270 research outputs found

    En kostholdsundersøkelse av norske toppidrettsutøvere i utholdenhetsidretter

    Get PDF
    Det stilles høye krav til kostholdet for at idrettsutøvere skal prestere på trening og i konkurranse og for at de skal restituere seg tilstrekkelig mellom treningsøktene. Utøvere i utholdenhetsidretter har spesielt stort behov for energi og karbohydrat som følge av stor treningsbelastning. Med bakgrunn i sammenhengen mellom ernæring, prestasjon, restitusjon og helse foreligger det norske og internasjonale anbefalinger for kostholdet til idrettsutøvere. Internasjonale studier har vist at mange utøvere i utholdenhetsidretter ikke imøtekommer disse anbefalingene. Flere har rapportert at det ikke er samsvar mellom rapportert energiinntak og estimert eller målt energiforbruk blant idrettsutøvere. Mange utholdenhetsutøvere har lavere karbohydratinntak enn anbefalt. Studier viser at de fleste utøvere i utholdenhetsidretter har tilstrekkelig proteininntak og at deres inntak av vitaminer og mineralstoffer overskrider næringsstoffanbefalingene med god margin. Prevalensen av kosttilskudd er vist å være høy blant toppidrettsutøvere. Formålet med studien var å vurdere kostholdet til norske toppidrettsutøvere i utholdenhetsidretter og sammenlikne deres kosthold med de anbefalinger for inntak av energi og næringsstoffer som er gitt til utøvere i utholdenhetsidretter. Formålet var også å veilede utøverne til et mer hensiktsmessig kosthold hvis de ikke imøtekom anbefalingene. Tjuetre kvinnelige og 61 mannlige landslagsutøvere fra utholdenhetsidretter deltok i studien. Idrettene var roing, padling, friidrett langdistanseløp, skøyter hurtigløp, langrenn, skiskyting, kombinert, skiorientering og hundekjøring. Utøverne registrerte kostholdet med vekt i syv dager, 3+4 dager i løpet av to uker. For de samme 14 dagene registrerte de all trening som ble gjennomført. Antropometriske mål ble tatt for å beskrive utvalget. Samtlige deltakere fullførte alle undersøkelsene. Energiinntaket til de kvinnelige og mannlige utøverne var henholdsvis 11.8 og 16.0 MJ. Toppidrettsutøverne hadde lavere energiinntak enn forventet ved stor treningsbelastning. De kvinnelige utøverne imøtekom ikke anbefalt energiinntak per kg kroppsvekt per dag. Energifordelingen i kostholdet til toppidrettsutøverne var i samsvar med anbefalingene for protein, karbohydrat og fett totalt, men utøverne hadde for høy andel mettet fett og for lav andel umettet fett i kosten. Halvparten av utøverne hadde høyere andel sukker enn anbefalt. Proteininntaket til de kvinnelige og mannlige utøverne var henholdsvis 1.5 og 1.9 gram per kg kroppsvekt per dag, og innenfor anbefalt inntak på 1.2-1.6 gram per kg for utholdenhetsutøvere. Karbohydratinntaket til de mannlige utøverne var 6.9 gram per kg kroppsvekt per dag, og i nedre grense av anbefalt karbohydratinntak for utøvere i utholdenhetsidretter, 7-10 gram per kg kroppsvekt per dag. De kvinnelige utøverne hadde lavere karbohydratinntak enn anbefalt med 6.2 gram per kg, som følge av det lave energiinntaket. Toppidrettsutøverne hadde generelt tilstrekkelig inntak av alle vitaminer og mineralstoffer unntatt vitamin D i kosten. Inntaket av de fleste vitaminer og mineralstoffer overskred de norske næringsstoffanbefalingene med 150%. Enkelte av de kvinnelige utøverne hadde for lavt inntak av kalsium og jern i kosten, som følge av lavt energiinntak. De kvinnelige toppidrettsutøverne hadde et kosthold med lavere andel sukker og høyere næringstetthet enn de mannlige utøverne. Utøvernes inntak av vitaminer og mineralstoffer hadde sammenheng med totalt energiinntak og forbruk av matvarer. Det var ingen sammenheng mellom utøvernes treningsmengde og energiinntak. Det ble ikke påvist noen forskjeller i kostholdet til utøverne fra de ulike idrettene. Åttito prosent av toppidrettsutøverne brukte kosttilskudd. De mest brukte kosttilskuddene var multivitaminmineraler, tilskudd av omega-3 fettsyrer og vitamin C. Noen av kosttilskuddsbrukerne hadde inntak av vitamin A, jern og sink over referanseverdiene for vurdering av høye inntak. Bruk av kosttilskudd var ikke nødvendig for at toppidrettsutøverne skulle få dekket sitt behov for næringsstoffer. Resultatene i studien er i overensstemmelse med funn i internasjonale studier av kostholdet til toppidrettsutøvere i utholdenhetsidretter. De metodiske utfordringene ved kostholdsundersøkelser må tas i betraktning ved vurdering av resultatene. Dette gjelder spesielt underrapportering av energiinntak og de konsekvenser det får for inntak av næringsstoffer. Alle toppidrettsutøverne fikk skriftlig tilbakemelding på egne resultater fra kostregistreringen. De fikk også tilbud om kostveiledning hvis deres kosthold ikke imøtekom anbefalingene for idrettsutøvere

