenter, men for de stÞrre maskinene (over 8 tonn) foregÄr spesialproduksjon i mindre volumer. Som regel tar det to til tre Är fra en maskin blir introdusert til den er kommersielt tilgjengelig. Mange modeller vil derfor ikke vÊre klare for salg i 2025. Flere tror det er innenfor rekkevidde at nesten hele markedsandelen (nye investeringer) i Oslo er utslippsfritt i 2030. AktÞrene forventer at det ogsÄ i 2030 vil vÊre behov for Ä bruke dieselbaserte maskiner og kjÞretÞyer, men da med bruk av bÊrekraftig biodrivstoff (HVO100). Markedsdialogen viste ogsÄ at det er bred enighet om at omstillingen til utslippsfri bygge- og anleggsplass krever nettutbygging, bÄde for fjernvarme og elektrisitet, og at det mÄ etableres infrastruktur for lading av tungtransport.
Basert pÄ energi- og effektanalysene, kostnadsanalysene og markedsdialogen tegnes det fire mulige framtidsbilder for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i Oslo i 2030. Driverne teknologiutvikling og strenge/gode krav fra Oslo kommune utgjÞr bakteppet for disse fire scenarioene. Vi vurderer ikke virkemidler for Ä nÄ de ulike framtidsbildene, men beskriver viktige drivkrefter som pÄvirker utviklingen.
I scenarioet "Utslippsfritt har blitt normalen" er det tilgjengelig energi og lÞsninger for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser bÄde nasjonalt og internasjonalt. Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser har hatt hÞy prioritet bÄde lokalt og pÄ EU-nivÄ, og markedet har derfor blitt sparket i gang. Med globalt tilbud og etterspÞrsel etter utslippsfrie lÞsninger og teknologier pÄ plass, blir kostnadene og utslippene lavere. I scenarioet "Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i Oslo" klarer Oslo kommune Ä stille gode og strenge krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, selv om resten av landet og EU henger litt etter. Dette oppnÄs fordi det internasjonale markedet har snudd og beveger seg i samme retning. Grunnet importav-hengigheten og Norge som liten aktÞr pÄ verdensmarkedet vil utviklingen i Oslo avhenge av utviklingen i det globale markedet. I scenarioet "Fossilfrie bygge- og anleggsplasser" henger resten av landet og EU sÄ langt etter at heller ikke Oslo greier Ä nÄ mÄlet om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i 2030. PÄ grunn av manglende tilgjengelig teknologi og energitilgang gis det unntak fra kravene, og de store bygge- og anleggsprosjektene er i praksis fossilfrie, og til en hÞy kostnad. I scenarioet "Fossile bygge- og anleggsplasser" henger Norge og resten av verden sÄ langt bak i det grÞnne skiftet at segmentene med hÞyest utslipp gis hÞyest prioritet. Dette er framtidsbildet med de hÞyeste merkostnadene knyttet til utslippsfrie lÞsninger og hÞyeste utslipp.
Utviklingen mot utslippsfrie bygge- og anleggsplasser er avhengig av teknologiutviklingen, som pĂ„virkes av etterspĂžrsel. Norge er importavhengige nĂ„r det gjelder anleggsmaskiner, inkludert utstyr og deler til disse, og tilgjengeligheten av utslippsfrie anleggsmaskiner avhenger av at det fins en global etterspĂžrsel etter disse lĂžsningene. Dersom det kun etterspĂžrres utslippsfrie anleggsmaskiner, vil Norge fortsette Ă„ bygge om fossildrevne anleggsmaskiner. Serieproduksjon settes fĂžrst i gang nĂ„r det er et stĂžrre marked for det. I intervjuene argumenteres det pĂ„ samme mĂ„te for utbygging av infrastruktur for energitilgang â at det kommer med Ăžkt utbredelse og tilgang pĂ„ utslippsfrie teknologier. LĂžsninger for gravemaskiner har kommet langt, mens det fremdeles fins fĂ„ lĂžsninger for tungtransport, dumpere og
hjullastere. For tungtransport vil virkemidler som veibruksavgift og bompenger bidra til rask markedsintroduksjon nÄr utslippsfrie alternativer blir tilgjengelig. Liknende Þkonomiske insentiver fins ikke for anleggsmaskiner, hverken i Norge eller i EU. Det bidrar til Þkt usikkerhet om markedsutsiktene for utslippsfrie maskiner. For begge kategoriene trengs det videre utvikling av batteriteknologi for Ä fÄ Þkt tilgang og lavere enhetskostnader.publishedVersio
