Balancing Market Integration in Northern Europe - A 2030 Case Study

The future European power system is expected to incorporate a large share of renewable energy sources (RES). The intermittent nature of these sources will require a higher degree of flexible generation, thus increasing the need for reserve capacity providing balancing energy. In light of this the balancing market is predicted to play an increasingly important role in the future. European balancing markets are largely national markets, but because of the potential increase in system reliability and decrease in balancing costs associated with cross-border balancing, a fully integrated European balancing market is a target goal set out by the European Commission. This thesis applies a flow-based Frequency Restoration Reserve (FRR) procurement model to a Northern European power system consisting of the Nordic countries, Germany, the Netherlands and Great Britain in a future 2030 scenario with a high share of renewables. The model clears a common day-ahead market, with FRR requirements as constraints. Transmission capacity is implicitly allocated with the same resolution as the clearing of the day-ahead market. A comparison between a non-integrated and fully integrated FRR procurement market focusing on the total system costs is conducted. The results show that integration of FRR procurement markets leads to a decrease in total system costs of 4.8$\%$, compared to the non-integrated case. This cost reduction is due to two factors. First, integration leads to the procurement of cheaper FRR resources. The availability of the cheap hydro power resources of the Nordic countries is the main reason for the reduction in procurement costs. Second, the increased flexibility in generation capacity due to integration also leads to less load shedding and unprovided FRR in the system, reducing costs substantially. The insufficiency of FRR capacity observed in Great Britain in the non-integrated case, and the significant exchange of FRR from the Nordic region to Great Britain in the integrated case indicates that Nordic hydro power can play an important role in providing the British system with reserves in the future

Kjønn i samfunnskunnskap

Denne masteroppgaven har som hensikt å rette søkelyset mot hvordan lærebøker på ungdomsskolen fremstiller kjønn i samfunnskunnskap. Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse har syv ulike lærebøker blitt analysert med utgangspunkt i problemstillingen Hvordan fremstilles kjønn i lærebøker i samfunnskunnskap? Læreverkene som ble analysert var Matriks, Underveis 8-10 og Nye Makt og Menneske. Gjennom analysen ønsket jeg å få en innsikt i hvordan lærebøkene fremstilte en forståelse av kjønn, men også i hvilke sammenhenger kjønn ble snakket om og i hvilken grad det ble belyst. Funnene viser at læreverkene har i hovedsak en biologisk forståelse av kjønn, hvor mennesker faller inn i kategoriene mann eller kvinne. Videre viste funnene at det var en skjevhet i kjønnsrepresentasjonen mellom menn og kvinner, hvor menn blir vist til flere ganger enn kvinner. Basert på de tre læreverkene kom det også til syne at kvinner som kollektiv enhet blir synliggjort gjennom temaer som kultur, religion og seksualitet mens menn som kollektiv enhet blir presentert i temaene kriminalitet og seksuelle overgrep. Avslutningsvis blir det diskutert om kvinnen blir fremstilt som den Andre, da med fokus på den undertrykte innvandrerkvinnen. Gjennomgående i masteroppgaven har det blitt vist at kjønn kommer til uttrykk på ulike måter, men at tematikken kjønn ikke blir direkte belys

Fra Kristiania-forslag til partisplittelse : Ungdomsforbundets rolle i splittelsesprosessen i Arbeiderpartiet fra mars til november

