Kommunale avløp Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2013. Gebyrer 2014

Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett, disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam.Prosjektet har fått tilskudd fra Miljødirektoratet

Kommunale avløp. Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2012. Gebyrer 2013

Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett, disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam. I 2012 var det 2 685 avløpsanlegg her i landet med kapasitet 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Disse anleggene behandlet avløpsvannet for 84 prosent av befolkningen. Andelen av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg (kjemisk og/eller biologisk rensing) var 62 prosent, mens 19 prosent hadde mekanisk eller annen type rensing og 3 prosent hadde urenset utslipp. De resterende innbyggerne var tilknyttet de om lag 330 000 små avløpsanleggene som er mindre enn 50 pe. Disse består normalt av en enkel slamavskiller, eventuelt i kombinasjon med en form for etterfiltrering. For 2012 er utslippene av fosfor og nitrogen fra kommunale avløpsanlegg ( 50 pe) beregnet til henholdsvis 824 og 13 700 tonn. Sammenlignet med 2002 tilsvarer dette en økning på 13 prosent for fosfor og 16 prosent for nitrogen. Tradisjonelt har det fra myndighetshold i Norge vært prioritert å begrense utslipp til ferskvann og til Nordsjøen fra Svenskegrensa til Lindesnes. Dette området er mer følsomt mot fosforutslipp og har derfor strengere rensekrav enn øvrige deler av landet (Vest-, Midt- og Nord-Norge). Dette viser seg også i statistikken, med bl.a. lavere fosforutslipp per tilknyttet innbygger for Nordsjøfylkene (0,05 kilogram) enn for resten av landet (0,41 kilogram). Renseeffekten for fosfor er også høyere for Nordsjøfylkene (92 prosent) sammenlignet med resten av landet (42 prosent). Det samme bildet gjelder for nitrogen, selv om forskjellen ikke er like tydelig. Når det gjelder nitrogen, er det spesielt fylkene Oslo og Akershus som skiller seg ut med lavt utslipp per innbygger (1,70 kilogram) og høy renseeffekt (66 prosent). Dette skyldes utbygging av nitrogenfjerningstrinn ved flere store renseanlegg i regionen. Totalt sett for både store ( 50 pe) og små avløpsanlegg (< 50 pe), inklusivt en estimert lekkasje på ledningsnettet, ligger utslippet fra norske avløpsanlegg i 2012 på cirka 1 300 tonn fosfor og 17 700 tonn nitrogen. Statistikken viser videre for 2012 et beregnet totalt utslipp fra kommunale avløpsanlegg ( 50 pe) på omtrent 38 100 tonn målt som biokjemisk oksygenforbruk (BOF5) eller 115 200 tonn målt som kjemisk oksygenforbruk (KOF). Dette tilsvarer et årlig utslipp på 9,0 og 27,2 kilogram per tilknyttet innbygger for henholdsvis BOF5 og KOF. For tungmetaller er det tilsvarende beregnet et utslipp på cirka 27 kilogram kvikksølv, 1 200 kilogram bly og 45 kilogram kadmium. Det som renses bort fra avløpsvannet i form av fast stoff, det såkalte avløpsslammet, består i hovedsak av organisk materiale. For 2012 er det beregnet at cirka 122 000 tonn slamtørrstoff ble fjernet fra avløpsvann og disponert til ulike formål. Andelen av dette slammet som ble brukt i jordbruket, på grøntareal eller levert til jordprodusenter er beregnet til 84 prosent. Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter selvkostprinsippet, og satsene varierer en del. I 2013 er det gjennomsnittlige tilknytningsgebyret for avløpstjenesten (aritmetisk gjennomsnitt) i kommunene på 13 680 kroner før moms, og kommunegjennomsnittet for årsgebyret i avløpssektoren lå på 3 433 kroner. De mest folkerike kommunene har generelt sett de laveste gebyrene. Det skyldes at det er flere personer å dele infrastruktur kostnadene på. I 2012 utgjorde kommunenes årskostnader til avløpssektoren 5,87 milliarder kroner. Kommunenes kostnader til dette formålet består av kapitalkostnader og driftskostnader

Kommunale avløp : Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2009,gebyrer 2010

Denne rapporten presenterer status innen kommunal avløpssektor og rensing av avløpsvann fra den norske befolkning. Statistikken omtaler bl.a. nivået på ressursinnsatsen, kommunale avløpsgebyrer, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytningsandel til kommunalt ledningsnett, disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam

Kommunale avløp : Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2008, gebyrer 2009

Denne rapporten presenterer de viktigste fakta om norsk avløpssektor og rensing av avløpsvann. Statistikken omtaler bl.a. nivået på ressursinnsatsen, kommunale avløpsgebyr, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet, tilknytningsgrad til kommunalt ledningsnett, disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam

Kommunale avløp : Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2010, gebyrer 2011

Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett, disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam. I 2010 var det 2 735 avløpsanlegg her i landet med kapasitet 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Disse anleggene behandlet avløpsvannet for 83 prosent av befolkningen. Andelen av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg (kjemisk og/eller biologisk rensing) var 58 prosent, mens 21 prosent hadde mekanisk eller annen type rensing og 4 prosent hadde urenset utslipp. De resterende innbyggerne var tilknyttet de om lag 340 000 små avløpsanleggene mindre enn 50 pe. Disse består normalt av en enkel slamavskiller, eventuelt i kombinasjon med en form for etterfiltrering