    In situ prebiotics for weaning piglets: In vitro production and fermentation of potato galactorhamnogalacturonan

    Get PDF
    Postweaning diarrhea (PWD) in pigs is a leading cause of economic loss in pork production worldwide. The current practice of using antibiotics and zinc to treat PWD is unsustainable due to the potential of antibiotic resistance and ecological disturbance, and novel methods are required. In this study, an in vitro model was used to test the possibility of producing prebiotic fiber in situ in the gastrointestinal (GI) tract of the piglet and the prebiotic activity of the resulting fiber in the terminal ileum. Soluble fiber was successfully produced from potato pulp, an industrial waste product, with the minimal enzyme dose in a simulated upper GI tract model extracting 26.9% of the initial dry matter. The fiber was rich in galactose and galacturonic acid and was fermented at 2.5, 5, or 10 g/liter in a glucose-free medium inoculated with the gut contents of piglet terminal ileum. Fermentations of 5 g/liter inulin or 5 g/liter of a purified potato fiber were used as controls. The fibers showed high fermentability, evident by a dose-dependent drop in pH and an increase in the organic acid content, with lactate in particular being increased. Deep sequencing showed a significant increase in the numbers of Lactobacillus and Veillonella organisms and an insignificant increase in the numbers of Clostridium organisms as well as a decrease in the numbers of Streptococcus organisms. Multivariate analysis showed clustering of the treatment groups, with the group treated with purified potato fiber being clearly separated from the other groups, as the microbiota composition was 60% Lactobacillus and almost free of Clostridium. For animal studies, a dosage corresponding to the 5-g/liter treatment is suggested

    Mandatory requirements for pediatric drug development in the EU and the US for novel drugs-A comparative study

    Get PDF
    Mandatory pediatric legislation has been implemented in the European Union (EU) and the United States (US) to increase research and the availability of drugs for the pediatric population. Differences in the legislative framework can cause different pediatric requirements for similar indications granted for similar drugs across jurisdictions. This cross-sectional study compares the pediatric requirements for therapeutic indications granted at the time of initial approval for novel drugs approved in the two regions from 2010 to 2018. We collected the European Medicines Agency (EMA) and the US Food and Drug Administration (FDA) decisions to grant a waiver and/or to agree on a pediatric development plan and deferrals hereof at marketing authorization (MA) from publicly available documents. An agreed pediatric development plan was required for 66% ( N = 188/285) and 63% ( N = 134/212) of the indications granted in the EU and the US at the time of approval, respectively. Almost all (EU; 98%, US; 89%) were deferred until after MA. Based on the broad scope of the EU Pediatric Regulation, an additional 36 PIPs originated from the indications granted at MA. In the subset of indications granted for drugs approved in both the EU and the US ( N = 232), significantly more indications resulted in an agreed pediatric development plan for one or more subsets of the pediatric population in the EU ( N = 185) as compared to the US ( N = 82). This was based on the exemption of orphan designated drugs in the US and the broader scope of the EU Pediatric Regulation. However, indications subject to the mandatory pediatric legislation in both regions ( N = 131) most often had similar regulatory requirements for the inclusion of the pediatric population from the EMA and the US FDA (83%, N = 109). In conclusion, when comparing mandatory pediatric requirements, more pediatric development plans were agreed upon in the EU than in the US, in line with the broader mandates of the EU Pediatric Regulation. However, authorities most often had similar regulatory requirements when an indication was subject to pediatric legislation in both regions

    Guidance for pediatric use in prescription information for novel medicinal products in the EU and the US

    Get PDF
    Pediatric legislations in the European Union (EU) and the United States (US) have increased medicines approved for use in the pediatric population. Despite many similarities between these frameworks, the EU Paediatric Regulation more often provides regulators with a mandate to require pediatric drug development for novel medicinal products compared to US regulators. If used, this could give rise to differences in the guidance for pediatric use provided for clinicians in the two regions. However, the level of discordance in the guidance for pediatric use between the two regions is unknown. This cross-sectional study compares guidance for pediatric use in the EU Summary of Product Characteristics (SmPC) and the US Prescription Information (USPI) on the level of indications granted for novel medicinal products approved after the pediatric legislations came in to force in both regions. For all indications granted as of March 2020 for novel medicinal products approved in both regions between 2010 and 2018, we compared the guidance for pediatric use in the EU SmPC and the USPI. The guidance for pediatric use differed for 18% (61/348) of the listed indications covering 21% (45/217) of the products, but without the guidance being contradictory. Where guidance differed, an equal share was observed for indications with a higher level of information for pediatric use in one region over the other (49% (30/61) in the US; 51% (31/61) in the EU). The discrepancies in pediatric information could be explained by differences in regulations for 21% (13/61) of the indications. Only a few conditions and diseases (EU n = 4; US n = 1) were observed to cover potential pediatric use outside the approved adult indication. Although the EU Paediatric Regulation more often provides regulators a mandate for requiring pediatric drug development as compared to the US PREA, this was not reflected in the prescription information approved by the two regulatory authorities
    corecore