Anstrengelsesutløst astma hos barn og ungdom : En oversiktsartikkel

This review concerns the challenge of growing prevalence of exercise-induced asthma (EIA) in physically active children and adolescents. The article will encompass both mechanisms for developing exercise-induced asthma and bronchoconstriction in children and young athletes and how to manage these symptoms, as well as the epidemiology, diagnosis and treatment. EIA occurs in up to 70-80% percent of asthmatics and 8,6% of Norwegian 10-year-olds in the general population. The severity of the disease is thought to correspond to the exercise load and the level of ventilation during exercise, which in turn will cause increased heat and water loss through ventilation and add on to bronchial constriction. The daily increased ventilation rate in athletes is thought to lead in to increased epithelial damage of the airways and thus increased airway mucosal inflammation. Sports activity in areas with cold/dry air, chlorine compounds in swimming facilities or high particulate matter in ice-rinks, will all lead to higher incidence of bronchoconstriction and increase the asthmatic symptoms, because of the environmental exposure. Symptoms include coughing, wheezing, chest tightness and shortness of breath, during and in the end of an exercise or few minutes after. The diagnosis is confirmed with positive standardized exercise tests. Thus, asthma management and control is important for children and adolescents to be able to participate in daily physical activities, to increase cardiovascular fitness and to enjoy the benefits of an active lifestyle. This has been shown to improve quality of life and personal wellbeing. Both nonpharmacologic therapy and pharmacologic therapy in combination is essential to achieve the goal of getting all children with EIA to participate on the same level in physical activities as others, as well as taking environmental exposures to consideration. The asthmatic youth should follow the same guidelines for medical treatment as ordinary asthmatic patients

Intensiv lipidsenkende behandling som sekundærprofylakse etter kardiovaskulær hendelse i allmennpraksis

Sammendrag For pasienter som har gjennomgått en kardiovaskulær hendelse eller har fått påvist aterosklerotisk sykdom ved invasiv eller non-invasive prosedyrer er det indikasjon for sekundærprofylakse. Disse pasientene skal i følge nye retningslinjer (1) settes på intensiv lipidsenkende behandling, slik at LDL- nivået senkes. En stor metaanalyse har bekreftet at å senke LDL-kolesterol <1,8 mmol/L er forbundet med lavest risiko for å få tilbakevendende kardiovaskulær hendelser. (2) Det omtalte målivået er en sterk anbefaling (GRADE 1A). Vi vil ved å referere til studier, og ved å presentere en kartlegging av en utvalgt allmennpraksis i Norge, vise at det i varierende grad er rutinemessig oppfølging av kolesterolverdier hos disse pasientene som sikrer at de når målnivå for LDL ved statinbruk. Vi hevder at svært få av allmennlegene i Norge, av ulike grunner, kommer til behandlingsmålet her. Derfor vil vi presentere et forbedringsprosjekt for den utvalgte allmennpraksisen som har som mål å endre fastlegenes oppfølging og behandling av de overnevnte pasientene, slik at målet om LDL-verdi < 1.8 mmol/L i større grad nås. Etter å ha rådført oss med fastlegene , foreslår vi en tettere oppfølging og en mer intensiv statinbehandling av pasientene. Kvalitetsindikatoren vår måles ved å sammenligne LDL-verdi hos de aktuelle pasientene ved start av prosjektet med verdien etter 6 mnd og ett år. For å selge inn prosjektet til fastlegene presenterer vi overbevisende dokumentasjon på hvorfor praksisendring er nødvendig. Dette kommuniseres ved hjelp av foredrag, brosjyrer og sjekklister. Siden fastlegene har en flat struktur i sin organisering mener vi det blir helt avgjørende at en ekstern gruppe tar ansvar for at prosessen gjennomføres. Vår KLoK-gruppe er denne eksterne aktøren. Det blir også avgjørende for et vellykket resultat at dialogen med legene blir tett og kontinuerlig, slik at motstand mot gjennomføringen av prosjektet blir minst mulig. Gjentatte evalueringer av prosessen og eventuelle justeringer blir viktig her