Kommunal avløpssektor : Gebyrer 2005 - utslipp, rensing og slamdisponering 2004

Denne rapporten presenterer status innen kommunal avløpssektor og rensing av avløpsvann fra den norske befolkning. Statistikken omtaler blant annet nivået på ressursinnsatsen, kommunale avløpsgebyrer samt utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og organiske miljøgifter. I tillegg kartlegger rapporten renseeffekt, antall avløpsanlegg, kapasiteten ved anleggene, tilknytningsandelen til kommunalt ledningsnett, dessuten disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam

Kommunale avløp : Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2011. Gebyrer 2012

Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett, disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam. I 2011 var det 2 704 avløpsanlegg her i landet med kapasitet 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Disse anleggene behandlet avløpsvannet for 83 prosent av befolkningen. Andelen av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg (kjemisk og/eller biologisk rensing) var 60 prosent, mens 19 prosent hadde mekanisk eller annen type rensing og 4 prosent hadde urenset utslipp. De resterende innbyggerne var tilknyttet de om lag 340 000 små avløpsanleggene som er mindre enn 50 pe. Disse består normalt av en enkel slamavskiller, eventuelt i kombinasjon med en form for etterfiltrering

Jordbruk og miljø : Resultatkontroll jordbruk 2006

Rapporten Jordbruk og miljø omhandlar tilstand og utvikling for gjennomføring av miljøtiltak i dei ulike resultatområda for jordbruket. Landbruks- og matdepartementet har satt opp miljømål for landbruksnæringa. I denne rapporten blir utvikling på sentrale område vurdert opp mot desse måla

Kommunale avløp : Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2006, gebyrer 2007

Denne rapporten sammenfatter de viktigste resultatene knyttet til rensing av avløpsvann fra kommunal sektor. Statistikkene viser nivået på ressursinnsatsen (2006) og de kommunale avløpsgebyrene (2007). I tillegg omtales de viktigste trekkene ved avløpsbehandlingen i 2006, blant annet utslipp av fosfor og nitrogen, renseeffekt, antall avløpsanlegg, kapasitet, tilknytningsgrad, disponering av avløpsslam og innhold av tungmetall i slammet. Vannkvaliteten i Nordsjøen påvirkes av vannkvaliteten i vassdrag og kystfarvann i de landene som omkranser havområdet. For Norges del blir fylkene som drenerer til Nordsjøen gjerne omtalt som "Nordsjøfylkene" (se definisjon i kapittel 2). Norge har inngått flere avtaler (Nordsjø-deklarasjonene - den siste i Bergen i 2002) med de øvrige landene som har vassdrag med utløp til Nordsjøen. Avtalene omfatter en hel rekke påvirkningsfaktorer for Nordsjøen, deriblant påvirkning fra befolkningen i form av utslipp fra avløpsanlegg. Landene forpliktet seg gjennom avtalene til innen 2005 å redusere totale utslipp til Nordsjøområdet av næringsstoffene fosfor og nitrogen med 50 prosent, sammenlignet med 1985. Sett samlet for alle samfunnssektorer, inklusive utslipp fra kommunal avløpssektor, klarte Norge reduksjonsmålet for fosfor, men ikke for nitrogen. Reduksjonen var på 64 prosent for fosfor og 42 prosent for nitrogen (Selvik m.fl. 2006, s. 29

Kommunal avløpssektor : Gebyrer 2006 - utslipp, rensing og slamdisponering 2005

Denne rapporten sammenfatter de viktigste resultatene knyttet til rensing av avløpsvann fra kommunal sektor. Statistikkene viser nivået på de kommunale avløpsgebyrene i 2006 samt de viktigste trekkene ved avløpsbehandlingen i 2005, blant annet utslipp av fosfor og nitrogen, renseeffekt, antall avløpsanlegg, kapasitet, tilknytningsgrad, disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam. Vannkvaliteten i Nordsjøen påvirkes av vannkvaliteten i vassdrag og kystfarvann i de landene som omkranser havområdet. For Norges del blir fylkene som drenerer til Nordsjøen gjerne omtalt som "Nordsjøfylkene" (se definisjon i kapittel 2). Norge har inngått flere avtaler (Nordsjø-deklarasjonene - den siste i Bergen i 2002) med de øvrige landene som har vassdrag med utløp til Nordsjøen. Avtalene omfatter en hel rekke påvirkningsfaktorer for Nordsjøen, deriblant påvirkning fra befolkningen i form av utslipp fra avløpsanlegg. Landene forpliktet seg gjennom avtalene til innen 2005 å redusere totale utslipp av næringsstoffene fosfor og nitrogen med 50 prosent, sammenlignet med 1985. Sett samlet for alle samfunnssektorer, inklusivt utslipp fra kommunalt avløpsvann, er Norges mål for lengst nådd for fosfor, mens det for nitrogen per 2004 fortsatt gjenstår en reduksjon på 10 prosent for å tilfredsstille kravene i Nordsjøavtalen. De fleste avløpsanlegg i Norge har sitt utslipp i kystfarvann eller vassdrag (resipienter). Den delen av næringsstoffene og annet utslipp som ikke fjernes ved renseanleggene transporteres via vassdragene og i siste instans ut i kystfarvann og havområder. Den stadige tilførselen av næringsstoffer til vassdrag og sjøvann kan medføre en overgjødsling (eutrofiering) av vannforekomstene, som igjen kan medføre uønsket høy algeproduksjon og forrykning av balansen i vannforekomstenes økosystemer