Denne fremstillingen handler om Ungdomsforbundets rolle i splittelsen av Det norske Arbeiderparti i november 1923 da en fraksjon av partiet gikk ut og dannet Norges Kommunistiske Parti. Fremstillingen dreier seg om perioden fra og med Ungdomsforbundets landsmøte i begynnelsen av mars i 1923, og frem til splittelsen på det ekstraordinære partilandsmøtet i november 1923. Ungdomsforbundets rolle i splittelsesprosessen gjennomgikk tre faser. Den første fasen strekker seg fra Ungdomsforbundets landsmøte i begynnelsen av mars, og frem til midten av april. Den andre fasen strekker seg fra å med omorganiseringsdebatten i april, og frem til partiets landsstyremøte i slutten av september. Den siste fasen dreier seg om Ungdomsforbundets rolle i mandatkampen, etter partiets landsstyremøte i slutten av september, og frem til det ekstraordinære landsmøtet i november der partiet ble splittet. Den første fasen startet med at de ubetingede Komintern- tilhengerne eller Scheflo- fløyens tilhengere, seiret i kampen om Ungdomsforbundet på landsmøtet i mars 1923. Her gjorde Ungdomsforbundet det klart at de primært stilte seg på Kominterns linje, og uttrykte at deres lojalitet til partiet var avhengig av partiets lojalitet til Komintern. Fasen var ellers preget av kampen om hele ungdomsorganisasjonen. Den andre fasen ble preget av at Ungdomsforbundet forsøkte å reise strid innad i partiet. Den ble innledet med en omorganiseringsdebatt i april. Her angrep Ungdomsforbundet partiflertallet for det standpunkt de hadde tatt i forbindelse omorganiseringen av partiet. Dessuten ble ungdomsorganisasjonen en tydeligere fraksjon i DNA, i opposisjon til partiledelsen. De lyktes ikke i første omgang. Etter EKKI- møtet skulle striden blusse opp på nytt. Klassekampen Ungdomsforbundets hovedorgan, med Arvid G. Hansen i spissen, gikk til angrep på partiflertallet og deres politikk overfor Komintern. Nå lyktes Ungdomsforbundet med å reise ny strid i partiet. Kampen mot partiflertallet ble deretter ytterligere trappet opp. Man startet et fraksjonsbyggingsprosjekt, som tilsynelatende var i samarbeid med partiet. Ungdomsforbundets ledelse var på dette tidspunktet i en skarp konflikt med partiflertallet. Derfor er det grunn til å tro at det nye prosjektet til Ungdomsforbundet heller var et prosjekt i konkurranse med partiflertallet. Målet med denne fraksjonsbyggingen var i utgangspunktet ikke å legge grunnlaget for et selvstendig parti. Tanken var at Ungdomsforbundet på sikt, kanskje frem mot neste landsmøte som var planlagt avholdt først i 1925, skulle erobre partiet innenfra. Den tredje og siste fasen ble innledet med partiets landsstyremøte i slutten av september. Denne perioden var preget av at Ungdomsforbundet førte en åpen kamp mot partiflertallet og partiets ledelse. Striden som hadde blusset opp etter EKKI- møtet, hadde nå nådd et nivå som partiledelsen ikke lenger kunne la fortsette. Det var fare for at partiet ville havne i en alvorlig krise. Derfor besluttet landsstyreflertallet at stridsspørsmålene som hadde preget debatten i det norske partiet siden juni, skulle avgjøres på et ekstraordinært landsmøte i november. Umiddelbart etter landsstyremøtet startet en mandatkamp om representantene til landsmøtet i november. Ungdomsforbundet kastet seg inn i kampen på Scheflo- fløyens side. De uttrykte at de ville bevare enheten i partiet. Sannsynligvis mente de at Scheflo- fløyen ville vinne kampen om mandatene og dermed flertallet på det ekstraordinære landsmøtet. Men i midten av oktober 1923 ble det klart for Ungdomsforbundet og Scheflo- tilhengerne at det forholdt seg annerledes. Tranmæl- fløyen ville med stor sikkerhet seire på det ekstraordinære landsmøtet. 20. oktober fremskyndet Ungdomsforbundet fraksjonsbyggingsprosjektet de hadde startet på. Den 22. oktober reiste Arvid G. Hansen, redaktøren av Ungdomsforbundets hovedorgan, på vegne av mindretallsfraksjonen i partiet til Moskva for å forhandle med Komintern om taktikken de skulle følge på det ekstraordinære landsmøtet i begynnelsen av november. Sammenfallet av den landsomfattende rekrutteringskampanjen og Arvid G. Hansen reise til Moskva, var ikke tilfeldig. Med rekrutteringskampanjen og Arvid G. Hansens reise til Moskva hadde fraksjonsbyggingskampanjen Ungdomsforbundets lederskap hadde startet, endret karakter. Nå var det blitt et partibyggingsprosjekt. Arvid G. Hansen og Ungdomsforbundet gikk for splittlese og den fikk de. Derfor var Ungdomsforbundets ledende aktører avgjørende for at DNA ble splittet i 1923

"...det er hele tiden gleden som er målet" : En kvalitativ studie av spesialpedgogers opplevelser knyttet til jenter med Rett syndrom i grunnskolen.

