21 research outputs found
Administrative arbeidsoppgaver for det vitenskapelige personalet ved universiteter og høyskoler i lys av Kvalitetsreformen
Dette prosjektet er utført på oppdrag for Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening som har ønsket en kartlegging av administrative arbeidsoppgaver for det vitenskapelige personalet ved universitetene og høyskolene etter Kvalitetsreformen. Gjennom å analysere surveydata innsamlet i forbindelse med evalueringen av Kvalitetsreformen og i andre sammenhenger gir denne rapporten en oversikt over administrative arbeidsoppgaver for vitenskapelige personale. Administrative arbeidsoppgavene som vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler utfører er både nødvendige og tar tid fra primæroppgaver som forskning og undervisning
Bachelorgraden fra universitet – en selvstendig grad, eller delmål i et lengre utdanningsløp?
Kvalitetsreformen har ført til at en ny gradsstruktur er innført ved landets høyere utdanningsinstitusjoner. Det knytter seg stor interesse for hvordan de nye gradene fungerer i utdanningssystemet og i forhold til arbeidsmarkedet. NIFU STEP sin halvtårsundersøkelse av nyutdannede kandidater våren 2007, Kandidatundersøkelsen 2007, er den første undersøkelsen som kan si noe om nyutdannede bachelorkandidaters erfaringer i forhold til arbeidsmarkedet og videre utdanning. Denne rapporten tar for seg bachelorkandidater fra ”breddeuniversitetene” (universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø samt NTNU), og studerer deres aktiviteter et halvt år etter eksamen med hovedvekt på ulike sider ved kandidatenes deltakelse i videreutdanning: hvilke studiemål de har og hva slags utdanninger de tar
Spørsmål til Skole-Norge høsten 2014: Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere
I spørringen som ble gjennomført høsten 2014 inngår fire respondentgrupper som er spurt om i alt 10 ulike temaer. Denne rapporten er i første rekke en tabellrapport der det bare i liten grad har vært rom for mer inngående analyser av det foreliggende materialet. Rapporten inneholder til sammen 86 tabeller og 6 figurer. Det er ikke skrevet noe samlet sammendrag for denne rapporten, og leseren henvises til oppsummeringene ved slutten av hvert kapittel
”Likestilling er jo ikke lenger det helt store...” Likestillingsarbeid i skolen 2009 – 2010
Prosjektet er en kartlegging av status for likestilling i grunnopplæringen, og i dette ligger både den vekt som legges på likestilling, og det arbeidet som utføres i skolesektoren med henblikk på å øke likestillingen. Rapporten er basert på spørsmål om likestilling mellom kjønn som gikk inn i en av de elektroniske spørringer til grunnskoler, videregående skoler, fylker og kommuner som NIFU STEP utfører på oppdrag for Utdanningsdirektoratet to ganger i året. Rapporten presenterer svar på spørsmålene som omhandler likestilling i denne spørringen, samt kvalitative intervjuer ved fire skoler
Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? En undersøkelse om kravet til kvinnerepresentasjon i bedømmelseskomiteer ved universiteter og høgskoler
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag av Forskerforbundet. Hensikten med rapporten er å undersøke ulike spørsmål knyttet til kravet til at begge kjønn skal være representert i bedømmings- og ansettelseskomiteer i universiteter og høyskoler. Rapporten belyser også spørsmål knyttet til omfang, tidsbruk, arbeidsbelastning og erfaringer med slike verv blant mannlige og kvinnelige vitenskapelige ansatte. Fordi slike verv ofte krever kompetanse på toppstillingsnivå, kan det tenkes at arbeidet er en større belastning for kvinnelige vitenskapelige ansatte enn for mannlige, fordi kvinner i de fleste fagdisipliner er i mindretall i forhold til menn på de høyeste stillingsnivåene. Et av siktemålene med rapporten har vært å finne empiriske indikasjoner på om dette stemmer
Metodenotat: Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til fast vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013 – Revidert og utvidet utgave
