Prestasjonsemosjoner og læringsklima i kroppsøving

Bakgrunn: Mange elever trives i dag i kroppsøvingsfaget, noe som kan tydet på at vi oppnår fagets mål om livslang bevegelsesglede. Dessverre er det fortsatt noen elever som gruer seg til kroppsøvingstimene og opplever skam når de mislykkes. Emosjonelle aspekter begynner å vise seg i utarbeidelsen av de nye læreplanene, der emosjonelle ferdigheter og emosjonell læring inkluderes i det utvidede kompetansebegrepet. En viktig del av arbeidet med å utvikle emosjonelle ferdigheter vil være å registrere og forstå spesifikke emosjoner elever faktisk opplever i undervisningen og hvordan de påvirkes av læringsklimaet. Dette vil undersøkes i denne avhandlingen. Formål: Målet med denne avhandlingen er å undersøke i hvilken grad oppfattet læringsklima kan forklare prestasjonsemosjonene glede, skam og angst hos 10. klassinger i kroppsøving. Mer spesifikt undersøkes det om mestringsklima og prestasjonsklima virker ulikt på hver av de tre emosjonene. Relasjonen mellom emosjoner og karakter, samt emosjoner og kjønn ble også utforsket. Metode: Designet var basert på et tverrsnittsdesign hvor data ble samlet inn ved bruk av en spørreundersøkelse, og registrert både på papir og digitalt. 212 10.klasseelever, fordelt på 6 skoler og 14 klasser, deltok på spørreundersøkelsen etter å ha blitt rekruttert gjennom et bekvemmelighetsutvalg. For å registrere elevenes klasserelaterte emosjoner ble måleinstrumentet Achievement Emotion Questionnaire – Kroppsøving Ungdom (AEQ – KU) brukt. Måleinstrumentet er oversatt fra engelsk og måler de tre prestasjonsemosjonene glede, skam og angst. Elevene ble bedt om å tenke på typiske opplevelser før, under og etter kroppsøvingsundervisningen. Et eksempel fra en påstand fra skalaen til glede er: «Jeg liker kroppsøving så godt at jeg kunne hatt det i timevis». Det oppfattede psykologiske læringsklimaet ble registrert ved bruk av en redusert versjon av spørreskjemaet Perceived Physical Education Class Climate Scale (PECCS). Spørreskjemaet måler det oppfattede læringsklimaet i form av et mestringsklima eller et prestasjonsklima. Et eksempel på en påstand om oppfattet prestasjonsklima er: «I min klasse i kroppsøving føler elevene seg mest fornøyde når de klarer å gjøre det bedre enn andre i klassen». Dataene ble analysert ved bruk av faktoranalyse, korrelasjonsanalyse og hierarkisk multippel regresjon. Resultat: Det ble funnet signifikant forskjell i opplevde emosjoner blant gutter og jenter. Jenter opplevde mindre glede og mer skam og angst sammenlignet med gutter. Regresjonsanalysene viste at karakter i faget var den variabelen som forklarte mest av variansen i alle de tre emosjonene. Høye karakterer forutså mer glede og mindre skam og angst. Mestringsklima forklarte en mindre, men fortsatt meningsfull del av variansen i glede. Mestringsklima var også svakt, negativt assosiert med skam og angst. Prestasjonsklima forklarte ikke noe av variansen i glede, men kunne positivt forutse skam og angst. Det er verdt å merke seg at av de to subskalaene som bygde opp skalaen til prestasjonsklima, var det «Worries about Mistakes» og ikke «Class Performance Orientation» som forklarte variansen. Konklusjon: Et oppfattet mestringsklima var knyttet til mer klasserelatert glede og mindre skam og angst. Et prestasjonsklima var knyttet til mer skam og angst der det spesielt var bekymringer for å gjøre feil som sto for assosiasjonen. Funnene understreker viktigheten av å fremme et mestringsklima for å redusere sosial sammenligning og bekymringer rundt det å gjøre feil for å bidra til utviklingen av mer glede og mindre skam og angst. Høye karakterer var assosiert med mer glede og mindre skam og angst. Elever med høye karakterer virker derfor å ha en mer positiv emosjonell balanse. Det er vanskelig å si hvilken vei denne assosiasjonen virker, men forskningslitteraturen peker mot at de virker gjensidig over tid. Det bør derfor være et mål i seg selv at elever får oppleve glede i forbindelse med kroppsøvingsundervisningen. Jenter opplevde henholdsvis mindre glede og mer skam og angst enn gutter. Tidligere forskning peker mot at kroppsøvingsundervisningen er bedre tilpasset guttenes preferanser, noe som kan øke deres subjektive kontroll som er mer positivt for utviklingen av glede framfor skam og angst. Tilpasset opplæring må tilse at begge kjønnene får tilfredsstilt sine preferanser i kroppsøving. Videre forskning bør arbeide mot å kartlegge flere prestasjonsemosjoner for å få en bedre forståelse av følelseslivet i kroppsøving. Det bør også vurderes å ta med mål rundt subjektiv kontroll og verdi, ettersom det kan bidra til å forklare kjønnsforskjellene i opplevde emosjoner