Undersøkelsen har hatt som formål å fremstille spesialpedagogers opplevelser i arbeidet med jenter med Rett syndrom i grunnskolen. Problemstilling: Vår kvalitative studie med syv spesialpedagoger som informanter ønsket å besvare følgende problemstilling: Hvordan opplever spesialpedagoger å arbeide for jenter med Rett syndrom i grunnskolen? Teori: Teoretisk bakteppe er valgt ut for å få en forståelse av hva Rett syndrom er, samt skoletilbud og pedagogiske utfordringer knyttet til arbeidet med jenter med Rett syndrom. Sosialkonstruktivismen og Vygotsky er vårt teoretiske ståsted i studiet. Teori som kan bidra til å forklare spesialpedagogenes utsagn er også belyst. Tidligere forskning som har relevans for vår oppgave er også med. Det som i hovedsak kjennetegner syndromet, er en regresjon i utvikling som resulterer i omfattende lærevansker og motoriske vansker, samt at syndromet opptrer hos jenter (Lewis og Wilson 1998). Det er vanlig å dele syndromet inn i fire stadier som beskriver syndromets utvikling (Lindberg 2004). Metode: Datamaterialet er innhentet ved syv intervjuer av spesialpedagoger som arbeider med Rett syndrom i grunnskolen. Her har målet vært å få tak i deres opplevelser knyttet til arbeidet med denne elevgruppen. Vi har brukt lydbånd i intervjusituasjonene for å hindre at viktige opplysninger skulle gå tapt. Samme dag som intervjuene ble foretatt, transkriberte vi dem. En kvalitativ studie med en fenemenologisk tilnærming har vært vår metode. Som inspirasjon til analysen har vi anvendt elementer av Grounded Theory. Drøftingen er utført på bakgrunn av teori og informantenes utsagn. Resultater: Det mest utpregede i vår empiri har vi delt i tre kategorier: Fokus i skolehverdagen, opplevelser knyttet til diagnose og faktorer for trivsel og utfordringer. Disse var de mest fremtredende kategoriene i vår undersøkelse og belyser hvilke opplevelser som knytter seg til arbeidet i skolen for jenter med Rett syndrom. I kategorien fokus i skolehverdagen har det vist seg at et hovedmål er at deres elever skal ha en glad dag. For å bidra til en god skolehverdag for jentene vil det å dekke grunnleggende behov, fokusere på kommunikasjon, sosialt fellesskap og vedlikehold av ferdigheter være viktig for våre informanter. I kategorien opplevelser knyttet til diagnose fremgår det at pedagogene hovedsakelig er bevisst diagnosens forløp men ikke ønsker å fokusere på implikasjonene diagnosen fører med seg. Samtidig setter de pris på kunnskap om syndromet i skolehverdagen. Faktorer for trivsel og utfordringer inneholder våre informanters konkrete beskrivelser av hva de opplever som betydningsfullt i arbeidet, og faktorer som gjør skoledagen utfordrende. Spesialpedagogene forteller at de selv opplever glede i arbeidet, samtidig som deres mål er at jentene skal ha en glad dag. Deres engasjement for arbeidet er tydelig gjennom postitive omtalelser av elevene og arbeidet, og utstråling i intervjusituasjonen. Alle informantene vektlegger kommunikasjon, og pedagogene får en sentral rolle i elevenes skolehverdag som ”den støttende andre”. Blikk og smil er uttrykk som spesialpedagogene opplever som kommunikative budskap. Målet i informantenes arbeid vil ikke nødvendigvis være at elevene skal utføre en handling alene, men bidra til økt deltakelse sammen med en mer kompetent andre. Et interessant funn var at de utfordringene teorien presenterte som utfordrende i tilknytning til jenter med Rett syndroms skolehverdag, ikke var sammenfallende med det våre informanter opplevde som utfordrende. En av årsakene kan være kunnskapen spesialpedagogene vi har intervjuet, har om syndromet og det kan forstås som at informantene tar det som en selvfølge å skulle tilrettelegge ut i fra de utfordringer syndromet fører med seg. Utfordringer våre informanter opplever, knytter seg hovedsakelig til faktorer utenfor elevene med Rett syndrom; til mangel på kunnskap for hvordan lage skole for jentene og opplevelsen av lite forståelse fra ledelse og andre kollegaer

