1 research outputs found
Hvilken betydning har hÄp og sosial kognisjon for bedring ved schizofreni? : MÄlt de fÞrste 18 mÄneder av forlÞpet
Get PDFBakgrunn: Personlige beretninger fra restituerte eller remitterte personer som har fĂ„tt diagnosen schizofreni, fremhever hĂ„p og sosiale relasjoner som viktige bidrag i sin bedringsprosess. HĂ„p beskrives her som en utlĂžsende og opprettholdende motivasjonsfaktor. Mange pasienter mener at sosial stĂžtte er avgjĂžrende for bedring, blant annet ved Ă„ opprettholde hĂ„p. Sosial fungering og utfall er videre blitt knyttet til sosial kognisjon. Det synes derfor nĂŠrliggende Ă„ tenke seg at sosial kognisjon kan bidra til Ăžkt sosial stĂžtte, og dermed opprettholdelse av hĂ„p. Imidlertid er det lite empirisk forskning pĂ„ hvordan hĂ„p relaterer seg til remisjon og restitusjon. Sosial kognisjon er ogsĂ„ et relativt nytt forskningsomrĂ„de, og det etterlyses mer kunnskap om hvordan sosial kognisjon relaterer seg til schizofreni. Vi har derfor undersĂžkt hvorvidt hĂ„p og/eller sosial kognisjon bidrar til ulikheter i forlĂžp ved schizofreni. Metode: Voksne over 18 Ă„r med fĂžrstegangspsykose (n = 17) ble vurdert med mĂ„l pĂ„ hĂ„p og sosial kognisjon. Symptomendring vurderes ut i fra skĂ„rer pĂ„ The Structured Clinical Interview for The Positive and Negative Syndrome Scale (SCI-PANSS). Data er samlet inn ved 0, 6 og 18 mĂ„neder. Resultater: Signifikante sammenhenger ble funnet mellom hĂ„p og symptomendring, der hĂ„p Ăžker i etterkant av symptomlette (r = -.637). Den fĂžrste tiden har positive symptomer stĂžrst signifikant unikt bidrag til hĂ„p ( = -.609), deretter har negative symptomer stĂžrst unikt bidrag til hĂ„p (ÎČ = - .503). Endring i sosial kognisjon korrelerer med endring i positive symptomer (r = -.488). HĂ„p og sosial kognisjon korrelerer signifikant kun ved baseline (r = .668). Konklusjon: Vi fant ikke stĂžtte for at grad av hĂ„p og sosial kognisjon bidrar til ulikheter i individuelle forlĂžp. HĂ„p synes Ă„ komme som en fĂžlge av symptomlette. Sosial kognisjon endrer seg i samsvar med positive symptomer, der hĂžyt symptomtrykk gir nedgang i sosial kognitive evner