Kunnskapsdepartementet finansierer et strategisk forskningsprosjekt (2012-2014) om kvalitet i høyere utdanning og samspill mellom UH-sektoren og samfunnet. NIFU - Nordisk Institutt for Studier av innovasjon, forskning og utdanning - leder prosjektet. En viktig del av datagrunnlaget er en elektronisk spørreundersøkelse til fast vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren, som nå er avsluttet.Her beskrives spørreundersøkelsens formål, utvalg og datainnsamlingsprosess, samt hvilke tiltak som har vært gjort for å få en høy svarprosent, betraktninger om undersøkelsens representativitet og påkobling av registerdata. Til slutt finnes noen viktige presiseringer
Rekruttering til vitenskapelige stillinger i det norske akademia : betydningen av barn og sosial bakgrunn for kvinner og menn
Oppgaven handler om rekruttering til vitenskapelige stillinger i det norske akademia. Hovedfokus er å forsøke å forklare en skjev kjønnsbalanse, særlig på høyere nivåer av stillinger, ved å se på betydningen av familieforhold. Analysene undersøker også om kvinner bruker lengre tid på å oppnå vitenskapelige stillinger i akademia enn menn. I tillegg vies det oppmerksomhet til betydningen av kjønn for kvinners og menns rekruttering innen fire grupper av fag; historisk-filosofiske fag, matematisk-naturvitenskapelige fag, samfunnsvitenskapelige fag og medisinske fag. Foreliggende forskning har fokusert både på etterspørselsfaktorer og tilbudssidefaktorer i et forsøk på å forstå den lave kvinneandelen i akademia. Forskning som har vektlagt faktorer på etterspørselssiden har blant annet sett på det de mener kan være diskriminering av kvinner i ansettelsesprosessen, og ekskludering av kvinner fra relevante forskningsmiljøer og andre sosiale nettverk. Forskning som har fokusert på tilbudssidefaktorer som forklaringer på kjønnsforskjellene i rekruttering til vitenskapelige stillinger har for eksempel trukket frem betydningen av publisering, og at kvinner produserer mindre enn sine mannlige kollegaer. Individorientert forskning på kjønnsforskjellene har også vektlagt betydningen av barnefødsler og omsorgsarbeid for kvinners preferanser og valg av utdanning og karriere. I tillegg har det vært undersøkt betydningen av sosial bakgrunn for kvinners og menns rekruttering til akademia. Fordi kvinner som gruppe ikke har rukket å etablere seg i den vitenskapelige verden i like stor grad som menn, mener noen at kvinner er mer avhengige av privilegert sosial bakgrunn for å hevde seg. Betydningen av mødrenes utdanningsnivå har vært viet spesiell oppmerksomhet, noe som har vært bygget på en forventning om at kvinner bruker sine mødre som rollemodeller når de skal velge utdanning og karriere.
Oppgaven presenterer teori og hypoteser som kan bidra til å forstå den skjeve kjønnsbalansen i norsk universitets- og høyskolesektor. Hypotesene er formulert ut ifra antakelser om at kvinner har større vanskeligheter enn menn med å oppnå vitenskapelige stillinger generelt, og professorstillinger. Å ha barn og å ha lav sosial bakgrunn vil virke særlig hemmende på kvinners karrierer. Som følge av slike faktorer møter kvinner ulike hindre, blant annet knyttet til sosiale nettverk, som gjøre at de bruker lengre tid enn sine mannlige kollegaer på å rykke oppover i stillingshierarkiet. Hypoteser er også formulert ut ifra forventinger om at kvinner har større problemer med å hevde seg innen akademia dersom de har utdanning innenfor mannsdominerte fag i forhold til grupper av fag med mer eller mindre lik kjønnsbalanse. Oppgaven er en del av prosjektet Educational Careers: Attainment, Qualification and Transition to Work ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Datamaterialet består av registerdata satt sammen for prosjektet av Statistisk sentralbyrå, og ineholder opplysninger om alle personer som har fullført hovedfagsutdanning i Norge mellom 1976 og 2003, som er født mellom 1955 og 1979. Ved bruk av binære logistiske regresjonsanalyser vil oppgaven blant annet undersøke hvordan barn og foreldrenes utdanningsnivå påvirker kvinners og menns sannsynligheter for å være ansatt i vitenskapelige stillinger i akademia generelt, og i professorstilling.