Implementering av effektiviseringstiltak i ambulansetjenesten

Forventningene og omgivelsene til prehospitale tjenester er i endring og dette utfordrer den tradisjonelle modellen for levering av ambulansetjenester. Ambulansetjenesten opplever jevn vekst i aktivitet, og med forventning om strammere budsjetter i årene som kommer vil det være viktig å utnytte ressursene best mulig uten at det går på bekostning av kvaliteten på tilbudet. Ambulansetjenesten har vist seg å være et relativt nytt forskningsfelt og det eksisterer usikkerhet rundt hvordan å hensiktsmessig implementere endringstiltak. For å bidra til forskning og redusere usikkerheten har vi studert implementering av effektiviseringstiltak ved prehospital klinikk ved Sykehuset i Vestfold som et representativt case på den norske ambulansetjeneste. Vi har undersøkt implementeringen av en godt dokumentert endring i retrospekt for å kartlegge utfordringer som oppstod underveis og i etterkant av endringsprosessen, samt hvordan dette legger føringer for fremtidig endringsarbeid. I lys av arbeidet til Pettigrew (1985; 1987) og Pettigrew, Woodman og Cameron (2001) har vi sett på hvordan konteksten, innholdet og prosessen, samt relasjonen mellom disse aspektene er sentrale for utfallet av endringer med formål om å effektivisere ambulansetjenesten. Gjennom vårt forskningsarbeid har det blitt avdekket fem utfordringer som prehospitale ledere trolig vil møte ved implementering av tiltak for å effektivisere tidsbruk på ambulanseoppdrag. De fem utfordringene er: variasjon på tvers av ambulanseoppdrag, å få til tilstrekkelig kommunikasjon til ambulansearbeidere, utilstrekkelig samforståelse for endringsbehov, å få til høy nok grad av involvering av ambulansearbeidere, samt lav grad av tillit til ledelsen blant ambulansearbeidere. Vi konkluderer med at utfordringene kan generaliseres til andre norske ambulansetjenester og delvis utover landegrensene, men at det kreves mer forskning nasjonalt og internasjonalt for å generalisere ytterligere med sikkerhet. I praksis anbefaler vi prehospitale ledere å være forberedt på at utfordringene kan oppstå ved implementering av effektiviseringstiltak og vi råder dem til å tilrettelegge for disse utfordringene i endringsarbeidet

Design seastates for extreme response of jack-up structures

The extreme response of a jackup structure is studied. We Introduction For complex nonlinear ocean structures, time-domain simulation remains one of the few general techniques to estimate response statistics under random wave loads. The major drawback of simulation lies in its computational expense. We consider here how this may be reduced. The specific response, Y, considered here is the maximum deck sway of a jackup structure over a severe 1-h seastate. The wave elevation input, ~(t), is assumed to be a stationary, meanzero Gaussian process. A JONSWAP wave spectrum is adopted, with parameter values intended to reflect roughly 100-yr conditions: significant wave height Hs = 15 m, peak spectral period Tp = 16 s, and peak factor T = 3.3, leading to mean zerocrossing period Tz = 12.4 s. In time-domain simulation, it is common to discretize ~(t), e.g., into equally spaced observations O(tl) ... ~7(t,). The response Y may then be viewed as simply a function of a (large) number of random variable