Forbedret formidling av kreftdiagnose

Bakgrunn/emne: Formidling av kreftdiagnose og andre budskap om dårlige nyheter oppleves som vanskelig av mange leger. Pasienter erfarer at måten det gjøres på ikke er optimal. Vår egen erfaring fra klinisk praksis tilsier at dette gjelder mange avdelinger og mange pasientgrupper. Kunnskapsgrunnlag: Svikter kommunikasjonen mellom lege og pasient når budskap om kreftdiagnose skal overbringes, fører dette til at pasientene opplever situasjonen som mer traumatisk. Pasienten har vanskelig for å få med seg informasjonen som blir gitt, og det kan føre til dårligere etterlevelse når det gjelder behandling og oppfølging. Legen opplever også sviktende kommunikasjon som vanskelig. Har legene retningslinjer å forholde seg til og trening i å kommunisere vanskelige budskap, opplever legene at jobben er enklere og de er mer tilfreds med egen innsats. ”The four habits approach to effective clinical communication” er et kommunikasjonsopplegg som er utviklet i USA, og tilpasset norske forhold gjennom modellen ”Fire gode vaner”. Modellen består av en retningslinje med fire gode vaner som legene kan følge, samt et opplegg med kurs og rollespill for trening på vanskelige situasjoner. Begrunnet tiltak og metode: Vi har planlagt å innføre modellen ”Fire gode vaner” for hvordan budskap om kreftdiagnose skal formidles til pasienten. Retningslinjen skal følges av legene når slike nyheter skal overbringes. Legene skal gjennomgå et kurs der det trenes på kommunikasjonsferdigheter og bruk av ”Fire gode vaner” i formidling av kreftdiagnose. Indikator er legenes mestringstillit i vanskelige kommunikasjonssituasjoner. Modellen er tidligere vist å fungere under norske forhold. Organisering: Vi benytter en trinnvis tilnærming til implementering av retningslinjen. De fire trinnene er å få med ledelsen, motivere de ansatte, kursing med rollespill og evaluering. Tiltaket videreføres med opplæring av nyansatte, både med informasjon om retningslinjen og kurs med jevne mellomrom. Resultater/vurdering: Modellen ”Fire gode vaner” er vist å bedre legers kommunikasjonsevner og gir økt mestringstillit hos leger som gjennomgår opplegget. På bakgrunn av den tilbakemeldingen vi fikk fra personer ved den aktuelle avdelingen, ser vi det som umulig å gjennomføre prosjektet der. Vi mener likevel dette er et godt tiltak for å bedre hvordan kreftdiagnose meddeles pasienter, og at prosjektet vil være gjennomførbart ved en annen avdeling

Implementering av kliniske retningslinjer

ABSTRACT Background: As medical students in a psychiatric department, we experienced a lack of using medical guidelines. Our understanding is that clinical guidelines may be helpful in some clinical settings, and wanted to investigate how to implement clinical guidelines. Aims: This paper investigates the reasons as to why there is a lack of focus on medical guidelines, why it is hard to implement medical guidelines, which implementing strategies are most efficient, who should be responsible for developing the medical guidelines, and most importantly, if medical guidelines actually do improve the prognosis. Method: In addition to a thorough literature review, the authors have conducted interviews with two chief physician executives at two very different divisions. Results: Based on existing theory and the interviews there is a lack of using medical guidelines in the health sector. The literature review theory state that active implementation strategies are most efficient. Furthermore, theory reveals that the group developing the guidelines should consists of people with different specialties and that the group leader should involve every participant in the group. Further, research argue that the use of medical guidelines improve the prognosis of patients Conclusion: Medical guidelines are not sufficiently utilized, and active implementation strategies should be preferred. The responsibility concerning implementing medical guidelines is held by the group developing the guidelines, the management team, and the clinicians themselves. The group should consist of participants of different expertise areas in order to ensure guidelines of high quality. Finally, the literature concludes that utilizing medical guidelines improve the prognosis