Påvirkes laksesmolt av aluminium i brakkvann? Storelva i Holt, Aust-Agder, 2010

Tidligere forsøk har påvist svekket vandringsvillighet når smolten utsettes for akkumulerbart aluminium i brakkvann. Denne belastningen vil være tetthetsuavhengig, men vil være knyttet til tilførsel av aluminium samt hvor i fjordsystemet aluminium foreligger på en form som er akkumulerbart. Belastningen synes å øke når saltnivået i fjorden passerer ca 1 promille, for så å avta når saltnivået overstiger 10 promille. Smolt eksponert i brakkvann i 2010 akkumulerte aluminium på gjellene i større omfang enn påvist tidligere år (2003-2009). Det er derfor rimelig å anta at antall smolt som nådde fram til kyststrømmen var lavt i 2010. Inntil det igangsettes tiltak mot Al i brakkvann vil ikke gytebestandsmålet for Storelva i Holt kunne oppnås

Aluminium, et miljøproblem for laks i Sandnesfjorden, Aust-Agder?

Fangst av laks i Storelva, Aust-Agder har ikke økt som forventet etter kalking. Dette kan skyldes en rekke faktorer, deriblant vannkvalitet. I prosjektet er vannkvalitet og dens effekt på smoltkvalitet undersøkt i Storelva samt i Sandnesfjorden. Hypotesene er at smolt belastes av aluminium som følge av utilstrekkelig kalking av Storelva, og/eller at postsmolt skades som følge av at aluminium remobiliseres på en for fisken giftig form i brakkvannet i Sandnesfjorden. Det ble påvist bioakkumulerbart aluminium i både ferskvann og i brakkvann. Nivåene i ferskvann var urovekkende høye, men ikke tilstrekkelig høye til å forklare de lave fangstene av laks. Det kan ikke utelukkes at de høye konsentrasjonene av aluminium i brakkvannet bidrar til å svekke overlevelsen til postsmolt. Andre lokale og regionale faktorer, deriblant marint klima, gjedde og sel vurderes som mindre sannsynlige trusler

Kalking av Esko. Vannkjemisk og biologisk kontroll våren 1997

Det er foretatt vannkjemiske undersøkelser og biologiske undersøkelser av vill lakse- og sjøauresmolt i Esko før og etter kalkingen våren 1997. I tillegg er det foretatt felteksponering av oppdrettet smolt og innfangete individer av døgnfluenymfen Baetis rhodani etter kalking. Vannkvaliteten i Esko ble kraftig sjøspaltet vinteren 1997, og smolt av laks og sjøaure i øvre del av anadrom strekning var sterkt påvirket av surt, aluminiumrikt vann. Kalkingen førte til en markert bedring av disse forholdene. Overvåking av vannkvaliteten under vårflom viste at kalkdoseringen ved Langehølen ikke var tilstrekkelig til å oppfylle kalkingsmålet (pH> 6.5) på anadrom strekning. Felteksponering av lakse- og sjøauresmolt etter kalking viste bl. a. kraftig Al-utfelling på gjeller hos laksesmolt eksponert for vann fra Myster kraftverk. Doseringen av kalk ved Langehølen bør gjennomgås for å finne årsaken til underdoseringen. Eventuelt bør man vurdere installasjon av kalkdoserer oppstrøms Nesevatn, slik at kalkingsplanen anbefaler, for å sikre vannkvalitet på nedre del av anadrom strekning. Feltforsøket viste at laksesmolt akkumulerer større mengder aluminium på gjellene enn sjøauresmolt i samme vannkvalitet. B rhodani akkumulerte store mengder aluminium og jern

Silikatlut som alternativt avgiftingsmiddel til kalk. Konsekvenser av overdosering med silikat

Dosering av silikatlut er foreslått som et alternativ til dosering av kalksteinsmel i forbindelse med avgifting av forsuringspåvirka vassdrag. Før silikatlut anvendes til storskala behandling av sure vassdrag, f.eks. Tangedalselva, ønsker DN en konsekvensvurdering mhp laksefisk i tilfelle overdosering. Eksponeringsforsøk (5 d) med laksesmolt viste at konsentrasjoner inntil 80 mg/L SiO2 (>40 ganger nominell dose) ikke forårsaket omfattende biologiske responser. Ved økende SiO2 konsentrasjoner økte dødeligheten, sannsynligvis som følge av høy pH (pH større enn 9). Konsekvensvurderinger basert på en 10 m³ tank med 14 tonn flytende silikatlut (3 uker forbruk med anbefalt konsentrasjon i vassdraget på 2 mg/L SiO2) og en vannføring på 750 L/sekund tilsier at: 1) Akutt utslipp av hele tankvolumet over få minutter vil kunne medføre akutt fiskedød nedstrøms dosereren p.g.a. høy pH. 2) Store lekkasjer hvor tanker tømmes over 2-3 timer og som gir konsentrasjoner opp til 300 mg SiO2 vil sannsynligvis ikke medføre dødelighet på grunn av for kort eksponeringstid. 3) Små lekkasjer eller feil dosering, hvor tanken tømmes over 10 timer eller mer, og som gir konsentrasjoner opptil 80 mg SiO2, vil kun påføre fisken subletale skader. 4) Fysiologiske skader vil med stor sannsynlighet kunne restitueres dersom god vannkvalitet reetableres. 5) Ved tømming av tanken vil forsuringssituasjonen gjenoppstå og dødelighet kan inntre som følge av at fisken blir eksponert for surt vann. For å redusere risiko for akutt tankutslipp bør tanken sikres. For å hindre underdosering må stedspesifikke anbefalte konsentrasjonsnivåer av SiO2 utarbeides og varslingssystemer monteres

Faktorer som påvirker aluminiumskjemien og dermed vannkvalitetsmålet for laks i Tovdal- og Mandalsvassdraget

