Effects of butter naturally enriched with conjugated linoleic acid and vaccenic acid on blood lipids and LDL particle size in growing pigs

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Cow milk is a natural source of the cis 9, trans 11 isomer of conjugated linoleic acid (c9,t11-CLA) and trans vaccenic acid (VA). These fatty acids may be considered as functional foods, and the concentration in milk can be increased by e.g. sunflower oil supplementation to the dairy cow feed.</p> <p>The objective of this study was to compare the effects of regular butter with a special butter naturally enriched in c9,t11-CLA and VA on plasma lipids in female growing pigs. The experimental period lasted for three weeks and the two diets provided daily either 5.0 g c9,t11-CLA plus 15.1 g VA or 1.3 g c9,t11-CLA plus 3.6 g VA.</p> <p>Results</p> <p>The serum concentrations of c9,t11-CLA, VA and alpha-linolenic acid were increased and myristic (14:0) and palmitic acid (16:0) were reduced in the pigs fed the CLA+VA-rich butter-diet compared to regular butter, but no differences in plasma concentrations of triacylglycerol, cholesterol, HDL-cholesterol, LDL-cholesterol, LDL particle size distribution or total cholesterol/HDL cholesterol were observed among the two dietary treatment groups.</p> <p>Conclusion</p> <p>Growing pigs fed diets containing butter naturally enriched in about 20 g c9,t11-CLA plus VA daily for three weeks, had increased serum concentrations of alpha-linolenic acid and decreased myristic and palmitic acid compared to pigs fed regular butter, implying a potential benefit of the CLA+VA butter on serum fatty acid composition. Butter enriched in CLA+VA does not appear to have significant effect on the plasma lipoprotein profile in pigs.</p

Elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena.Undersøkelser av vegetasjon, dyreplankton, bunndyr, fisk og fugl 35 år etter etablering

Museth, J., Sandlund, O. T., Brandrund, T. E., Johansen, S. W., Kjellberg, G., Løvik, J. E., Reitan, O., Taugbøl, T. & Aanes, K. J. 2006. Elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena. Undersøkelser av vegetasjon, dyreplankton, bunndyr, fisk og fugl 35 år etter etablering - NINA Rapport 168. 53 pp. Denne rapporten oppsummerer gjennomførte undersøkelser av vegetasjon, dyreplankton, bunndyr, fisk og fugl i elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena i perioden 2003-2005. Etableringen av elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena i 1971 har ført til store lokale endringer i både vann- og sumpvegetasjon, dyreplankton-, bunndyr-, fiske- og fuglesamfunnet. Fra en lokalitet med raskt strømmende vann, dominert av typiske elvelevende arter, har vi fått en grunn innsjø med mange arter som er typiske for slike lokaliteter. I enkelte henseende har denne lokale endringen også gitt regionale effekter. I Løpsjøen har det utviklet seg en rik flora av vannplanter, både i mengde og antall arter. Sumpvegetasjonen i magasinet er også artsrik, men mengdemessig spiller den en beskjeden rolle. I 2005 ble det registrert 27 arter vannplanter, inkludert 1 kransalge og 3 vannmoser i Løpsjøen og stilleflytende deler av Søndre Rena oppstrøms, noe som plasserer Løpsjøen blant våre mest artsrike ”innsjøer”. I selve magasinet dominerte langskuddsplanter som tusenblad og storvassoleie. På dypere vann i den øvre delen av Løpsjøen, var det også store bestander av den sjeldne arten nøkketjønnaks. Hjertetjønnaks, som er sjelden i denne delen av Norge, ble også registrert her. Vannvegetasjonen i Løpsjøen synes å være i balanse med substrat-, dybde- og strømningsforholdene. I et lengre tidsperspektiv kan imidlertid økende mengde organisk materiale i bunnsubstratet forandre vegetasjonen. Sumpvegetasjonen langs Løpsjøens bredder kan også betegnes som stabil, men er antakelig i langsom endring. Dyreplanktonet i Løpsjøen består av et lite, men vanlig forekommende antall arter av hoppekreps og vannlopper, og mange arter hjuldyr. Til sammen registrerte vi 10 arter hjuldyr (Rotifera), to arter calanoide og to arter cyclopoide hoppekreps (Copepoda) og åtte arter vannlopper (Cladocera). Artssammensetningen er typisk for næringsfattige og middels næringsrike innsjøer i denne delen av landet. Planktonfaunaen er preget av beiting fra fisk. Mange av krepsdyra tilhører arter som liker seg best i strandsonen. Noen av vannloppene (særlig daphnier) og de calanoide hoppekrepsene synes å ha problemer med å etablere reproduserende bestander i magasinet. Disse artene er antakelig kommet drivende med elva fra Storsjøen. Den totale biomassen av dyreplankton var liten og varierte mellom 0,5-15 mg tørrvekt per m³, med et gjennomsnitt på 4,5 mg/m³. Hjuldyrene utgjorde et stor del av dette, fra 25 til 85 % (i gjennomsnitt 38 %). Dette er en uvanlig stor andel, det vanlige er mellom 5-15 %. Den viktigste årsaken til den lave biomassen av dyreplankton er at oppholdstiden på vannet er kort slik at mange dyr blir spylt ut med vannet før de får formert seg. Calanoide hoppekreps utgjør ofte minst 1/4 av totalbiomassen i næringsfattige innsjøer. I Løpsjøen ble den calanoide hoppekrepsen Heterocope appendiculata bare påvist i form av unge larver (nauplier) i juni. Arten finnes i innsjøer oppstrøms, og de individene vi fant hadde sannsynligvis kommet med elvevannet til Løpsjøen. løpsjøen, åmot kommune, hedmark fylke, vannvegetasjon, sumpvegetasjon, bunndyr, dyreplankton, fiskesamfunn, fugl, elvemagasin, vassdragsreguleringer, lokale effekter, regionale effekter, aquatic vegetation, invertebrates, fish, birds, river reservoir, hydropower development, local impacts, regional impact