Resultatene av analysene går i retning av at det ikke er forskjeller mellom menns og kvinners rekruttering til vitenskapelige stillinger generelt, eller til professorstillinger, når man tar hensyn til familieforhold. Alder og tid siden fullført forskerutdanning har ikke ulik betydning for kvinner og menn. Det kan imidlertid se ut som om menn har større sannsynlighet for å rekrutteres inn i akademia, mens sannsynligheten for å være ansatt i vitenskapelig stilling i ser ut til å jevne seg ut mellom kvinner og menn etter hvert som man kommer høyere opp i stillingshierarkiet. Barn ser ikke ut til å ha betydning for verken kvinner eller menn i forhold til å oppnå vitenskapelige stillinger. Høy sosial bakgrunn ser derimot ut til å øke sannsynligheten for å være vitenskapelig ansatt for begge kjønn, og særlig det å ha minst én forelder mer forskerutdanning øker kvinners og menns muligheter for rekruttering. Oppgavens analyser undersøker også betydningen av foreldrenes utdanningsnivå hver for seg for å se om mors utdanningsnivå har spesielt stor betydning for kvinners rekruttering til vitenskapelige stillinger. Mødre med høyere utdanning ser ut til å øke sannsynligheten for å være vitenskapelig ansatt for både kvinnene og mennene, mens fars utdanningsnivå viser seg å være uten betydning for begge kjønn. Unntaksvis ble menn med hovedfagsutdanning sin sannsynlighet for å være ansatt i vitenskapelig stilling styrket dersom far har forskerutdanning. Den samme effekten av forskerutdanning var ikke tilstede for kvinnene. Rekruttering til høyere nivåer av stillinger viser imidlertid ingen tegn på at kvinner og menn bruker den av foreldrene som har samme kjønn som en selv som rollemodell når det gjelder valg av utdanning og karriere. Det ser derimot ut til at både kvinner og menn motiveres av den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå
Psykisk helse i skolen: Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant lærere, skoleledere og skoleeiere
I spørringen som ble gjennomført høsten 2013 inngår fire respondentgrupper som blant annet er spurt om psykisk helse i skolen. De andre temaene som inngår i spørringene er beskrevet i en egen rapport kalt «Spørsmål til Skole-Norge 2013». Denne rapporten presenterer kun resultater fra spørsmålene som omhandler psykisk helse i skolen. Første del av denne rapporten er i første rekke en tabellrapport, som gir en oversikt over responsene på de ulike spørsmålene. Andre halvdel av rapporten inneholder mer inngående analyser, blant annet av ulike sammenhenger
Metodenotat. Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til faste vitenskapelig ansatte i UH-sektoren våren 2013
Kunnskapsdepartementet finansierer et strategisk forskningsprosjekt (2012-2014) om kvalitet i høyere utdanning og samspill mellom UH-sektoren og samfunnet. En viktig del av datagrunnlaget er en elektronisk spørreundersøkelse til fast vitenskapelige ansatte i universitet- og høyskolesektoren, som nå er avsluttet. Her beskrives spørreundersøkelsens formål, utvalg og datainnsamlingsprosess, samt hvilke tiltak som har vært gjort for å få en høy svarprosent, betraktninger om undersøkelsens representativitet og påkobling av registerdata. Til slutt finnes noen viktige presiseringer
På vei mot integrasjon? Universiteters og høgskolers arbeid med internasjonalisering
Denne studien undersøker sammenhengen mellom institusjonelle strategier og strategier for internasjonalisering på nivåene lenger nede i lærestedenes organisasjon. Studien viser at det er variasjoner mellom planer og strategier på ulike nivå selv innenfor en gruppe av læresteder som oppviser integrerte planer på toppnivået. Hovedforklaringen på variasjonen er at fagene har ulike tradisjoner for både hvor forskningstunge de er og hvor internasjonalt orientert de er