Den relative betydningen av henholdsvis sosial bakgrunn og egen utdanning for utvikling av kulturell kapital

Sammendrag av Masteroppgave Utangspunktet for denne oppgavens spørsmålsstilling er Bourdieus teori om betydningen av kulturell kapital for reproduksjonen av klassemessige forskjeller. Formålet med oppgaven er å undersøke om eller i hvilken grad de sammenhenger denne teorien spesifiserer lar seg reprodusere ved bruk av norske data, og følgelig i hvilken grad den har gyldighet i Norge. Det er hovedsakelig teoriens påstand om at en legitim form for kulturell kompetanse langt på vei forutsetter en spesifikk klassemessig bakgrunn jeg undersøker i denne oppgaven. Er det slik at kulturell kapital forutsetter en organisering av forståelsesskjema som er uløselig knyttet til klassemessig bakgrunn eller har bakgrunn mindre betydning for utvikling av en distingverende kulturell kompetanse enn det som antydes i denne teorien? Kan det for eksempel tenkes at utdanning kan være en like viktig kilde til kulturell kapital som sosial bakgrunn, uavhengig av sammenhengen mellom sosial bakgrunn og utdanning? For å undersøke dette spørsmålet foretar jeg en empirisk undersøkelse av sammenhengen mellom kulturell aktivitet og henholdsvis sosial bakgrunn og egen utdanning. I tillegg til den skisserte empiriske undersøkelsen diskuterer jeg i denne oppgaven i hviken grad noen forutsetninger som synes å være knyttet til en antagelse om klassemessig reproduksjon av kulturell kapital er konsistent med noen relevante empiriske undersøkelser. For å undesøke oppgavens problemstilling har jeg valgt å bruke stianalyse fordi denne analysemetoden gjør det mulig å anskuelighøre samspillet mellom de viktigste variablene som har betydning for de sammenhengene jeg ønsker å undersøke / måle. Resultatene av den empiriske undersøkelsen antyder sterkt at egen utdannelse kan være en selvstendig kilde til kulturell kapital fordi det er en betydelig sammenheng mellom egen utdannelse og kulturell kapital etter at vi har kontrollert for betydningen av den eksogene variabelen sosial bakgrunn. I følge resultatene har egen utdannelse like stor betydning for utvikling av kulturell kapital som sosial bakgrunn. Den betydelig direkte korrelasjon mellom egen utdanning og kulturell kapital støtter heller ikke en antagelse om at bare elever med høystatusbakgrunn får kulturell kapital gjennom skolen. I oppgavens konklusjon drøfter jeg betydningen av noen metodiske vanskeligheter i forhold til å trekke bastante konklusjoner om teoriens gyldighet samtidig som jeg antyder noen årsaker til at kulturell kapital kanskje ikke har lik stor betydninger i Norge som for eksempel i Frankrike