Årsliste 2000Kalking av lakseelver skjer etter økologiske og økonomiske prinsipper. Det skal kalkes tilstrekkelig for å oppnå biologiske mål, men heller ikke mer for å gjøre tiltakene så optimale som mulig. Ved reetablering av laks etter kalking er det viktig å finne fram til riktige vannkvalitetsmål. I denne rapporten er det undersøkt hvordan generell vannkvalitet, hydrologi og temperatur påvirker aluminiumskjemien i Tovdals- og Mandalsvassdraget og dermed vannkvalitetsmålet. Vannprøver er tatt på faste steder i vassdragene og under ulike forhold. De er analysert ved tre laboratorier og i tillegg er det gjennomført in situ fraksjonering av Al etter molekylvekt og ladning. Resultatene viser at det er grunnlag for å differensiere vannkvalitetsmålet over året og mellom vassdrag. Høy temperatur (sommer) og høy konsentrasjon av løst organisk stoff (høst) er assosiert med lave konsentrasjoner av giftig Al. Det er viktigere å oppnå tilstrekkelig høy pH på lakseførende strekning enn det er å kalke høyt oppe i vassdraget. Vannføring hadde svært lav forklaringsgrad for variasjoner i Al-kjemi, men dette skyldes en ikke-lineær sammenheng. Laboratoriemålinger reflekterer ikke nødvendigvis Al-kjemien i vassdraget fordi vannkjemien endres etter prøvetaking.Direktoratet for naturforvaltning (DN

Fisk og bunndyr, effekter av sjøsaltepisoder venteren 2004/2005

Sør-Norge ble rammet av en rekke sjøsaltepisoder i januar 2005. En sjøsaltepisode karakteriseres ved at det kommer mye salt inn over land. Denne salttilførslen kan forårsake forsuringsepisoder. Det ble utført en karakterisering av vannkjemi, fisk og evertebrater i 15 vassdrag i januar og april 2005 for å beskrive den økologiske effekten av slike episoder. Fiskedød (i ferskvann) vurderes som mulig til sannsynlig i 8 vassdrag. Det ansees som sannsynlig til mulig at sjøoverlevelse til smolt ble redusert i 11 vassdrag. Graden av belastning varierer mellom og innen vassdrag. I 4 vassdrag ansees effektene på vannkjemi så marginale at det ikke forventes bestandseffekter som følge av vannkjemi. Basert på sammenhenger mellom gjelle-Al og vannkjemi foreslås det grenseverdier for pH, aluminium og ANC. Bunndyrene ble lite påvirket av sjøsaltene. I noen av elvene ble det mobilisert mindre Al enn forventet ved en gitt pH. Disse elvene synes derfor å ha et lavere potensial for biologiske skader i forbindelse med episodisk forsuring. Dette har stor relevans ved fastsettelse av vannkvalitetsgrenser, avgiftingsstrategier og kost-nytte vurderinger av kalking i laksevassdrag

Fisk og vannkjemisk status i Suldalslågen, våren 1996 (Forsuring og kalkings-undersøkelser i Suldalslågen)

FOKUS-prosjektetDet ble tatt fysiologiske og histologiske prøver av stedegen og anleggsprodusert laksesmolt i Suldalslågen våren 1996. Fiskens fysiologiske og histologiske tilstand er samholdt med målt vannkjemi. Mens det var tydelige indikasjoner på tilstandsendringer hos anleggsfisk eksponert i en uke i vassdraget, var forskjellene i målt vannkvalitet moderate og kunne ikke direkte forklare den observerte variasjonen hos fisken. Stedegen (viltfanget) og anleggsprodusert fisk hadde ulik fysiologisk og histologisk status, noe som kan skyldes at den stedegne fisken var tilpasset vannkvaliteten i vassdraget ved mobilisering av ulike kompensatoriske mekanismer. Det ble imidlertid påvist tilstandsforandringer både mht fysiologi og histologi som sannsynliggjør suboptimal vannkvalitet hos begge fiskegruppene. Tilstedeværelse av subletale konsentrasjoner av aluminium kan ikke forkastes som årsaksvariabel, selv om de foreliggende vannanalyser ikke kan bekrefte dette.Direktoratet for naturforvaltning (DN) Energiforsyningens Fellesorganisasjon (EnFo

Endring i aluminiumsgiftighet i en humus-fattig elv ved bruk av kjemiske tiltak. Forsøk med laksesmolt i Suldalslågen

Laksesmolt fra Suldalslågen ble eksponert til en blanding av surt og nøytralt vann (36:64) i 10 renner med kontinuerlig vanntilførsel. Oppholdstiden på vannet økte med økende avstand fra blandpunktet og fisk ble eksponert til vann med oppholdstider fra 1 til 100 minutter. Det gode vannet var manipulert forut for blanding ved tilsetning av ulike kjemikalier (Ca(OH)2, NaOH, SiO2:NaO eller CaC1). Omfattende fiskefysiologiske målinger viste klare sammenhenger mellom Al-konsentrasjonen i vannet, avsetning av Al på fiskegjellene, endringer i blodparametre og dødelighet. Effektene av aluminium avtok alltid med økende avstand fra blandingspunktet og med økende pH. Silikat avgiftet vannet raskere enn kalk, men kalktilsetning resulterte i raskere restituering av vevsskader forsøksfisken hadde før forsøksstart (som følge av surt driftsvann med Al i klekkeriet). Kalking av klarvannselver til et pH-nivå på 6.4 gir bedre og raskere avgifting og beskyttelse mot blandsoneeffekter enn det som oppnås med lavere pH-mål. pH-målet kan sannsynligvis reduseres dersom avgifting baseres på tilførsel av silikat istedenfor kalk